Redigerer
Dunderland Iron Ore Company
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
===Bakgrunn=== {{Sitat|Få norske samfunn har gjennomgått så omfattende endringer på så kort tid som Mo og [[Nord-Rana]].| <ref name="Slottemo"/> }} Dette skrev [[historiker]]en [[Hilde Gunn Slottemo]] i 2007. Det som allerede var et industrisamfunn ble videreutviklet gjennom etableringen av Norsk jernverk i 1947. De mange arbeidsplassene demmet opp for en flyttestrøm fra [[Nord-Norge]] og [[Helgeland]], deriblant til [[Orkanger]] – som var alternativet for det jernverket som [[Stortinget]] var enige om å bygge. Men jernverket var bare en fortsettelse av Dunderland Iron Ore Company (DIOC) som ble etablert i 1902.<ref name="Slottemo"/> At områdene rundt Rana hadde rikdommer i fjellene var kjent allerede på 1600-tallet. Det ble forsøkt på gruvedrift etter [[sølv]] på Bertelberget{{#tag:ref|Smeden Bertel Olsen (1654-1701) var den første som fant sølvholdig [[blyglans]] i Mofjellet.|group="lower-alpha"|name="bertelberget"}} fra slutten av 1600-tallet og i [[Nasa sølvgruver]] fra 1635, og det ble også funnet rike forekomster av [[svovelkis]], [[kobberkis]], [[sinkblende]], jernmalm og sølvholdig [[blyglans]].<ref name="Yngvek"/> [[Fil:Pyrite - Huanzala mine, Huallanca, Bolognesi, Ancash, Peru.jpg|thumb|[[Svovelkis]] (pyritt) fra [[Peru]].{{byline|Foto: Ivar Ledius|29. januar 2021}}]] Da predikanten [[Hans Nielsen Hauge]] (1771–1824) var på sin reise i Rana i 1803, øynet han store økonomiske muligheter:<ref name="Yngvek"/> {{Sitat|I Nord-Ranen ble jeg også bekjendt med en jernmalmgrube og ikke langt derfra et beleiligt vannfall samt en betydelig skov på flere mils strekning. Her synes det meg med tiden være gjørligt at anlægge [[jernverk]].|<ref name="Yngvek"/>}}. Bergrettighetene til forekomstene i [[Rana]] og [[Dunderland]] var i 1799 ervervet av [[Mostadmark Jernverk]] i [[Malvik]]. I sin andre driftsperiode, fra 1753 til 1818, trengte verket mer malm til masovnene sine. Jernmalm ble da hentet fra andre steder enn nærmiljøet omkring [[Mostadmark]], deriblant Dunderlandsdalen. Rettighetene ble i 1873 utvidet til [[Ørtfjell]]et gjennom anvisninger fra [[Ole Tobias Olsen]] (1830–1924).<ref name="Yngvek"/> I 1860-årene [[muting|innmutet]] Christian August Knudtzon (1827–1903) fra [[Trondhjem]] en større del av feltene i Dunderlandsdalen. Men han klarte ikke å skaffe kapital til utnyttelse av jernmalmen.<ref name="Bergi"/> [[Fil:Nils Persson (1836-1916).jpg|thumb| Den svenske konsulen [[Nils Persson]] (1836–1916){{byline|Foto: Albin Hildebrand|1903}}]] Den svenske konsulen [[Nils Persson]] (1836–1916), som i 1887 grunnla [[Sulitjelma gruber]], og den norske ingeniøren Alfred Hasselbom (f. 1846) fikk rundt 1899 rettighetene til å anlegge [[jernbane]] og industri ved [[Ranfjorden]].<ref name="industrihistorie"/> I slutten av 1899 solgte de rettighetene til ''The Edison Ore Milling Syndicate'' (EOMS) for 182 000 [[britiske pund]]. Dette selskapet ble grunnlagt 22. juni 1898 i London, og hadde patenterte teknikker for utvinning av jern både i [[USA]] og [[Canada]].<ref name="industrihistorie"/> EOMS videresolgte rettighetene til å benytte Edisons prosess til SCC (se nedenfor) for £ 705.000. SCC solgte så rettighetene til DIOC for £ 1.200.000. I tillegg betalte DIOC £800.000 til SCC for arbeid, maskiner og annet. Dette ble til sammen £ 2.000.000 som tilsvarte aksjekapitalen i DIOC.<ref name="industrihistorie"/> I 1901 solgte Nils Persson Gullsmedvika og alle malmrettighetene i [[Mo herred]] og i [[Hemnes]] til EOMS.<ref name="Nordland"/> Etter to år med forsøk i [[Newark]] i [[New Jersey]] ble Dunderland Iron Ore Company (DIOC) dannet i Fitzalan House i Arundel Street i London den 15. april 1902.{{#tag:ref| Når det gjelder datoen for grunnleggelsen skriver DIOC selv mai 1902 i et skrift fra 1904, men i Jernverksarkivet er det funnet en kontrakt mellom DIOC og SSC som er datert 15. april 1902 (P3.1.10-7)<ref name="Berg16"/>|group="lower-alpha"|name="grunnleggelsen"}} Aksjekapitalen var 2 000 000 britiske pund. Målt i kapital var dette det største engelske selskapet for import av utenlandsk jernmalm.<ref name="Bergi"/><ref name="Flinn43"/> Selskapet skulle drive gruvedrift i Dunderlandsdalen i Nord-Rana (som ble en selvstendig kommune i 1923) på Helgeland i [[Nordland]] fylke. Selskapet hadde sikret seg enerett i [[Sverige]] og [[Norge]] til [[Thomas Edison]]s patent for magnetisk separasjon av jernmalm.<ref name="Bergi"/> Samtlige ni stiftere og direktører i DIOC var også aksjonærer i EOMS. Noen av dem var også aksjonærer i det nedenfor nevnte SCC. Alle eiendommer, rettigheter og lisenser ble overdratt fra EOMS til DIOC ved grunnleggelsen i 1902.<ref name="Berg16"/> DIOC engasjerte entreprenørselskapet ''Standard Construction Corporation Limited'' (SCC) til å bygge ut anlegg som var nødvendige. Det satte i gang utbygging av kaianlegg i Gullsmedvika, jernbane (fordi malmen befant seg 24 km unna havet), og anlegg for jernmalmutvinning, anrikning og [[brikett]]ering.<ref name="Bergi"/><ref name="Bergii"/> [[Fil:Rana komm.svg|thumb|Kommunevåpenet til [[Rana]]. Det grønne symboliserer skogene. Det gule symboliseter kommunens rikdom på mineraler.{{byline|Foto: Bilde fra caplex.no|25. januar 2010}}]] Våren/sommeren 1906 startet den første driftsperioden. Den første leveransen av jernmalmbriketter gikk til England med S/S Itune. Den 25. juli 1908 var aksjekapitalen borte, og selskapet la ned driften i første omgang. Dette skyldtes i stor grad problemer med å utvinne [[hematitt]] og [[fosfor]]holdig [[apatitt]] fra malmen. I tillegg var det store miljøproblemer knyttet til tørrseparering. På [[Storforshei]] stod støvføyken tett rundt anlegget.<ref name="Bergi"/><ref name="Bergii"/><ref name="industrihistorie"/> I årene fra 1902 til 1908 skapte DIOC aktivitet og arbeidsplasser i Dunderlandsdalen. I oktober 1902 var 1800 personer i sving på anleggsarbeidet. Innbyggertallet i Mo herred var 4 369 i 1900. I byen Mo i Rana var det 665 innbyggere. I drift var antall ansatte i 1906 omtrent 900.<ref name="Bergii"/><ref name="RB2021"/><ref name="Nordland"/> Utenlandske ingeniører og utenlandsk kapital engasjerte seg i et forholdsvis avsidesliggende norsk dalføre.<ref name="Bergii"/> <gallery> Fil:Chalcopyrite angleterre.jpg|[[Kobberkis]] fra [[Cornwall]] i [[England]] Fil:Sphalerite - Creede, Mineral County, Colorado, USA.jpg|[[Sinkblende]] fra Creede, [[Mineral County (Colorado)|Mineral County]], [[Colorado]], [[USA]]. Fil:Galena - Huallanca, Bologesi, Ancash, Peru.jpg|[[Blyglans]] fra [[Peru]] Fil:Apatite-(CaF)-181683.jpg|[[Apatitt]] fra [[Brasil]] </gallery>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon