Redigerer Dypbergart (avsnitt)

== Karakteristikk ==
[[Fil:NotchPeakDike.JPG|miniatyr|En intrusion (rosa Notch Peak [[Monzonitt|monzonite]]), delvis som en gang, med svært metamorferte svart-hvitt-stripet berg nær Notch Peck, House Range, [[Utah]], USA]]

Intrusive bergarter er preget av store krystaller, og siden de enkelte [[krystall]]er er synlige, kalles bergarten ''fanerittiske''.<ref>{{Kilde bok|tittel=Petrology : igneous, sedimentary, and metamorphic.|etternavn=Blatt|fornavn=Harvey|etternavn2=Tracy|fornavn2=Robert J.|dato=1996|utgiver=W.H. Freeman|isbn=0716724383|utgave=2nd|utgivelsessted=New York}}</ref> Det er få indikasjoner på at det har vært strømninger i inntrengende bergarter da de ble dannet, siden deres tekstur og struktur for det meste har utviklet seg i de siste stadiene av kristalliseringen, da strømningene uansett ville ha opphørt.{{sfn|Philpotts|Ague|2009|p=48}} Mulige innkapslede gasser ved dannelsen kan ikke strømme gjennom de overliggende lagene, og de danner derfor hullrom, ofte foret med store, velformede krystaller. Disse er spesielt vanlige i granitt og deres tilstedeværelse omtales som ''miarolitisk'' tekstur.{{sfn|Blatt|Tracy|1996|p=44}} Fordi  krystallene er omtrent like store, sies intrusive bergarter å være ''ekvigranulære''.<ref name="auckland.ac.nz">rocks and minerals: [https://flexiblelearning.auckland.ac.nz/rocks_minerals/glossary.html#e Geology - rocks and minerals], accessdate: March 28, 2017.</ref>

Plutoniske bergarter er mindre sannsynlig enn vulkanske bergarter til å utvise en markant ''porfiritisk tekstur'', der den første generasjonen av store velformede krystaller er innlemmet i en finkornlig grunnmasse. Mineralene i hver har dannet seg i en bestemt rekkefølge, og hver har hatt en krystalliseringsperiode som kan være svært forskjellig eller kan ha overlappet perioden for dannelse av noen av de andre ingrediensene. Tidligere krystaller oppsto på en tid da de fleste av steinen fortsatt var flytende og er mer eller mindre perfekte. Senere krystaller er mindre regelmessige i form fordi de ble tvunget til å oppta de mellomrommene som ble igjen mellom de allerede dannede krystaller. Det første tilfellet sies å være idiomorf (eller automorf), i det siste er xenomorf.

Det er også mange andre egenskaper som skiller plutonisk fra vulkansk stein. For eksempel er alkali-feltspat i plutoniske bergarter typisk ortoklase, mens polymorfen med høyere temperatur, sanidin, er mer vanlig i vulkansk bergart. Det samme gjelder for nepheline-varianter. Leucit er vanlig i lava, men svært sjelden i plutonske steiner. [[Muskovitt]] er begrenset til inntrengelser. Disse forskjellene kommer av påvirkningen fra de fysiske forholdene da kristalliseringen fant sted.<ref name=EB1911>{{EB1911|wstitle=Petrology |volume=21 |page=327 |inline=1 |first=John Smith |last=Flett}}</ref>

''Hypabyssal'' bergart har strukturer mellom de ekstrusive og plutoniske. De er svært ofte porphyritiske, glasskinnede og noen ganger til og med vesikulære. Faktisk er mange av dem [[Petrologi|petrologisk]] ikke skillelige fra lava med lignende sammensetning.<ref name=EB1911/>{{sfn|Philpotts|Ague|2009|p=139}}