Redigerer Drama (avsnitt)

=== Antikkens drama i Athen ===
[[Fil:Ny Carlsberg Glyptothek - Melpomene.jpg|thumb|[[Melpomene]], muse for tragedien, romersk statue fra mulig gresk original.]]
[[Vesten]]s dramatikk har sin opprinnelse i [[antikkens Hellas]].<ref>Brown (1998), s. 441; Cartledge (1997), ss. 3–5;, Goldhill (1997), s. 54; og Ley (2007), s. 206. Taxidou merker seg at «most scholars now call 'Greek' tragedy 'Athenian' tragedy, which is historically correct» (2004, s. 104). Brown skriver at antikkens greske drama var «essentially the creation of classical Athens: all the dramatists who were later regarded as classics were active at Athens in the 5th and 4th centuries BCE (the time of the Athenian democracy), and all the surviving plays date from this period» (1998, s. 441). «The dominant culture of Athens in the fifth century», Goldhill skriver at «can be said to have invented theatre» (1997, s. 54).</ref> Teaterkulturen i den greske bystaten [[Athen]] skapte tre dramasjangrer: [[tragedie]], [[komedie]], og [[satyrspill]]et. Deres opprinnelse har forblitt uklart og åpen for diskusjon blant historikere, men på 400-tallet f.Kr. var de blitt en del av institusjonen i de konkurranser som ble holdt i forbindelse med festivalfeiringene for fruktbarhetsguden [[Dionysos]].<ref>Brockett & Hildy (2003), s. 13–15 og Banham (1998), ss. 441–447.</ref> Navnene på mange greske dramatikere er kjent, ikke minst [[Thespis]] som er kreditert med nyvinningen av å innføre en [[skuespiller]] («hypokrites») som taler framfor å synge, og framstiller en karakter framfor å tale i kraft av sin egen person, samtidig som han samhandler med koret og dets leder («coryphaeus»), hvilket er den tradisjonelle delen av framføringen av en ikkedramatisk poesi ([[dityrambe]], [[lyrikk]] og [[epikk]]).<ref>Banham (1998), ss. 441–444.</ref> Imidlertid har kun en lite fraksjon av arbeidene til fem dramatikere blitt bevart til i dag. Det finnes et lite antall av fullstendige tekster av tragikerne [[Aiskhylos]], [[Sofokles]], og [[Evripides]], og komedieforfatterne [[Aristofanes]] og [[Menandros]].<ref>Teorien at stykket ''Promethevs i lenker'' ikke er skrevet av Aiskhylos vil føre dette antallet dramatikere hvis stykker har blitt bevart opp til seks.</ref> Aiskhylos' historiske tragedie ''Perserne'' er det eldste bevarte drama, skjønt da det vant førsteprisen ved konkurransen for den athenske byfesten Dionysia i 472 f.Kr. hadde han tross alt skrevet drama i mer enn 25 år.<ref>Banham (1998), s. 8 og Brockett & Hildy (2003), s. 15–16.</ref>

Konkurransen («agon») med tragedier kan ha begynt så tidlig som i 534 f.Kr. Offisielle nedtegnelser («didaskaliai») begynte i år 501 f.Kr. da satyrspill ble først introdusert.<ref>Brockett & Hildy (2003), s. 13, 15 og Banham (1998), s. 442.</ref> Tragiske dramatikere var krevet å presentere en [[tetralogi]] av stykker (selv om de individuelle stykket var ikke nødvendigvis knyttet samme med ved indre fortelling eller tema), som vanligvis besto at tre tragedier og et satyrspill (skjønt unntak ble gjort, som med Euripides' ''Alcestis'' i 438 f.Kr.). Komedier ble offisielt anerkjent med en pris i konkurransen fra 487 til 486 f.Kr. Fem komiske dramatikere konkurrerte ved Dionysia (men da dette var under [[Peloponneskrigen]] er det mulig at antallet var blitt redusert til tre), hver tilbød en enkelt komedie.<ref>Brockett & Hildy (2003), s. 18 og Banham (1998), s. 444–445.</ref> Antikkens greske komedie var tradisjonelt historisk fordelt mellom «gamle komedier» (400-tallet f.Kr.), «mellom komedier» (300-tallet f.Kr.) og «nye komedier» (slutten av 300-tallet og fram til 100-tallet f.Kr.).<ref>Banham (1998), s. 444–445.</ref>