Redigerer Drøvtyggere (avsnitt)

== Biologi ==
[[Fil:Antilope Royale.JPG|miniatyr|venstre|[[Kongeantilope]] er én av verdens minste drøvtyggere og veier kun {{nowrap|1,5–3 kg}}.{{byline||''Neotragus pygmaeus''}}]]
[[Fil:Anatomi og fysiologi hos dyr - magen hos drøvtyggere.jpg|miniatyr|venstre|Drøvtyggere har en formage som består av [[vom (anatomi)|vom]] (rumen) og [[nettmage]] (reticulum), og en fordøyelsesmage som består av [[bladmage]] (omasum) og [[løypemage]] (abomasum). [[Dvergmoskusdyr]] mangler imidlertid bladmage.]]
[[Fil:Greenland-musk-ox hg.jpg|miniatyr|[[Moskusfe]] er verdens nordligst levende av våre drøvtyggere{{byline||''Ovibos moschatus''}}]]
[[Fil:Giraffa camelopardalis angolensis (courting).jpg|miniatyr|[[Sørlig savannesjiraff]] er en av verdens største drøvtyggere{{byline||''Giraffa camelopardalis angolensis''}}]]
Drøvtyggere er i all hovedsak mellomstore til kjempestore pattedyr (som [[sjiraffer]]), selv om noen arter også er ganske små (som [[kongeantilope]] og dvergmoskusdyr). De minste artene veier typisk så lite som {{nowrap|0,7–3 kg}}, mens de største kan veie opp mot {{nowrap|1 200–1 900 kg}}.<ref name="Owen-Smith (1988)"/> En fellesnevner er at disse dyrene er mer eller mindre hurtige og i mange tilfeller svært sprettende [[fluktdyr]], hvis strategi ved akutt fare er å flykte. De fleste artene bærer enten [[horn (anatomi)|horn]] eller [[gevir]] og har relativt kort [[hale]], selv om noen [[oksedyr]] (Bovinae) kan ha noe lengre haler og dvergmoskusdyr mangler hodepryd.<ref name="Hassanin & Douzery (2003)"/>

Artene i gruppen beiter på mange ulike sorter [[gress]], [[urt]]er, [[knopp (botanikk)|knopper]], [[skudd (botanikk)|skudd]], [[frukt]], [[nøtt]]er, friske [[blad]]er, tynne [[tre|greiner]] fra trær, [[bark]] og [[sopper]] med mer. Dette kostholdet har lav ernæringsgrad og inneholder lite [[protein]]er og [[fett]]. Størsteparten av næringsverdien finnes i [[celle]]veggene. Pattedyrene mangler [[enzym]]ene som naturlig bryter ned disse celleveggene, som blant annet består av [[cellulose]] og [[lignin]]. Imidlertid kan mange [[mikroorganisme]]r syntetisere cellulytiske enzymer, slik at dyra kan nyttegjøre seg næringen.

For å kunne utnytte næringen har drøvtyggere en avansert fordøyelseskanal med fire mager, som gjør at disse dyrene ikke trenger å tygge maten like grundig som andre herbivorer.<ref name="Zhou et al. (2019)"/> Den første av disse magene er vommen, der næringsgrunnlaget gjennomgår en [[gjæring]]sprosess. Den andre magen er nettmagen og den tredje bladmagen. Disse magene fungere nærmest som et filter, som tillater væske, mikroorganismer og [[fermentering|fermenterbare]] matpartikler å passere til den fjerde magen, løypemagen, som altså er den egentlige magen hos drøvtyggere. Større partikler filtreres vekk og føres tilbake til vommen, der de gjennomgår en ny gjæringsprosess. For å komplettere fermenteringsprosessen gulper drøvtyggere regelmessig opp maten og tygger den på nytt. Det er dette som kalles å tygge [[drøv]] eller å [[jorte]].

Nyfødte drøvtyggere lever utelukkende av [[morsmelk]]. Derfor er avkommets formage små og lite utviklet, mens den egentlige magen, løypemagen, er forholdsvis stor og godt utviklet alt ved fødselen. Melken avkommet drikker føres fra spiserøret og direkte til løypemagen via bollerenna, ei renne med kraftige sidevegger som går fra utgangen av spiserøret til åpningen av løypemagen. I løypemagen vil næring og antistoffer fra mora tas raskt opp i blodet til avkommet. Etter det første måltidet, vil avkommet i mange tilfeller finne en skjermet plass å legge seg for å [[trykke]] i opptil et døgn, før det igjen finner mora og får et nytt måltid. Etter noen dager vil avkommet begynne å spise plantevekster. Da vil bollerenna åpne seg og de to kamrene i formagen utvikle seg, slik at avkommet blir en egentlig drøvtygger. Hos storfe tar denne prosessen cirka to uker.<ref name="Bergslid (2011)"/>

I [[Norge]] er [[storfe]], [[sau]] og [[geit]] [[husdyr]] som hører til i denne gruppen. I tillegg finnes de naturlige artene [[elg]], [[rein]], [[hjort]] og [[rådyr]] her, samt de to introduserte artene [[dåhjort]] og [[moskusfe]], hvorav sistnevnte forresten er verdens nordligst levende drøvtygger.<ref name="Castelló (2016)"/>