Redigerer Dronningberget (avsnitt)

==Parkens historie==
Kollen het opprinnelig Lindehaugen og inngikk i parkanlegget til [[Bygdøy kongsgård]] fra 1700-tallet. Lindeskogen var en viktig del av parken, som hadde preg av parkskog.  

Det har vært kanal mellom [[Bestumkilen]] (mellom vestsiden av Bygdøy og [[Skøyen]]) og [[Frognerkilen]] (mellom østsiden av Bygdøy og Skarpsno), siste gang avmerket på kart i 1816. Kanalen må ha gått langs nordenden av Dronningberget.

Parken fikk sitt navn etter [[Karl III Johan|Karl Johans]] dronning, [[Desideria av Sverige og Norge|Desideria]] (Desirée), da hun hadde hatt et langt opphold på Kongsgården i 1824. Parken var begynnelsen på den folkepark på Bygdøy som Karl Johan proklamerte i 1837, da han ved kjøp av grunn var blitt eier av hele kongsgården. I noen år fra 1938 var det et lite bevertningssted på Dronningberget.

[[Fil:Dronningberget3.JPG|thumb|right|Monumentet over Herman Wedel-Jarlsberg (november 2007){{byline|Helge Høifødt}}]]
Kong Karl Johan bestemte i 1840 at det skulle reises et monument over [[Herman Wedel-Jarlsberg|grev Herman Wedel Jarlsberg]], som døde samme år. [[Hans Michelsen]] begynte i 1841 arbeidet med bysten, som ble laget i sink på grunnlag av Wedel Jarlsbergs dødsmaske. Monumentet ble avduket i sydenden av parken av kong [[Oscar I]] i 1845. Ved sokkelen lå en sørgende riksløve. Smijernsstakittet rundt monumentet var tegnet den danske arkitekten [[Johan Henrik Nebelong|J.H. Nebelong]]. 

Midt på 1800-tallet har vegetasjonen vært ganske åpen, blant annet med utsikt fra den nordlige del av parken til Bestumkilen og Frognerkilen. 

[[Sæterhytten på Dronningberget|Sæterhytte]]n i skogområdet bak Wedel-statuen ble flyttet fra lystslottet [[Oscarshall]] på Bygdøy, der det opprinnelig kan ha vært oppført som badehus. Sæterhytten ble innviet i 1862, med tre kongelige Louiser til stede: Karl IVs dronning [[Louise av Sverige og Norge|Louise]], hennes mor [[Louise av Preussen (1808–1870)|Louise av Preussen]] og datteren prinsesse [[Lovisa av Sverige|Louise]] som ble mor til kong [[Haakon VII av Norge|Haakon VII]]. De tres monogrammer finnes i gavlen på Sæterhytten. Henrik Ibsen som deklamerte dikt han hadde skrevet for anledningen. Fra 1866 var hytten serveringssted, ofte i bruk ved fester og feiringer, også kongelige. Hytten ble utvidet i 1880. Ved Sæterhytten ble det bygget en musikkpaviljong som sto ferdig i 1890. Det ble drevet servering i hytten frem til 1960-tallet. De senere årene har en kunstner bodd i hytten.

Henrik Ibsen hadde også tidligere lest dikt på Dronningberget, under den sjampanjefrokost Kong Oscar holdt for det skandinaviske studentmøtet i 1851. 

Etter unionsoppløsningen i 1905 har Dronningberget ikke vært vedlikeholdt, og er tilgrodd før restaureringen i 2007 begynte.