Redigerer Edvard V av England (avsnitt)

=== Tidlige år ===
Edvard ble født den 2. november 1470 i [[Westminster Abbey]]. Hans mor, [[Elizabeth Woodville]], hadde søkt beskyttelse der fra [[huset Lancaster]] som hadde avsatt hans far, kong [[Edvard IV av England|Edvard IV]] av [[huset York]].

Edvard ble gitt tittelen [[Prince of Wales|fyrste av Wales]] i juni 1471 som følge av at Edvard IV ble gjeninnsatt på tronen. I 1473 ble han etablert i [[Ludlow Castle]] i Welsh Marches, de walisiske grenseområder, som nominell president i de nyopprettede råd for Wales og Marches.

Prins Edvard ble plassert under oppsyn av dronningens bror, [[Anthony Woodville, 2. jarl Rivers]], som var en kjent lærd, og i et brev til Rivers dikterte Edvard IV presise betingelser for utdannelsen og oppfostringen av sin sønn og av administrasjonen av hans husholdning.<ref>Letter from Edward IV to Earl Rivers and the Bishop of Rochester (1473), i: [https://books.google.com/books?id=cks8AAAAIAAJ&printsec=frontcover&source=gbs_navlinks_s#v=onepage&q=&f=false ''Readings in English Social History''], Cambridge University Press, 1921, s. 205–208.</ref> Prinsen skulle «stå opp hver eneste morgen ved en passende tid i henhold til hans alder.» Hans daglige rutiner skulle begynne med morgenandakt (ottesang) og deretter [[Messe (katolsk)|messe]], som han skulle ha uforstyrret. Etter frokost skulle hans utdannelse begynne med «rettskaffen læring». Middag skulle serveres fra ti om morgenen og deretter skulle prinsen lese «edle fortellinger ... om dyd, ære, liv, visdom, og om behovet for andakt», men ikke av «noe som kunne bevege eller styre ham til laster». Kanskje oppmerksom på sine egne laster var kongen ivrig etter å trygge sønnens moral og instruerte Rivers til å sikre at ingen i prinsens husholdning hadde for vane å banne, bråke, baktale, gamble, hore eller bruke råskap i ord og tale. Etter ytterligere studier skulle prinsen om ettermiddagen være engasjert i sportslige aktiviteter passende for hans klasse fram til kveldsandakt. Kveldsmat ble servert fra fire og gardinene trukket igjen ved åtte. Som følge av disse instruksjonene skulle prinsens ledsagere sikre at han var «glad og munter mot sin seng». De skulle så vokte over ham mens han sov.

Kong Edvards flid synes å ha båret frukter ettersom den italienske besøkende [[Dominic Mancini]] rapporterte om den unge Edvard V:

: «I ord og gjerning har han vist mange bevis på sin utdannelse, av høflig framfor lærd oppnåelse langt utover hans alder: ... hans særlige kunnskap i litteratur ... gjorde det mulig for ham å samtale elegant, fullstendig forståelig, og deklamere meget presist fra ethvert verk enten det var poesi eller prosa som kom i hans hender, unntatt om det var fra mer vanskelige forfattere. Han hadde en slik verdighet i hele sin person, og hans ansikt viste slik sjarme at uansett hvor mye de måtte stirre, trettet han aldri øynene til tilskuerne.»<ref>Oversatt fra Dominic Mancini (1996): «The Usurpation of Richard III (1483)», i: Myers, A.R., red.: ''English Historical Documents 1327–1485'', Routledge, s. 330–333.</ref>

Som med flere av sine andre barn planla Edvard IV et prestisjetungt europeisk ekteskap for sin eldste sønn, og i 1480 ble det inngått en allianse med hertugen av Bretagne, [[Frans II av Bretagne|Frans II]], hvor prins Edvard ble forlovet med hertugens fire år gamle arving, [[Anna av Bretagne|Anne]]. Planen var at de to skulle bli gift når de ble myndige, at Bretagne skulle arves av det andre barnet som ble født, det første skulle bli fyrste av Wales. Disse planene svant sammen med Edvard V.