Redigerer
Dvergålegras
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Rødlistevurdering == Generasjonstida er satt til 10 år, dvs. en vurderingsperiode på 30 år. Arten er strengt knyttet til grunt brakkvatn med finkornet bunn, ofte leirholdige bukter som er beskyttet mot grov sjø. Flere lokaliteter er i poller. Den norske utbredelsen er to-delt, med opprinnelig om lag jamnstore forekomstgrupper i og nær Oslofjorden i [[Østfold]], [[Akershus]] og [[Vestfold]] og på Sørvestlandet fra [[Jæren]] til [[Hardanger]], med funn i følgende kommuner (de i parentes uten gjenfunn fra og med 1980): [[Sarpsborg]], [[Råde]] (og [[Moss]]), ([[Asker]]), [[Sande (Vestfold)|Sande]], [[Re]], [[Tønsberg]], [[Sandefjord]] og [[Larvik]]; [[Sola]] og [[Tysvær]], [[Etne]], ([[Bømlo]],) [[Stord]], [[Tysnes]], ([[Kvinnherad]]) og [[Kvam]]. Den er tidligere dokumentert fra 23 lokaliteter, og arten er intakt på 13 av disse (Lundberg 2013). Av de 10 utgåtte lokalitetene er det knyttet usikkerhet til fire (Lundberg 2013). Det kjente forekomstarealet i 2000 er 104 km2, antatt 80-120 km2, beregnet 92 km2. Påvirkningsfaktorer som truer arten, er bl.a. eutrofiering, nedbygging (vei og havner), utfylling og mudring, se Lundberg (2013) for diskusjon rundt dette. Dvergålegras finnes fortsatt på den store lokaliteten på Huglo (Stord) og i Kvam (Lundberg 2010, 2013). Dvergålegras er utbredt langs kystene av Vest-Europa, Middelhavet, Svartehavet, Det kaspiske hav, og Øst-Asia i Japan og Russisk Fjerne Østen. Dvergålegras vurderes i 2021 som sterkt truet (EN) på grunn av et begrenset forekomstareal i et kraftig fragmentert mønster med små og sårbare delpopulasjoner i et fragmentert habitat (brakkvassviker og -poller skilt av strekninger med høgere salinitet), og med antatt pågående tilbakegang i utbredelsesområde, forekomstareal, lokalitetsantall, habitatkvalitet, og sikkert også individantall. Artens naturtyper er utsatte for inngrep og utslipp. Det har imidlertid ikke vært noen dramatisk endring i utbredelsesmønsteret siden 1980; omtrent de samme delpopulasjonsgruppene var til stede i 2000 og 2010.<ref name="adb rano" />
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med artslenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon