Redigerer
Dundee
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historie == [[Fil:Dundee1693 JohnSlezer2.jpg|thumb|Dundee i 1693 av [[John Slezer]]]] Navnet Dundee er opprinnelig sammensatt av to deler: det vanlige [[keltiske språk|keltisk]]e stedsnavnelementet ''dun'', som betyr [[borg]] eller [[festning]]; og en andre del som ''kan'' stamme fra et keltisk element, beslektet med [[skotsk-gælisk]] ''dèagh'', som betyr «ild».<ref>Watson (1926), s. 220</ref> Området rundt Dundee har vært kontinuerlig bosatt siden [[steinalderen]] ([[Mesolitikum|mesolittisk tid]]. En [[kjøkkenmødding]] fra denne tiden ble avdekket under arbeid på havnen i [[1879]], og det ble avdekket [[flint]], trekull og en steinøks.<ref>Canmore ID 33477</ref><ref>Mathewson, A (1878–79): [https://web.archive.org/web/20090327154257/http://ads.ahds.ac.uk/catalogue/adsdata/PSAS_2002/pdf/vol_013/13_303_315.pdf «Notes on stone cists and an ancient kitchen midden near Dundee»] (PDF), ''Proceedings of the Society of Antiquaries of Scotland''. '''13''', s. 303–315. Arkivert fra [http://ads.ahds.ac.uk/catalogue/adsdata/PSAS_2002/pdf/vol_013/13_303_315.pdf originalen] den 27. mars 2009</ref> Det er også bevis på [[Piktere|piktisk]] bosetning som begynte i jernalderen, blant annet i form av [[piktiske steinmonumenter]]. Mens det er rikelige bevis og spor etter menneskelig besetning i [[oldtiden]], kom Dundees suksess og vekst som havneby uten tvil som et resultat av [[charter]] gitt av kong [[Vilhelm I av Skottland]], som ga Dundee til sin yngre bror, [[David av Skottland, jarl av Huntingdon|David]] (senere [[jarl av Huntingdon]]) på slutten av [[1100-tallet]].<ref>Barrow (2003), s. 266</ref> Byens situasjonen og dens fremme av jarl David som et handelssenter førte til en periode med velstand og vekst.<ref>Barrow (1990), s. 20–21; Turnock (1982), s. 23; Mackie (1836), s. 23–24</ref> Jarledømmet ble gitt videre til Davids etterkommere, blant dem var [[Johan Balliol]]. Byen ble en kongelig [[burgh]] ved Johans kroning som skotsk konge i 1292.<ref name="Barrow_24">Barrow (1990), s. 24</ref> Byen og dens festning ble okkupert av engelske styrker i flere år under [[Den skotske uavhengighetskrig|den første uavhengighetskrigen]], men ble gjenerobret av [[Robert Bruce]] tidlig i [[1312]].<ref>Barrow (1965), s. 272, 374</ref> De opprinnelige charterne som [[burgh]] gikk tapt under okkupasjonen og ble deretter fornyet av Bruce i 1327.<ref>Mackie (1836), s. 30–32, 207–208</ref> [[Fil:Adam Duncan, 1st Viscount Duncan by John Hoppner.jpg|thumb|Bysbarn av Dundee, admiral Adam Duncan]] Byen led betydelig under konflikten kjent som ''[[Rough Wooing]]'', «barske frieri», fra 1543 til 1550, da [[Henrik VIII av England]] i raseri angrep Skottland etter at forlovelsen mellom Skottlands dronning [[Maria Stuart]] og den engelske tronarvingen hadde blitt brutt av den skotske formynderregjeringen, og isteden fornyet sin allianse med [[katolsk]]e [[Frankrike]] mot det nå [[Protestantisme|protestantiske]] England.<ref>Bonner, Elizabeth A. (1997): «The Genesis of Henry VIII's 'Rough Wooing' of the Scots», ''Northern History'' '''33'''(1), s. 36–53.</ref> Den langvarige krigen bidro til gjøre store ødeleggelser på Skottland ved å anvende plyndring og ødeleggelser som bevist [[terror]]metode. Hovedstaden [[Edinburgh]] ble plyndret og Dundee ble okkuperte av styrkene til den engelske [[Andrew Dudley]] fra 1547. I 1548, da han ikke var i stand til å forsvare byen mot en framrykkende skotsk styrke, beordret Dudley at byen skulle brent ned til grunnen.<ref>McKean (2009), s. 9–10; Merriman (2000), s. 263, 292, 304, 360–361</ref> I 1645, under [[de tre kongerikenes krig]], ble Dundee igjen beleiret, denne gangen av rojalistiske [[James Graham, 1. marki av Montrose|markien av Montrose]].<ref>Lythe (1958), s. 27–28; Reid (1990), s. 97–99; Cowan (1995), s. 195–198; Cullen, Whatley & Young (2009), s. 61–63</ref> Byen ble til slutt ødelagt av parlamentariske styrker ledet av [[George Monck]] i 1651.<ref>Mackie (1836), s. 32–38; Lythe (1958), s. 28–30; Cullen, Whatley & Young (2009), s. 63–64</ref> Byen spilte en sentral rolle i etableringen av [[Jakobittene|den jakobittiske saken]] da [[John Graham, 1. vicomte av Dundee]], hevet fanen til [[Huset Stuart|Stuart]] på åsen [[Dundee Law]], sentralt beliggende i byen, i [[1689]].<ref>Lenman (1980), s. 30; Patrick (2009), s. 85–88</ref> Byen ble holdt av [[jakobittene]] i oppstanden 1715–16, og den 6. januar 1716 gjorde den jakobittiske tronpretendenten, [[James Francis Edward Stuart]] («den gamle pretendenten»), et offentlig inntog i byen. Mange i Skottland, også mange i Dundee, betraktet ham som den rettmessige kongen.<ref>Baynes, John Christopher Malcolm (1970): ''The Jacobite Rising of 1715'', Cassell; s. 166</ref> En kjent innbygger i Dundee var Adam Duncan, 1. vicomte Duncan av Camperdown, baron av Lundie (1731-1804). Han ble født i Dundee, fikk sin utdannelse der, og gikk deretter i [[Royal Navy]]. Han tjenestegjorde lojalt på ulike skip, steg i gradene til hans erfaring hadde gjort ham til [[admiral]]. Den 11. oktober 1797 beseiret han den nederlandske flåten utenfor Camperduin (som britene kaller Camperdown) nord for [[Haarlem]]. Slaget, den viktigste aksjonen mellom britiske og nederlandske styrker under de franske [[revolusjonskrigene]], resulterte i en fullstendig seier for britene, som erobret elleve nederlandske skip uten å miste noen av sine egne.<ref>[https://www.gladwellpatterson.com/post/the-battle-of-camperdown-11th-october-1797-a-closer-look «The Battle of Camperdown 11th October 1797 – A Closer Look»], ''Gladwell & Patterson''</ref> Seieren ble av britene sett på som en av de mest betydningsfulle sjøslag i historien, og fremmet Duncans berømmelse.<ref>Laughton, John Knox (1888): «Duncan, Adam», i: Stephen, Leslie: ''Dictionary of National Biography''. '''16'''. London: Smith, Elder & Co; s. 159–161</ref> [[Fil:Church_on_Nethergate_street.jpg|thumb|[[St. Andreaskatedralen (Dundee)|St. Andreaskatedralen]] i byen er bispesete til det katolske [[Dunkeld bispedømme]]]] Økonomien i middelalderens Dundee sentrerte seg om eksport av rå ull, men snudde seg til produksjon av ferdige tekstiler som en reaksjon på en lavkonjunktur på 1400-tallet.<ref>Whatley, Swinfen & Smith (1993), s. 28–30</ref> To lover vedtatt av regjeringen på midten av 1700-tallet hadde en dyp effekt på Dundees industrielle suksess: tekstilindustrien ble revolusjonert ved introduksjonen av store fire-etasjes fabrikker, delvis stimulert av av en lov i 1742 (''Bounty Act'') som ga et statlig finansiert tilskudd på osnaburglin, en generell betegnelse for grovt, glattvevet stoff, produsert for eksport<ref>Keller, Kenneth W. (juli 1990): [https://www.jstor.org/stable/4249165 «From the Rhineland to the Virginia Frontier: Flax Production as a Commercial Enterprise»], ''The Virginia Magazine of History and Biography'', '''98'''(3), s. 487-511</ref><ref>McKean, Swan & Archibald (2009), s. 274; Whatley (1992), s. 23; Checkland & Checkland (1989), s. 45; Durie (1979), s. 27, 52, 146–147</ref> Utvidelsen av [[hvalfangst]]industrien ble utløst av en andre, tilsvarende lov, introdusert i 1750 for å øke Storbritannias skipsfart og maritime kunnskaper.<ref>McKean, Swan & Archibald (2009), s. 275</ref> Dundee, og Skottland mer generelt, fikk en rask befolkningsøkning på slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet, med byens befolkning som økte fra 12 400 i 1751 til 30 500 i 1821.<ref name="Smout_240–248">Smout (1998), s. 240–248</ref> Utfasingen av lineksporten mellom 1825 og 1832 stimulert av etterspørselen etter billigere tekstiler, særskilt etter billigere, men også mer slitesterke og robuste stoffer.<ref>Durie (1979), s. 169</ref> Oppdagelsen av at de tørre fibrene av [[jute]] kunne smøres med [[hvalolje]] (som Dundee allerede hadde en overflod av, etter åpningen av gassverket) for å la den bli behandlet i mekaniserte møller, resulterte i tekstilproduksjonen i Dundee raskt konverterte fra lin til jute, som solgte til en fjerdedel av linprisen.<ref>Turnock (1982), s. 60, 122; Watson (1990), s. 14; Watson (2004), s. 94</ref> Avbrudd i importen av [[Preussen|prøyssisk]] lin under [[Krimkrigen]] (1853–1856) og av [[USA|amerikansk]] [[bomull]] under [[den amerikanske borgerkrigen]] (1861–1865) resulterte i en periode med oppblåst velstand for Dundee og juteindustrien dominerte Dundee gjennom siste halvdel av 1800-tallet.<ref>Lenman, Lythe & Gauldie (1969), s. 23–24; Stewart (1998), s. 1; Checkland & Checkland (1989), s. 48</ref> Immigrasjon, særlig av irske arbeidere, i store mengder førte til akselerert urban ekspansjon, og på høyden av industriens suksess hadde Dundee 62 jutefabrikker, og sysselsatte rundt 50 000 arbeidere.<ref>Swift & Gilley (1989), s. 117–118; Dundee Heritage Trust (1998), s. 1–3</ref> Cox Brothers, som eide det enorme jutefabrikken Camperdown Works i Lochee, var en av de største juteprodusentene i Europa og sysselsatte mer enn 5000 arbeidere.<ref>[https://web.archive.org/web/20160206030933/http://arccat.dundee.ac.uk/dserve.exe?&dsqIni=Dserve.ini&dsqApp=Archive&dsqCmd=show.tcl&dsqDb=Catalog&dsqPos=2&dsqSearch=((text)=%27cox%20brothers%27) «MS 6 Cox Brothers Ltd, Jute Spinners and Manufacturers, and Cox Family Papers»], ''Archive Services Online Catalogue''. University of Dundee. Arkivert fra [http://arccat.dundee.ac.uk/dserve.exe?&dsqIni=Dserve.ini&dsqApp=Archive&dsqCmd=show.tcl&dsqDb=Catalog&dsqPos=2&dsqSearch=((text)=%27cox%20brothers%27) originalen] den 6. februar 2016</ref> Framveksten av tekstilindustrien førte med seg en utvidelse av tilstøtende industri, særlig innen hvalfangst-, maritime- og skipsbygging,[43] og omfattende utvikling av vannkantområdet startet i 1815 for å takle økt etterspørsel etter havnekapasitet.<ref>Jackson & Kinnear (1990), s. 16–22</ref> På det meste ble det bygget 200 skip per år der, blant dem [[Robert Falcon Scott]]s antarktiske forskningsfartøy [[RRS «Discovery»]]. Dette skipet er nå utstilt på Discovery Point i byen.<ref>Huntford (1986), s. 47</ref> En betydelig hvalfangstindustri var også basert i Dundee, som stort sett eksisterte for å forsyne jutefabrikkene med hvalolje. Hvalfangsten opphørte i 1912 og skipsbyggingen opphørte i 1981.<ref>[https://web.archive.org/web/20110610011136/http://www.historyshelf.org/secf/whale/08.php «Hunting the Whale: The Whale Ships»], ''HistoryShelf.org''. East Lothian Council. 2003. Arkivert fra [http://www.historyshelf.org/secf/whale/08.php originalen] den 10. juni 2011</ref> Mens byens økonomi var dominert av juteindustrien, ble den også etter hvert kjent for sine mindre industrier. Mest kjente blant disse var James Keiller's and Sons, etablert i 1795, som var banebrytende for kommersiell [[marmelade]]produksjon,<ref>Mathew (1998), s. 12</ref> og [[forlag]]et [[DC Thomson]], som ble grunnlagt i byen i 1905. Dundee ble sagt å være bygget på «de tre J’er»: Jute, Jam and Journalism, jute, syltetøy og journalistikk.<ref>[https://www.bbc.co.uk/history/scottishhistory/victorian/trails_victorian_dundee.shtml «Victorian Dundee: Jute, Jam & Journalism»], ''BBC''</ref> [[Fil:Catastrophe du pont sur le Tay - 1879 - Illustration.jpg|thumb|En samtidig fransk illustrasjon av jernbaneulykken]] [[Fil:1906 Dundee Fire postcard.jpg|thumb|Et håndkolerert postkort av brannen i 1906.]] Byen var også årsstedet for en av de verste jernbanekatastrofene i britisk historie, Tay Bridge-katastrofen.<ref>Martin, Tom: [http://taybridgedisaster.com «The Tay Bridge Disaster»], ''Taybridgedisaster.com''</ref> Den første jernbanebroen [[Tay Rail Bridge]] ble åpnet i 1878. Den kollapset rundt 18 måneder senere under en storm, da et passasjertog passerte over den, noe som resulterte i tap av 75 menneskeliv.<ref>Lewis (2004), s. 69</ref> Den mest ødeleggende brannen i byens historie kom i 1906, og etter sigende sendte «elver av brennende whisky» gjennom gaten.<ref>Brochtie, Alan; Herd, Jack (2002): ''Wheels Around Dundee''. Ayrshire: Stenlake Publishing. ISBN 978-1840332100; s. 36.</ref> Juteindustrien fikk tilbakegang tidlig på 1900-tallet, delvis på grunn av redusert etterspørsel etter juteprodukter og delvis på grunn av manglende evne til å konkurrere med den framvoksende tekstilindustrien i [[Kolkata|Calcutta]] (dagens Kolkata).<ref>Roul (2009), s. 103; Stewart (1998), s. 16–17; Stewart (2011), s. 37</ref> Dette førte til en arbeidsledighet som var langt over landsgjennomsnittet, og nådde en topp i mellomkrigstiden,<ref>Whatley (1990), s. 45; Devine, Lee & Peden (2005), s. 166</ref> men stor oppgang kom i etterkrigstiden, takket være ankomsten først av amerikanske enklere [[Ingeniørvitenskap|ingeniørselskaper]] som [[Timex Group|Timex]] og [[NCR Corporation|NCR]], og påfølgende utvidelse til [[mikroelektronikk]].<ref>Devine, Lee & Peden (2005), s. 169; Cortada (1993), s. 237; Knox & McKinlay (2011), s. 266</ref> En langsiktende og forpliktende plan med en investering på 1 milliard pund for å regenerere Dundee Waterfront, en 8 km lang kant mot havet, og forventes å vare i en 30-årsperiode mellom 2001 og 2031.<ref>[https://scottishcities.org.uk/invest/dundee/dundee-waterfront/ «Dundee: Waterfront»], ''Scottishcities.org.uk''</ref><ref>^ McKean (2011), s. 100</ref> Målet med prosjektet er å koble sentrum til vannkanten igjen; å forbedre fasiliteter for gående, syklister og busser; å erstatte eksisterende indre ringvei med et par øst/vest trekantede bulevarder; og å gi et nytt borgertorg og en fornyet jernbanestasjon og ankomstplass i vestkanten. Et nytt [[V&A Dundee]] (en gren av [[Victoria and Albert Museum]], åpnet 15. september 2018.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon