Redigerer Dualis (avsnitt)

== Språk med dualis ==

=== Norrønt ===
[[Norrønt (språk)|Norrønt/gammelnorsk]] hadde dualis i de personlige pronomenene.<ref>[[#refHaugen|Haugen, Odd Einar (1998)]], side 93</ref>

{| class="wikitable"
!Norrønt
|ek
|vit
|vér
|
|þú
|(þ)it
|(þ)ér
|-
!Moderne norsk bokmål
|jeg
|vi to
|vi tre eller flere
|
|du
|de to
|de tre eller flere
|}

En eksempelsetning på gammelnorrønt: 
*''Wit Hrafn''
Denne betyr rett oversatt ''vi to Hrafn'', og i betydningen ''Hrafn og jeg''.<ref name="Menninger1992">[[#refMenninger|Menninger, Karl (1992)]], side 13</ref>

Mange av flertallsformene i forskjellige norske dialekter i dag, har sitt opphav i norrøn dualis (ikke pluralis).<ref name="Haugen1998">[[#refHaugen|Haugen, Odd Einar (1998)]], side 94</ref> Eksempelvis: 
*1.person:
:''Okkr'' → ''okke, okkon, konn'' og liknende.<ref name="Haugen1998" />
*2.person:
:''ykkr'' → ''dykk, døkk, dokker, dikkan, dekkan'' og liknende<ref name="Haugen1998" />

=== Gammelengelsk ===
I [[gammelengelsk]] var det dualis kun i de personlige pronomenene. De finnes bare i 1.- og 2. person.<ref name="Diamond1970">[[#refDiamond|Diamond, Robert E. (1992)]], side 24</ref> Når pronomenet i dualis settes sammen med et verb, får verbet pluralisform.<ref name="Diamond1970" />

{| class="wikitable"
!
!colspan="3" align="center"|1.person
!colspan="3" align="center"|2.person
|-
!Kasus
!Entall/Singularis
!Totall/Dualis
!Flertall/Pluralis
!Entall/Singularis
!Totall/Dualis
!Flertall/Pluralis
|-
!Nominativ
|ič
|wit
|wé
|þu
|ʒit
|ʒé
|-
!Genitiv
|mín
|uncer
|úser/úre
|þín
|incer
|éower
|-
!Dativ
|mé
|unc
|ús
|þé
|inc
|éow
|-
!Akkusativ
|mé/méč
|unc
|ús/úsič
|þé/þeč
|inc
|éow/éowič
|}
 
I likhet med gammelnorrønt kan ''vi to'' settes foran et navn (X) og bety ''X og jeg''. Eksempelvis:

:{|cellpadding="2"
|-
|''Wit'' || ''Scilling'' || ''song'' || ''ahōfn''
|-
|We(two) || Scilling || song ||raised
|-
|Vi(to) || Scilling || sang || stemte i
|}

*''Wit Schilling song ahōfn'' – ''Scilling and I raised a song''<ref>[[#refHaspelmath|Haspelmath (2004)]], side 91</ref> (- ''Scilling og jeg stemte i en sang'')

=== Gotisk ===
I det nå utdødde germanske språket [[gotisk (språk)|gotisk]], var det bruk av dualis. "Vi" er "weis" på gotisk når det er snakk om tre eller flere personer. Hvis det bare er to, derimot, bruker man "wit". "Dere tar" heter "nimiþ" dersom det er snakk om tre eller flere. Hvis "dere" bare involverer to stykker, brukes derimot "nimats".<ref name="Wikander2006">[[#refWikander|Wikander, Ola (2006)]], side 171</ref> Med andre ord, hadde også gotisk bøying i dualis ikke bare i pronomen, men også i verb<ref name="Menninger1992" /><ref>[[#refKefer|Kefer, Michel og Auwera, Johan van der (1992)]], side 349</ref>

{| class="wikitable"
|''ik'' - jeg
|''wit'' - vi to
|''weis'' - vi (tre eller flere)
|-
|''þu'' - du
|''jut'' - dere to
|''jus'' - dere (tre eller flere)
|}

Dessuten ''ugkara'' - ''av oss begge'' og ''ugkis'' -''oss begge/ til oss begge''.<ref name="Menninger1992" />

{| class="wikitable"
|''(ik) baira'' - (jeg) bærer
|''(wit) bairos'' - (vi begge) bærer
|''(weis) bairam'' - (vi [tre eller flere]) bærer
|}

Det er også egne former i 2.person der verbet bøyes etter antallet.<ref name="Menninger1992" /> Som vist under<ref name="Wikander2006" />:
{| class="wikitable"
|''(jut) nimats'' - (dere to) tar
|''(jus) nimiþ'' - (dere [tre eller flere]) tar
|}

=== Sorbisk ===
[[Sorbisk]] er et vest-slavisk språk med dualisformer.<ref name="Corbett2000a" /> Se tabellen under for eksempler<ref name="Corbett2000a" />:<br />
{| class="wikitable"
!Entall/singularis
!Totall/dualis
!Flertall/pluralis
|-
|''ja'' - jeg
|''mój'' - vi to
|''my'' - vi
|-
|''ty'' - du
|''wój'' - dere to
|''wy'' - (alle) dere
|-
|''hród'' - palass, slott
|''hrodaj'' - to palasser/slott
|''hrody'' - (flere) palasser/slott
|-
|''dźěłam'' - (jeg) jobber
|''dźěłamoj'' - (vi to) jobber
|''dźěłamy'' - (vi) jobber
|}

=== Gammelirsk ===
På gammelirsk uttrykker dualisformen totall av ting eller vesener, enten tilfeldige par eller det som naturlig kommer i par<ref name="Stifter2006">[[#refStifter|Stifter, David (2006)]], side 25</ref>

:{|cellpadding="2"
|-
|Den tilfeldige dualisformen ||''di mnai'' /d'i µvai̯/("to kvinner")<ref name="Stifter2006" />
|-
|Den naturlige dualisformen ||''di ṡúil'' /d'i hūλ'/ ("to øyne")<ref name="Stifter2006" />
|}

Dualis brukes alltid i kombinasjon med tallordene ''daᴸ'', ''dáᴸ'' (med maskuline substantiv), ''daᴺ'', ''dáᴺ'' (med nøytrum-substantiver) og ''diᴸ'', ''díᴸ'' (med feminine substantiver).<ref name="Stifter2006" /> De av formene med kort vokal er yngre enn dem med lang vokal.<ref name="Stifter2006" />

Som nevnt ovenfor, brukes dualis etter ''dá, dí''. Dette betyr også at dualis brukes etter 12, 22, 32 osv.<ref name="Stifter2006d">[[#refStifter|Stifter, David (2006)]], side 116</ref> Singularis på sin side brukes etter ''óen-, oín'', og derfor etter 11, 21, 31 osv. Plurais brukes etter numrene 3-10 samt etter 13-19, 23-29, 33-39 osv.<ref name="Stifter2006d" />

Adjektiver, pronomener og verb har derimot mistet dualisformen og bruker pluralis i stedet<ref name="Stifter2006" />.<ref>[[#refPokorny|Pokorny, Julius (1914)]]: viser ingen bruk av dualis i noe annet enn i substantiver gjennom boka</ref>

Under følger substantivet ''cáera'' bøyd i alle tre grammatiske nummere samt de fem kasusene<ref name="Stifter2006a">[[#refStifter|Stifter, David (2006)]], side 36</ref>:

{| class="wikitable"
!colspan="4" align="center"|''cáera'' - "sau"
|-
!
!Entall/singularis
!Totall/dualis
!Flertall/pluralis
|-
!Nominativ
|cáeraᴸ
|diᴸ cháeraigᴸ
|cáeraig
|-
!Genitiv
|cáerach
|daᴸ cháerachᴸ
|cáerachᴺ
|-
!Preposisjonell<sup>1</sup>
|coᴺ cáeraigᴸ (cáera?)
|coᴺ ndibᴺ cáerchaib
|coᴺ cáerchaib
|-
!Akkusativ
|cáeraigᴺ
|diᴸ cháeraigᴸ
|cáerchaᴴ
|-
!Vokativ
|aᴸ cháeraᴸ
|aᴸ diᴸ cháeraigᴸ
|aᴸ cháerchaᴴ
|}
<small><sup>1</sup>Denne kalles ''dativ'' i all tradisjonell språkvitenskap. Ifølge Stifter (2006) er dette uheldig fordi den preposisjonelle kasusen er sammensatt av fire gamle kasuser: dativ, instrumentalis, ablativ og lokativ. Den dativiske funksjonen (funksjonen som indirekte objekt) er ikke fremtredende noen steder i gammelirsk<ref name="Stifter2006b">[[#refStifter|Stifter, David (2006)]], side 37-38</ref></small>

=== Samisk ===
I samisk brukes dualis-form av pronomener og verb.
Sørsamisk: 
Månnoeh - vi to. Dåtnoeh - dere to. Dah guaktah - de to (om det vises tilbake til to som allerede er snakket om, brukes "såtnoeh").
Disse bøyes ved f.eks. Monnese - til oss to. Dotnen - dere to har. For flere eksempler se [http://giellatekno.uit.no/oahpa/sma/gramm/pronomen.nob.html oahpa.no]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}