Redigerer Dublin (avsnitt)

== Historie ==
=== Eldste tid === 
[[Fil:Dublin800.png|thumb|Dublin-området ca. 800]]
[[Fil:Skuldelev II.jpg|thumb|[[Skuldelevskipene|Skudelev II]], et stort krigsskip fra [[vikingtiden]] som antagelig ble bygget i området rundt Dublin ca. 1042]]
Området rundt [[Dublinbukten]] har vært bebodd av mennesker siden [[forhistorisk tid]]; det ble avdekket fiskefeller ved utgravninger under byggingen av Dublin konferansesenteret som indikerer menneskelig bosetning så langt tilbake som 6000 år siden, mens ytterligere feller ble også oppdaget nærmere den gamle bosetningen i Dublin det sørlige kaiområdet nær St. James's Gate (den vestlige porten til byen) som også indikerer [[Mesolitikum|mesolittisk]] menneskelig aktivitet.<ref>Ryan, Danielle (19. juli 2013): [https://www.thejournal.ie/fish-basket-victoria-quay-diageo-site-997693-Jul2013/ «Archaeologists find ancient fish trap at Dublin quays site»], ''TheJournal.ie''</ref>

Den gresk-romerske geografen [[Klaudios Ptolemaios]] har i sine skriftet fra en gang rundt 140 e.Kr. henvisninger som muligens er de eldste skriftlige referanser til en bosetning i Dublin. Han kalte stedet for Eblana polis (gresk: Ἔβλανα πόλις).<ref name="Holder">Holder, Alfred (1896): [https://books.google.com/books?id=QWg9AAAAYAAJ&pg=PA1393 ''Alt-celtischer sprachschatz'']. Leipzig: B.G. Teubner. col.1393. [https://web.archive.org/web/20190107003125/https://books.google.com/books?id=QWg9AAAAYAAJ&pg=PA1393%20 Arkivert] fra original den 7. januar 2019</ref><ref>Darcy, R.; Flynn, William (mars 2008): «Ptolemy's map of Ireland: a modern decoding», ''Irish Geography'' '''41'''(1), s. 49–69</ref>

Dublin feiret sitt «offisielle» årtusen i [[1988]], noe som betyr at den irske regjeringen anerkjente [[988]] som året da byen ble etablert og at denne første bosetningen senere skulle bli byen Dublin.<ref name="Holder"/>

Det antas nå<ref>Clarke, Howard (1995): ''Medieval Dublin, the making of a metropolis''. Irish Academic Press. ISBN 978-0716524595; s. 44</ref> at den norrøne bosetningen rundt 841 ble først innledet av en kristen kirkelig bosetning kjent som ''Duibhlinn'', som ''Dyflin'' fikk sitt navn fra. Bevis som indikerer at også [[angelsaksere]] hadde en form for mindre bosetning i Dublin før vikingene ankom i 841, er funnet i en [[arkeologi]]sk utgraving i Temple Bar.<ref>[https://www.independent.ie/irish-news/pre-viking-dwelling-found-in-temple-bar-26161153.html «Pre-Viking dwelling found in Temple Bar»], ''Independent.ie'' 26. februar 1999</ref>

Fra 900- og 1000-tallet var det to bosetninger som senere ble til det moderne Dublin. Den påfølgende norrøne bosetningen sentrerte seg ved elven Poddle, en sideelv til [[Liffey]] i et område nå kjent som Wood Quay og hvor Dublin City Council, Dublins byråds bygninger står. Dubhlinn var et basseng på den laveste strekningen av Poddle, hvor skip pleide å fortøye. Dette bassenget ble endelig fylt opp på begynnelsen av 1700-tallet, ettersom byen vokste. Dubhlinn lå der Castle Garden nå ligger, overfor biblioteket [[Chester Beatty Library]] i Dublin Castle. Den legendariske fortellingen ''[[Táin Bó Cúailnge]]'' («Krøttertyveriet i Cooley'») fra antagelig [[tidlig middelalder]] refererer til ''Dublind rissa ratter Áth Cliath'', som betyr «Dublin, som kalles Ath Cliath».<ref> Sims‐Williams, Patrick (November 2010): [https://academic.oup.com/book/26821/chapter-abstract/195817267?redirectedFrom=fulltext 7 The Irish Geography of ''Branwen''], ''Irish Influence on Medieval Welsh Literature'', Oxford Academic, s. 188–207</ref>

=== Middelalderen ===
[[File:Dublin - Father Mathew Bridge - 110508 182542.jpg|thumb|Dublin-broen, offisielt Father Mathew Bridge]]
[[Fil:The Dubhlinn Gardens Dublin Castle 01.JPG|thumb|[[Dublin Castle]], med dets tårn fra 1200-tallet, var det befestede setet til den britiske myndigheten i Irland fram til 1922.]]
I 841 etablerte nordboerne en befestet base i Dublin.<ref>Roesdahl, Else (2016): ''The Vikings'', 3. utg., Penguin Books. ISBN 978-0-141-98476-6; s. 234</ref> De bygde en vinterbase som irlenderne kalte ''longphort'' (flertall ''longphuirt'') (befestet område for skipene), slik de også gjorde andre steder i Irland.<ref>Connolly S.J. (1998): ''The Oxford Companion to Irish History''. Oxford University Press; s. 580</ref> Byen vokste til et betydelig kommersielt senter under Olav Godfridsson (irsk: ''Amlaíb mac Gofraidh'') på midten til slutten av 900-tallet<ref>Winroth, Anders (2016): ''The Age of the Vikings''. Princeton University Press. ISBN 978-0-691-16929-3; s. 54</ref> og til tross for en rekke angrep fra de innfødte irene, forble den stort sett under norrøn kontroll fram til den normanniske invasjonen av Irland som ble satt i gang fra [[Wales]] i 1169.<ref name="Davies"> Davies, Norman (1999): ''The Isles: A History''. London: Macmillan. ISBN 978-0-333-76370-4; s. 1222</ref><ref> [https://www.dublincity.ie/sites/default/files/2020-11/dublin-city-parks-strategy-2019-2022-part-1.pdf Viking and Norman Dublin] (PDF). Dublin City Parks Strategy 2019 - 2022. ''Dublin City Council''</ref> Det var først etter [[Muirchertach Mac Lochlainn]]s død tidlig i [[1166]] at [[Ruaidrí Ua Conchobair]], kongen av [[Connacht]], fortsatte til Dublin og ble innsatt som konge av Irland uten motstand.

En del av byens tidlige økonomiske vekst var handel med slaver.<ref name="Dickson"/> Slavehandelen hadde eksistert et par århundrer før nordboerne kom ved at irske pirater herjet landområdene rundt [[Irskesjøen]], og eksempelvis kom Irlands senere helgen [[Patrick av Irland|Patrick]] først til Irland som slave på 400-tallet.<ref>[https://www.katolsk.no/biografier/historisk/patrick «Den hellige Patrick av Irland (~389-461)»], ''Katolsk.no''</ref> De norrøne vikingene overtok den eksisterende slavehandelen i Irland og Dublin nådde sitt høydepunkt på 900- og 1000-tallet.<ref>Holm, Poul (1989): «The Slave Trade of Dublin, Ninth To Twelfth Centuries», ''Peritia''. Journal of the Medieval Academy of Ireland; s. x.</ref> Slaver kom fra fanger fra angrep og kidnappinger, som tok menn, kvinner og barn, noe som ga inntekter og økonomisk vekst. Ofrene kom blant annet fra Irland selv, men også fra [[Wales]], [[England]], [[Normandie]] og videre.<ref name="Dickson"/> De norrøne brakte Irland inn i sitt omfattende system for internasjonal handel, i tillegg til å popularisere en sølvbasert økonomi med lokal handel. De var norrøne nordboere i Irland som innførte en pengebasert økonomi med den første myntpregingen i 997. En av kongene av Dublin, [[Sigtrygg Silkeskjegg]], preget egne mynter.<ref>[https://www.visitdublin.com/guides/dublin-viking-history «A Viking journey through Dublin»], ''Visit Dublin''</ref>

Kongen av [[Leinster]], [[Diarmait Mac Murchada]], etter at han ble sendt i eksil av [[Ruaidrí Ua Conchobair|Ruaidhrí]], fikk hjelp av den anglo-normanniske [[Richard de Clare, 2. jarl av Pembroke]] (kalt «Strongbow»), til å erobre Dublin. Etter Mac Murroughs død erklærte Strongbow seg som konge av Leinster etter å ha fått kontroll over byen. Som svar på Strongbows vellykkede invasjon, bekreftet kong [[Henrik II av England]] sin fullstendige herredømme ved å sette i gang en større invasjon i [[1171]] og utropte seg til Lord av Irland.<ref name="Brief">[https://www.dublin.info/history/ A Brief History of Dublin, Ireland], ''Dublin.info''</ref> På denne tiden ble grevskapet for byen Dublin (''county of the City of Dublin'') etablert sammen med visse friheter ved siden av selve byen. Dette fortsatte fram til 1840 da baroniet Dublin City ble skilt ut fra baroniet Dublin. Siden 2001 har begge baroniene blitt endret til byen Dublin (''City of Dublin'').

[[Dublin Castle]], anlagt som en [[festning]], senere ombygd til et [[slott]], som ble sentrum for anglo-normannisk makt i Irland. Den ble opprettet i 1204 som et stort defensivt arbeid etter ordre fra kong [[Johan av England]].<ref> [https://en.wikisource.org/wiki/Dictionary_of_National_Biography,_1885-1900/Fitzhenry,_Meiler Fitzhenry, Meiler], ''Dictionary of National Biography''. London: Smith, Elder & Co. 1885–1900.</ref> Etter utnevnelsen av den første borgermester (''Lord Mayor'') av Dublin i 1229, utvidet og vokste byen seg og hadde en befolkning på rundt 8000 ved slutten av 1200-tallet. Dublin blomstret som et handelssenter, til tross for et forsøk fra kong [[Robert I av Skottland|Robert Bruce av Skottland]] og hans bror [[Edward Bruce]] på å erobre byen i 1317.<ref name="Brief"/> Den forble en relativt liten middelalderby med forsvarsmurer på 1300-tallet og var under konstant trussel fra de omkringliggende innfødte irske klanene. I 1348 tok [[svartedauden]], en dødelig pest som hadde herjet Europa, tak i Dublin og drepte tusenvis i løpet av det følgende tiåret.<ref>Igoe, Brian (2009): ''The Story of Ireland'', CreateSpace, s. 49.</ref><ref>Byrne, Joseph Patrick (2004): [https://books.google.no/books?id=yw3HmjRvVQMC&pg=PA58&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false ''The Black Death''], Greenwood Publishing, ISBN 0-313-32492-1; s. 58.</ref>

Dublin var hjertet av området kjent som [[The Pale]], en smal stripe av engelsk bosetning langs østkysten, under kontroll av den engelske kronen. Den engelske erobringen av Irland under [[huset Tudor]] på 1500-tallet skapte en ny æra for Dublin, med byen som fikk en fornyet framtreden som sentrum for administrativt styre i et Irland hvor engelsk kontroll og bosetting hadde blitt langt mer omfattende. Fast bestemt på å gjøre Dublin til en [[Protestantisme|protestantisk]] by, etablerte dronning [[Elizabeth I av England]] lærestedet [[Trinity College]] i [[1592]] som et utelukkende protestantisk universitet og beordret at de [[Den katolske kirke|katolske]] katedralene St. Patrick's og [[Christ Church Cathedral (Dublin)|Christ Church]] skulle konverteres til den protestantiske kirken. Det eldste kartet over byen Dublin stammer fra 1610, og var gjort av den engelske [[Kartografi|kartografen]] [[John Speed]].<ref>Maxwell (1997), s. 56-57.</ref>

Byen hadde en befolkning på 21 000 i 1640 før en ny pest i årene 1649–1651 utslettet nesten halvparten av innbyggerne. Imidlertid blomstret byen igjen like etter som et resultat av [[ull]]- og linhandelen med England, og nådde en befolkning på over 50 000 i 1700.<ref>Kilfeather, Siobhán Marie (2005): [https://books.google.no/books?id=gI8MYY6ASdcC&pg=PA34&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false ''Dublin: A Cultural History''], Oxford University Press US. ISBN 0-19-518201-4; s. 34–35</ref> I 1698 sysselsatte produksjonen av ull opptil 12 000 mennesker.<ref> Maxwell (1997), s. 252.</ref>

=== Tidlig moderne tid ===
[[Fil:Henrietta Street, Dublin D1.jpg|thumb|Henrietta Street, utviklet på 1720-tallet, er den eldste georgiske gaten i Dublin.]]

Ettersom byen fortsatte å blomstre i løpet av 1700-tallet, ble [[Georgiansk tid|georgiske]] Dublin for en kort periode den nest største byen i [[det britiske imperiet]] og den femte største byen i Europa, med en befolkning på over 130 000. Mens noen middelalderske gater og formgivning (blant annet områdene rundt gatene Temple Bar, Aungier Street, Capel Street og Thomas Street) ble mindre påvirket av bølgen av georgisk gjenoppbygging, stammer mye av Dublins arkitektur og utforming fra denne perioden.<ref> [http://www.dublincivictrust.ie/dublins-buildings «Dublin's Buildings»], ''Dublin Civic Trust''</ref><ref> [https://www.architectural-review.com/buildings/dublin-renaissance «Dublin Renaissance»], ''The Architectural Review''. 1993. Sitat: «[while] the impossibly bureaucratic sounding Wide Streets Commissioners [..] cut broad, ersatz boulevard swathes through the dense urban grain to create Parliament Street, Dame Street and Westmoreland Street [..] The minor streets of Temple Bar, originally little more than mean alleyways, have evolved over time.»</ref><ref> Maxwell (1997), s. 220.</ref>

Dublin vokste enda mer dramatisk i løpet av 1700-tallet, med byggingen av mange nye distrikter og bygninger, som Merrion Square, Parliament House og Royal Exchange (dagens [[Dublins rådhus]]). Wide Streets Commission ble opprettet i 1757 på forespørsel fra Dublin Corporation (det tidligere navn på bystyret og dens administrative organisasjon i Dublin) for å styre arkitektoniske standarder for utformingen av gater, broer og bygninger.<ref>Maxwell (1997), s. 58-59.</ref> I 1759 ble [[St. James’s Gate Brewery|Guinness-bryggeriet]] grunnlagt; og ville til slutt vokse til å bli det største [[bryggeri]]et i verden og den største arbeidsgiveren i Dublin.<ref>Griffith, Lisa Marie (2014): [https://books.google.com/books?id=b-tFDwAAQBAJ&q=guinness+%22largest+employer%22&pg=PT12 ''Stones of Dublin'']. Collins Press. ISBN 9781848898721. Sitat: «[Guinness] was Dublin's largest brewery in 1810, Ireland's largest in 1833, and the largest in the world by 1914. Guinness was also the city's largest employer»</ref><ref> [https://web.archive.org/web/20190107002606/https://www.irishtimes.com/business/st-james-s-gate-a-brief-history-1.1308346%20 «St James's Gate: a brief history»], ''The Irish Times''. 16. april 2004. Arkivert fra [https://www.irishtimes.com/business/st-james-s-gate-a-brief-history-1.1308346 originalen] den 7. januar 2019. Sitat: «[in] 1886 Guinness [was] officially the biggest brewery in the world with an annual production of 1.2 million barrels. [And, by] 1906 the workforce exceeds 3,200; some 10,000 are directly dependent on the brewery for their livelihood – one in thirty of Dublin's population»</ref> I løpet av 1700-tallet var lin ikke underlagt de samme handelsrestriksjonene med England som ull, og ble den viktigste irske eksporten. Over 1,5 millioner yards med lin ble eksportert fra Irland i 1710, og steg til nesten 19 millioner yards innen 1779.<ref>Maxwell (1997), s. 256.</ref>

=== Senmoderne og samtiden ===
[[Fil:General Post Office Dublin 20060803.jpg|thumb|[[General Post Office (Dublin)|Hovedpostkontoret]] i O'Connell Street var sentrum for [[påskeopprøret]] i 1916.]]
[[Fil:2009-09-27 Dublin Garden of Remembrance 054.JPG|thumb|right|Garden of Remembrance]]
Dublin led en periode med politisk og økonomisk tilbakegang i løpet av 1800-tallet etter [[Act of Union 1800|Unionsloven]] i 1800, hvor regjeringssetet ble overført til [[det britiske parlamentet]] i [[Palace of Westminster]] i London. Dublin spilte ingen stor rolle i [[den industrielle revolusjonen]], men forble sentrum for administrasjonen og et transportknutepunkt for det meste av øya. Irland hadde ingen vesentlige kilder til [[kull]], datidens viktigste drivstoff, og Dublin var ikke et senter for skipsproduksjon, den andre hoveddriveren for industriell utvikling i på de britiske øyer.<ref name="Davies"/> [[Belfast]] (i dagens Nord-Irland]]) utviklet seg raskere enn Dublin i denne perioden på en blanding av internasjonal handel, fabrikkbasert lintøyproduksjon og skipsbygging.<ref>Lyons, F.S.L. (1973): [[iarchive:irelandsincefami00lyon/page/880|''Ireland since the famine'']]. Suffolk: Collins / Fontana. ISBN 978-0-00-633200-8; [[iarchive:irelandsincefami00lyon/page/880|s. 880]].</ref> I 1814 var befolkningen i Dublin 175 319 innbyggere som regnet under Befolkningsloven (''Population Act''), noe som gjorde Dublins befolkning høyere enn alle andre byer i England utenom London.<ref>Maxwell (1997), s. 139.</ref>

[[Påskeopprøret]] i 1916, [[den irske uavhengighetskrigen]], og den påfølgende [[Den irske borgerkrig|irske borgerkrigen]] resulterte i en betydelig mengde fysisk ødeleggelser i sentrale Dublin. Regjeringen i [[den irske fristaten]] gjenoppbygde sentrum og fant nye lokaler for det nye parlamentet, [[Oireachtas]], i [[Teach Laighean|Leinster House]] (''Teach Laighean''). Siden begynnelsen av [[Normannere|normannisk]] styre på 1100-tallet har byen fungert som hovedstad i forskjellige geopolitiske enheter: [[Lord av Irland]] (1171–1541), [[kongeriket Irland]] (1541–1800), som en del av [[Det forente kongerike Storbritannia og Irland]] (1801–1922), og [[Den irske republikk]] (1919–1922). Etter [[Irlands deling]] (med et adskilt [[Nord-Irland]]) i 1922 ble Dublin hovedstaden i den irske fristaten (1922–1937) og er nå hovedstaden i republikken [[Irland]]. Et av minnesmerkene for å minnes denne tiden er [[Garden of Remembrance]], anlagt til minne om alle som falt i den irske uavhengighetskrig (1919–1922).<ref>[http://www.tourist-information-dublin.co.uk/garden-of-remembrance.htm Garden of Remembrance, Dublin] {{Wayback|url=http://www.tourist-information-dublin.co.uk/garden-of-remembrance.htm |date=20210510041803 }}, ''Tourist Information Dublin''</ref>

Dublin var også et offer for de nordirske problemene, selv om vold hovedsakelig skjedde i Nord-Irland i løpet av denne 30 år lange konflikten. En lojalistisk paramilitær gruppe, [[Ulster Volunteer Force]], bombet byen i løpet av denne tiden, særskilt i en grusomhet bombeattentatet i Dublin og Monaghan der 34 mennesker døde, hovedsakelig i sentrum av Dublin.<ref>Pallister, David (26. februar 2001): [https://www.theguardian.com/uk/2001/feb/26/northernireland.ireland «Quest for truth over Dublin bomb massacre»], ''The Guardian''</ref>

Store deler av det [[Georgiansk tid|georgianske]] Dublin ble revet eller vesentlig ombygd på midten av 1900-tallet under en boom i kontorbygg. Etter denne boomen bremset tempoet i byggingen i nedgangstidene på 1970- og 1980-tallet. Oppsamlet førte dette til en stor nedgang i antallet mennesker som bodde i sentrum av byen, og i 1985 hadde byen omtrent 150 dekar nedlagt land som var øremerket utvikling og 900 000 km2 med kontorlokaler.<ref>McDonald, Frank (1985): [''https://www.worldcat.org/oclc/60079186 ''The destruction of Dublin'']. Dublin: Gill and Macmillan. ISBN 0-7171-1386-8. OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/60079186 60079186]; s. 332''</ref>

Siden 1997 har landskapet i Dublin endret seg. Byen var i forkant av Irlands økonomiske ekspansjon under den perioden som har blitt kalt «[[den keltiske tiger]]», med privat sektor og statlig utvikling av boliger, transport og næringsliv. Etter en økonomisk nedgang under den store resesjonen har Dublin tatt seg opp igjen og har fra og med 2017 nær full sysselsetting,<ref> [https://issuu.com/256media/docs/dublineconomicmonitor_oct2017?e=16581915/54602478 «Dublin Economic Monitor»], (PDF) tidsskrift, utgave 11 – oktober 2017 </ref> men har et betydelig problem med boligtilbudet i både byen og omgivelsene.<ref>Kelly, Olivia (19. desember 2018): [https://www.irishtimes.com/news/environment/construction-of-homes-in-dublin-city-halves-1.3737361 Construction of homes in Dublin city halves], ''The Irish Times''. Sitat: «The number of homes under construction in Dublin city is down almost 50 per cent on last year, with a 20 per cent drop across the region as a whole, according to a new report from the Government's Dublin Housing Supply Task Force»</ref>