Redigerer Dragon Age: Origins (avsnitt)

== Handling ==
=== Setting ===
Som nevnt har BioWare beskrevet ''Dragon Age: Origins'' som et ''«mørkt, heroisk eventyr»'' fortalt på voksent vis med alvorspreget og moden tematikk.

Spillet er satt til kongeriket Ferelden, ett av flere land som utgjør det mytiske kontinentet Thedas. Spillet starter med en filmsekvens hvor detaljene om opprinnelsen til de demoniske skapningene kalt «darkspawn», som bor i Deep Roads, et underjordisk veinett bygd av dverger for lenge siden, langt under Thedas' overflate. Med noen hundre års mellomrom kommer darkspawn opp til overflaten i store masser, en invasjon kalt «the Blight». Da den første invasjonen fant sted, var Thedas avhengig av hjelp fra en legendarisk orden av krigere kjent som de Grå Vokterne (Grey Wardens), som nedkjempet invasjonen. ''Dragon Age: Origins'' begynner samme kveld som Thedas' femte invasjonen starter.

Spilleren begynner spillet ved å gjennom føre en av seks ulike opprinnelseshistorier, avhengig av hvilken rase og bakgrunn til figuren man lagde. Denne delen av spillet introduserer spilleren for spillmekanikken og den fiksjonelle verdenen. Hvilken rase og bakgrunn man velger avgjør også hvordan andre figurer reagerer på ens spillfigur gjennom hele spillet. For eksempel blir alver sett på som annenrangs borgere av mennesker, mens magikere behandles med mistro og frykt, mens adelsmenn behandles med respekt. Mens man utforsker Ferelden vil man få mulighet til å delta i flere sideoppdrag som går dypere inn i Dragon Age-mytologien, som gir bedre utstyr, og som gir erfaringspoeng. Potensielle følgesvenner med sine kampspesialiteter og bakgrunnshistorie vil også tilby seg å bli med på ferden.

=== Historie ===
I hver opprinnelseshistorie møter man på Duncan, en Grå Vokter som forsøker å finne rekrutter til ordenen. Ved slutten av hver opprinnelseshistorie blir spilleren valgt som en potensiell Grå Vokter, og forlater stedet med Duncan.

Spilleren og Duncan reiser til en festning kalt Ostagar sør i Ferelden for å møte Cailan, kongen av Ferelden, og Loghain, en storslått general og Cailans svigerfar. De tre lederne, Cailan, Loghain og Duncan, planlegger å nedkjempe darkspawn-trusselen ved Ostagar for invasjonsstyrkene sprer seg til hele Ferelden. Duncan kan ane påvirkning av en erkedemon, en guddommelig-aktig skapning i kroppen til en mektig drage som leder darkspawn, og at denne erkedemonen leder darkspawn-skapningene betyr at dette er den første virkelige invasjonen på over 400 år. Det er svært viktig at darkspawn-invasjonen stanses før den får momentum, for dette har skjedd før, og da ble Thedas lagt i ruiner.

Duncan innlemmer spilleren i ordenen gjennom et farlig rituale. Dette ritualet innebærer å drikke darkspawn-blod, og dette vil enten drepe vedkommende som drikker det, eller gjøre så vedkommende tilegner seg spesielle evner. Etter at spilleren overlever ritualet blir spilleren og Duncan med på et krigsråd hvor det blir bestemt at Cailans hær og de Grå Vokterne skal lokke darkspawn til å angripe. Spilleren og en annen Grå Vokter, Alistair, blir gitt i oppdrag å tenne et fyrtårn på toppen av festningen som signaliserer at Loghain og hans menn skal angripe hordens flanke. Etter å ha nedkjempet en stor mengde darkspawn som okkuperte fyrtårnet, fyrer spilleren opp signalet, og Alistair kommenterer at de sikkert er for sene. Når Loghain ser signalet, trekker han seg unna og tar med seg hæren sin. Uten Loghains forsterkning blir Duncan og kong Cailan drept av horden, Cailans hær blir massakrert, og darkspawn tar kontroll over Ostagar og hele den sørlige delen av Ferelden. Senere får man vite at de overlevende som ikke greide å flykte fra kampen om Ostagar ble tatt og fortært av darkspawn.

Spilleren og Alistair blir nesten drept ved Ostagar selv, men blir reddet av Flemeth, en svært dyktig heks bor dypt inne i en skog med sin datter, og magilærling, Morrigan. Spilleren, Alistair og Morrigan bestemmer seg for at de må samle sammen en egen hær for å kunne stanse invasjonen fra å knuse Ferelden og kanskje hele Thedas. Ved å bruke de Grå Vokternes traktater må spilleren reise rundt i Ferelden for å få hjelpen man har krav på fra daliske alver, dvergene fra Orzammar, the Circle of Magi og fra soldatene fra Redcliff som er lojale mot Arl Eamon. Dessverre har alle disse fraksjonene sine egne problemer å stri med, så spilleren må hjelpe dem før de kan hjelpe spilleren. Samtidig returnerer Loghain til Fereldens hovedstad Denerim for å informere Dronning Anora, hans datter, om Kong Cailans død. Loghain bruker de Grå Vokterne som [[syndebukk]]er ved å anklage dem for å ha forlatt kampen om Ostagar og dermed ha forrådt Ferelden. Han erklærer ordenen for lovløs og ettersøker de gjenlevende medlemmene. Dronning Anora arver sin avdøde manns autoritet, men Loghain erklærer seg raskt som hennes regent og får på den måten kontroll over kongeriket. Loghain viser seg raskt å være en brutal og tyrannisk diktator som er villig til å gjøre hva som helst for å opprettholde makten, og starter således en [[borgerkrig]] mellom ham selv og Fereldens adel, som nekter å underkaste seg hans autoritet. Begge parter kjemper seg inn i en usikker, fastlåst situasjon, og de eneste som tjener på situasjonen er darkspawn-styrkene som benytter sjansen til å kjempe seg lenger inn i Ferelden.

Etter at spilleren hjelper de ulike fraksjonene med sine problemer og får støtte fra dem, finner et møte mellom Fereldens adel sted. Der konfronterer spilleren Loghain og klarer å forene resten av adelen til å rette søkelyset mot darkspawn-trusselen fremfor en meningsløs borgerkrig. Spilleren for også velge om Loghain skal bli henrettet for sine forbrytelser, eller om han skal få leve. Hvis man velger å la ham leve, vil Alistair forlate gruppen i sinne og avsky, og Loghain vil gå gjennom ritualet for å bli en Grå Vokter og ta hans plass i gruppen. Loghain vil så vise virkelig og ektefølt anger for det han gjorde tidligere i spillet.

Spilleren lærer så at bare en Grå Vokter kan drepe erkedemonen. Når erkedemonen drepes vil demonisk essens frigjøres fra liket, og trekkes mot den Grå Vokteren som tok livet av erkedemonen, og Vokteren som drepte erkedemonen vil selv dø. Dersom den som dreper erkedemonen ''ikke'' er en Grå Vokter vil erkedemonens essens overleve og søke ly i nærmeste darkspawn, og monsteret vil så bli nærmest udødelig. Kvelden før den siste kampen foreslår Morrigan en måte å drepe erkedemonen på uten at den Grå Vokteren som dreper den selv blir drept. Hun mener at hvis spilleren lykkes i å befrukte henne gjennom samleie, vil darkspawn-blodet fra spilleren (som man fikk under ritualet for å bli en Grå Vokter) føres videre til fosteret, og når erkedemonen dør vil den demoniske essensen bli trukket mot det ufødte barnet i stedet for den Grå Vokteren som drepte erkedemonen. Dette vil føre til at barnet fødes som en halvgud, og hun ønsker så å oppdra barnet selv. Morrigan avslører så at dette var den opprinnelige grunnen for å bli med som en følgesvenn. Spilleren kan så akseptere hennes tilbud, overtale Alistair eller Loghain til å befrukte henne i stedet, eller avslå hennes forslag, og i så fall vil hun forlate gruppen. Dersom spilleren styrer en kvinnelig figur, kan hun kun velge mellom å overtale Alistair eller Loghain, eller å avslå tilbudet.

Dagen etter må spilleren og den nysamlede hæren kjempe seg gjennom Denerim, som nå er overfylt med darkspawn. Etter å ha kjempet seg forbi horder med darkspawn, starter en episk kamp mot erkedemonen på Denerims høyeste tårn, og helt til slutt kan spilleren velge om man vil gi det avsluttende slaget selv, eller la Alistair/Loghain gjøre det. Uansett hva man velger blir erkedemonen drept og resten av darkspawn-troppene trekker seg ut av Denerim, og dette utgjør slutten på den femte invasjonen. Dersom spilleren ikke hadde samleie med Morrigan vil den som drepte erkedemonen dø.

Spillets historie ender med en seremoni hvor spilleren og vedkommendes følgesvenner blir hyllet for å ha reddet kongeriket. Spillet presenterer så en [[epilog]] bestående av tekst og bilder som viser hvordan konsekvensene av spillerens valg påvirker Fereldens fremtid, og hvordan det har gått med følgesvennene i etterkant av hendelsene.