Redigerer Drakon (avsnitt)

== Drakons lov ==
De muntlige lovene ble manipulert av [[aristokrati]]et, rike godseierfamilier, ved at de satt med makten i Athen<ref>[http://www.historyworld.net/wrldhis/plaintexthistories.asp?historyid=ac45 History of Athens], ''Historyworld''. Sitat: «Not only do the aristocratic families of Attica hold nearly all political power...»</ref> Drakon ble gitt oppgaven å formulere skriftlige lover. Lovene (gresk: θεσμοί, ''thesmoi'') som han iverksatte var den første skriftlige lovverk for [[polis]] [[Athen]]. For at ingen skulle være uvitende om dem ble de hengt opp på tavler av tre (ἄξονες, ''aksones'') hvor de ble bevart i minst to århundrer på pyramideformede søyler (κύρβεις, ''kyrbeis''). Tavlene ble kalt for ''aksones'', kanskje for de kunne bli dreid langs pyramidens akse for å bli lest fra alle sider.

Lovverket hadde flere betydelige nyvinninger.

* Framfor en muntlig lov kjent kun for en bestemt samfunnsklasse, vilkårlig utøvd og tolket, ble alle lover skrevet ned, således gjort kjent for alle borgere som kunne lese (og som kunne appellere til domstolen [[Areopagos]] ved urettvise).<ref>[[Aristoteles]]: [http://avalon.law.yale.edu/subject_menus/athemain.asp ''Athenian Constitution''], [http://avalon.law.yale.edu/ancient/athe5.asp Part 5, Section 41]. «Loven utformet under Drakon var det første lovverk som ble trukket opp.»</ref> 
* Lovene skilte mellom mord og ufrivillig drap.<ref>Gill, N.S.: [http://ancienthistory.about.com/cs/greecehellas1/a/cylonanddraco_3.htm «Draco Gave Laws to Athens»] {{Wayback|url=http://ancienthistory.about.com/cs/greecehellas1/a/cylonanddraco_3.htm |date=20140529225049 }}, ''About.com''. Sitat: «Another result of the codification of laws by Draco - and the only part that remained part of the legal code - was the introduction of the concept of 'intention to murder'.»</ref>

Lovene ble imidlertid særdeles harde og grelle. Eksempelvis, enhver som skyldte gjeld og hadde lavere status enn den som hadde lånt ut penger, ble tvunget inn i [[slaveri]].<ref>Silver, Morris (1995): [http://books.google.es/books?id=2GbgfLmCR-YC&pg=PA117 ''Economic Structures of Antiquity'']. Greenwood Publishing Group, ISBN 9780313293801. s. 117</ref> Straffen var mer formildende for den hadde gjeld til en i de lavere samfunnsklasser. Selv for mindre overtredelser var straffen døden, eksempelvis for å «stjele en [[hodekål|kålhode]]».<ref>Hirschel, J. David; Wakefield, William O. (1995): [http://books.google.es/books?id=RTOx0OMpEfYC&pg=PA160 ''Criminal Justice in England and the United States'']. Greenwood Publishing Group, ISBN 9780275941338. s.160</ref>

{{sitat|Og Drakon selv, sier de, ble spurt om hvorfor han ga dødsstraff for de fleste overtredelser, og han svarte at i hans mening var at i mindre alvorlige var det fortjent, og i de større kunne ingen tyngre straff bli funnet.|[[Plutark]]: ''Livet til Solon''<ref>Plutark: [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Plutarch/Lives/Solon*.html The Life of Solon], ''Loeb Classical Library''</ref>}}

Alle Drakons lover ble opphevet av [[Solon]] tidlig på 500-tallet f.Kr., unntatt loven om drap.<ref>Aristoteles: [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Aristot.+Ath.+Pol.+7.1 ''Athenian Constitution''], 7.1.</ref>