Redigerer E-post (avsnitt)

== Domener og aksess-protokoller ==
Roy Tomlinsons todelte format for e-postadresser lever i beste velgående over 50 år senere. Betydningen har imidlertid utviklet seg fra den opprinnelig veldig bokstavelige bruker@maskin – for eksempel petter@uiovax – til den langt mer generiske postkasse@domene. Begge sider av '@'-tegnet er symbolske navn (identifikatorer) som kan 'mappes' (oversettes) av digitale postkontorer (MTAer, Mail Transfer Agent) i leveransekjeden. For eksempel kan faktura@regnskap.firma.no ende opp som p.k.akkeussen@gmail.com, gjerne etter flere omskrivinger underveis. Introduksjonen av domene-baserte Internett-adresser ([[Domain Name System|DNS]],<ref>{{Kilde www|url=https://www.cloudns.net/blog/what-is-dns/|tittel=What is Domain Name System and what is the purpose of the DNS?|besøksdato=2023-01-30|dato=2022-08-28|språk=en-US|verk=ClouDNS Blog}}</ref> RFC 882, RFC 883) i 1983, i praktisk bruk fra 1986, forsterket denne frikoblingen. Denne dynamikken ble vesentlig for å håndtere mange av utfordringene e-post har møtt underveis. For eksempel kan e-post enkelt og usynlig for brukerne rutes via spam-kontroll og virus-sjekk. I nyere tid har dynamikken mellom e-post og DNS muliggjort viktige autentiserings-mekanismer som [[Sender Policy Framework|SPF]], [[DomainKeys Identified Mail|DKIM]] og [[DMARC]], som etter 2020 er blitt obligatoriske i deler av verden.  

E-post med gyldige avsender- og mottaker-adresser (som godkjennes av eventuelle kontroller underveis, se Spam nedenfor), leveres til slutt til én eller flere digitale postkasser. Før PC-alderen var dette en postkasse på brukerens hovedmaskin, noen ganger videresendt én eller flere ganger via bruker- eller system-innstillinger (engelsk 'forwarding'). Med personlige datamaskiner endret dette seg. Brukerne ønsket e-post på 'sin' maskin. Imidlertid var PCer i første omgang isolerte, med sporadisk og kortvarig Internett-tilgang via modem, senere [[ISDN]]. Eller de var koblet til lokale nettverk med kun sporadisk Internett-kobling. Utfordringen ble løst ved at brukerne fikk såkalte e-post kontoer, bruker-kontoer på Internett-tilkoblede maskiner som i mange tilfeller ikke hadde annen funksjon enn å motta e-post. For å 'tømme' (eller kopiere) meldinger fra denne kontoen til brukerens PC, ble POP, Post Office Protocol, introdusert i 1984. Året etter ble den utvidet til POP2 og til slutt [[POP3]] i 1988, siden oppdatert og utvidet en rekke ganger.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/41606325|tittel=Programmer's guide to Internet mail : SMTP, POP, IMAP, and LDAP|etternavn=Rhoton|fornavn=John|dato=2000|utgiver=Digital Press|isbn=1-55558-212-5|utgivelsessted=Boston|oclc=41606325}}</ref> 

Ved årtusenskiftet var brukerne blitt mer mobile, benyttet flere klienter hver dag og bindingen mellom PC (eller annen bruker-klient) og e-post ble upraktisk. Samtidig var sporadiske forbindelser i ferd med å bli borte, til fordel for alltid-på-nett. Det ble hensiktsmessig å flytte ikke bare postkassen, men arkiver og annet relatert til e-post, tilbake til én [[server]], en enkel alt-på-ett-sted tankegang som ble forsterket med [[Cloud computing|Cloud]]-utviklingen fra 2008. [[IMAP]]-protokollen, som startet sitt liv i 1991, sto klar til å ta denne oppgaven og ble tilpasset sin nye rolle med RFC 3501 i 2003. IMAP er oppdatert en rekke ganger siden, blant annet med sikkerhets-, autentiserings- og krypterings-mekanismer og er dominant som aksess-protokoll for e-post i 2023. Den støttes av alle moderne epost-klienter.<ref>{{Kilde www|url=https://bestipfinder.com/blog/everything-you-need-to-know-about-imap-history-and-working|tittel=EVERYTHING YOU NEED TO KNOW ABOUT IMAP: HISTORY AND WORKING|besøksdato=2023-01-30|verk=bestipfinder}}</ref>