Redigerer Edvard Moser (avsnitt)

==Karriere==
Moser er utdannet psykolog ([[Candidatus/candidata psychologiae|cand.psychol.]]) ved [[Psykologisk institutt (UiO)|Psykologisk institutt]] ved [[Universitetet i Oslo]] i 1990 og har i tillegg studert matematikk og statistikk.<ref>{{Kilde www |url=http://www.fens.org/People/Past/Moser-Edvard-I/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-10-07 |arkiv-dato=2014-10-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141007163729/http://www.fens.org/People/Past/Moser-Edvard-I/ |url-status=død }}</ref> Han ble [[Den filosofiske doktorgrad (Danmark, Norge og Sverige)|dr.philos.]] innen fagområdet [[nevrofysiologi]] ved [[Det medisinske fakultet (UiO)|Det medisinske fakultet]] ved samme universitet i 1995; hans doktorgrad<ref>{{Kilde bok|tittel = Field potential changes in the dentate gyrus during spatial learning in the rat|etternavn = Moser|fornavn = Edvard I.|utgiver = Universitetet i Oslo|år = 1995|isbn = |utgivelsessted = Oslo|sider = |kapittel = |type = Avhandling for dr. philos-grad|dato = 9. desember 1995}}</ref> var veiledet av [[Per Andersen (hjerneforsker)|Per Andersen]]. I 1996 ble han [[førsteamanuensis]] i biologisk psykologi ved Institutt for psykologi ved NTNU og i 1998 professor i nevrovitenskap ved samme institutt. Han var også seksjonsleder for daværende Seksjon for biologisk psykologi ved Institutt for psykologi. Hans og ektefellen May-Britt Mosers forskergruppe ved instituttet ble gitt status som eget senter for fremragende forskning i 2002.<ref>{{ Kilde bok | dato = 2002-06-13 | tittel = Adresseavisen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_adresseavisen_null_null_20020613_236_132_1 | side = }}</ref>

Han har særlig bidratt innen studiet av [[hippocampus]], med særlig vekt på [[hukommelse]] og evne til romlig orientering. Han har vunnet en rekke internasjonale priser for forskningen. I 2005 fikk han og hans daværende ektefelle, som da jobbet på Senter for hukommelsesbiologi (CBM), et gjennombrudd i forskingen, da de påviste en hittil ukjent type nervecelle i hjernen kalt ''gittercelle''.<ref>Torkel Hafting, [[Marianne Fyhn]], Sturla Molden, May-Britt Moser, Edvard I. Moser  [http://cns-pc62.bu.edu/cn730/spring-2011/PDF/W8%20Hafting%20et%20al%20(2005).pdf Microstructure of a spatial map in the entorhinal cortex] {{Wayback|url=http://cns-pc62.bu.edu/cn730/spring-2011/PDF/W8%20Hafting%20et%20al%20(2005).pdf |date=20141009153954 }} 11.08.2005 doi:10.1038/nature03721</ref> Denne typen celler er viktig for stedsans og evne til å orientere oss i et landskap.<ref>morgenbladet.no [http://morgenbladet.no/2008/knekker_hjernens_koder Knekker hjernens koder] 21.11.2008</ref> Denne forskningen kan bidra til å forklare hvordan hukommelse skapes i hjernen og hvorfor minner om hendelser ofte gir assosiasjoner til rom, gater eller landskap som minnet er forbundet med.<ref name="nature2014">nature.com [http://www.nature.com/news/neuroscience-brains-of-norway-1.16079 Neuroscience: Brains of Norway] Nature News Feature 06.10.2014</ref>

I august 2018 offentliggjorde Moser og hans kolleger ved Kavli-instituttet at de har funnet noe som kan beskrives som tidssansen, et nettverk av hjerneceller som uttrykker tidssansen gjennom opplevelser og minner.<ref>{{Kilde avis|tittel=Moser kan ha funnet tidssansen|avis=universitetsavisa.no|url=https://www.universitetsavisa.no/forskning/2018/08/30/Moser-kan-ha-funnet-tidssansen-75277.ece|besøksdato=2018-08-30|etternavn=NTB|dato=2018-08-30|språk=nb-NO|arkiv-dato=2018-08-30|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180830174113/https://www.universitetsavisa.no/forskning/2018/08/30/Moser-kan-ha-funnet-tidssansen-75277.ece|url-status=død}}</ref> Forskningsresultatene er publisert i tidsskriftet ''Nature''.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Integrating time from experience in the lateral entorhinal cortex|publikasjon=Nature|doi=10.1038/s41586-018-0459-6|url=https://www.nature.com/articles/s41586-018-0459-6|dato=2018-08-29|fornavn=Albert|etternavn=Tsao|etternavn2=Sugar|fornavn2=Jørgen|etternavn3=Lu|fornavn3=Li|etternavn4=Wang|fornavn4=Cheng|etternavn5=Knierim|fornavn5=James J.|etternavn6=Moser|fornavn6=May-Britt|etternavn7=Moser|fornavn7=Edvard I.|språk=En|issn=0028-0836|besøksdato=2018-08-30}}</ref>
{{Sitat|Subjektiv tid, eller opplevd tid, er evnen til å si hva som skjedde fra start til slutt. Nervecellene registrerer tid som har gått i form av rekkefølgen til ulike hendelser, sier Moser |Edvard Moser<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=NTB|publikasjon=universitetsavisa.no|tittel=Moser kan ha funnet tidssansen|url=https://www.universitetsavisa.no/forskning/2018/08/30/Moser-kan-ha-funnet-tidssansen-75277.ece|dato=30. august 2018|besøksdato=2018-08-30|arkiv-dato=2018-08-30|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180830174113/https://www.universitetsavisa.no/forskning/2018/08/30/Moser-kan-ha-funnet-tidssansen-75277.ece|url-status=død}}</ref>}}