Redigerer Eadwig av England (avsnitt)

=== Feide med Dunstan ===
[[Fil:042a-Edwy dragged by Dunstan.png|thumb|left|Dunstan drar den unge kongen vekk fra kvinnen.]]
I henhold til en legende begynte feiden med Dunstan, da abbed av Glastonbury, på den dagen da Eadwig ble kronet som konge, femten år gammel, og av utseende en kjekk ung mann. Hans fjerne fetter, kronikøren [[Æthelweard (historiker)|Æthelweard]], kalte ham for ''eall-fæger'', [[angelsaksisk]] for det som ble feilaktig oversatt til [[Engelsk|moderne engelsk]] som ''All-Fair'', «rettferdig», men dens mening er «vakker», som i det norske ordet «fager».<ref>Campbell, Alistair, red. (1961): ''The Chronical of Æthelweard'', London, s. 55</ref><ref>Stenton, F.M. (1971): ''Anglo-saxon England'', 3. utg., Oxford, s. 364</ref>

Da han ikke møtte opp til et møte med adelen. Da Dunstan til sist fant den unge monarken eskorterte han en adelskvinne ved navn Æthelgifu og nektet å følge biskopens oppfordring med å bli med ham. Rasende over dette trakk Dunstan kongen tilbake med makt og tvang ham til å fornekte kvinnen som en skjøge. Senere innså Dunstan at han ikke hadde vunnet kongens vennskap og respekt og fant det best til å reise og søke trygghet bak murene av sitt kloster. Eadwig fulgte etter ham, egget av Æthelgifu, ble det sagt, og plyndret klosteret. Selv om Dunstan greide å flykte, søkte tilflukt utenfor England, og nektet å komme tilbake før etter at Eadwig var død.

Denne fortellingen vokste og ble mer vellystig ved hver gjentagelse. En variant var at han snek seg ut fra sin egen kroning for glede seg med to kvinner, en mor og hennes datter, og da Dunstan sammen med [[Cynesige av Lichfield|Cynesige]], biskop av Lichfield, fant ham var han uten krone. Begge kvinnene forsøkte å overtale den unge kongen til å gifte seg med dem. Dette ble uansett «den best husket scene i angelsaksisk historie.»<ref name="Stenton_365">Stenton, F.M. (1971): ''Anglo-saxon England'', 3. utg., Oxford, s. 365</ref>

Hvor mye sannheten det er i denne fortellingen er uklart. Den eldste utgaven opptrer i en helgenbiografi av Dunstan, skrevet rundt 40 år etter hendelsen.<ref>''Memorials of Saint Dunstan'', R.S., s. 32-34</ref> Faktisk giftet Eadwig seg med den yngste kvinnen, som het Ælfgifu, og som skal ha vært en fjern slektning av ham.<ref name="Cavendish"/> Moren, en relativ ung enke ved navn Æthelgifu, ble gjort ansvarlig for å ha fått Dunstan forvist. I ''Liber Vitae'' opptrer derimot Ælfgifu, som kongens hustru, på en liste over de mest «strålende kvinner, valgt dette stedet for Guds kjærlighet...»,<ref name="Stenton_366">Stenton, F.M. (1971): ''Anglo-saxon England'', 3. utg., Oxford, s. 366</ref> noe som stemmer dårlig med betegnelsen som «skjøge».

Dunstan var fra [[959]] og til sin død i [[988]] den mest sentrale figur i det engelske kirkepolitiske liv. Da han kom i konflikt med Eadwig var han en leder av menn som arbeidet for å etablere en reformert klosterorden i England. Ved fødsel var han knyttet til den kongelige familie; han hadde mottatt sitt kloster fra kong [[Edmund I av England|Edmund]] og hadde vært en nær venn av kong [[Edred av England|Edred]].<ref name="Stenton_365"/> I henhold til den engelsk historikeren [[Frank Stenton|F.M. Stenton]] er det usannsynlig at Eadwig på noe vis ble berørt av denne klosterbevegelsen, og ble isteden ofte representert som i opposisjon til den. Isteden ble det hans bror og etterfølger som ble den vesentlige faktor for dens framgang. I dette lyset kan man forstå den negative og antagelig ikke sannferdige framstillingen av Eadwig som har kommet i hovedsakelig i geistlige skrifter og helgenbiografier.<ref name="Stenton_365"/>

Den samtidige nedtegnelse i ''[[Den angelsaksiske krønike]]'' rapporterte Eadwigs tiltredelse og Dunstan som flyktet fra England, men kom ikke med noe forklaring på hvorfor Dunstan flyktet. Krøniken er ellers nær tom for oppslag i disse årene.<ref>Oman, Charles (1920): [https://books.google.no/books?id=buYQAwAAQBAJ&pg=PA538&lpg=PA538&dq=Eadwig+%2B+early+dead&source=bl&ots=Gt0bS6pf3M&sig=LG3xaF4pK2BxDyr5ETjeKQf8c_g&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwjmk_DvwpTMAhUOb5oKHRbRCN44ChDoAQgeMAM#v=onepage&q=Eadwig%20%2B%20early%20dead&f=false ''England Before the Norman Conquest''], s. 538</ref> Fortellingen om krangelen med Dunstan er også nedtegnet i den senere krøniken til [[John av Worcester]]. Således kan feiden mellom Eadwig og Dunstan enten basere seg på en virkelig hendelse om en politisk krangel om makten mellom en ung konge og en mektig geistlig autoritet som ønsket kontroll over kongen og siden spredte denne legenden for å sverte monarkens omdømme, eller historien er ren folkefortelling. Krøniken forteller at Odo protesterte mot kongens ekteskap ved at paret var «for beslektet», og det ble annullert av kirken. Ælfgifu kan ha vært søster av kronikøren [[Æthelweard (historiker)|Æthelweard]] som beskrev seg selv som «barnebarns barnebarn» av kong [[Æthelred av Wessex|Æthelred]]. Eadwig var sønn av kong [[Edmund I av England|Edmund]], sønnesønn av kong [[Edvard den eldre]], barnebarns sønn av [[Alfred den store]], og derfor barnebarn av nevø av kong Æthelred. Eadwig og Ælfgifu var derfor oldebarn av felles stamfar.