Redigerer Douglas Mawson (avsnitt)

== Den australasiatiske antarktisekspedisjonen ==
{{Utdypende artikkel|Den australasiatiske antarktisekspedisjonen}}
Mawson takket nei til å være med på [[Robert Falcon Scott]]s sydpolekspedisjon i [[1910]]. Mawson valgte å lede sin egen ekspedisjon til Antarktis for å utforske [[King George V Land]] og [[Adélie Land]] i den delen av Antarktis som ligger rett sør for Australia, på denne tiden uutforskede områder. Målet med ekspedisjonen var å utforske landskapet samt å drive vitenskapelig arbeid, og man skulle også oppsøke det magnetiske polpunktet.

Ekspedisjonen brukte skipet «Aurora», under kommando av kaptein John King Davis og gikk i land på [[Cape Denison]] i [[Samveldebukten]] [[8. januar]] [[1912]]. En base ble etablert der. En annen base ble satt opp lengre vest på [[isbrem]]men av [[Queen Mary Land]]. Cape Denison viste seg å være et meget forblåst sted, med gjennomsnittlig vindhastighet på 80 km/t gjennom hele det året oppholdet varte. Det ble bygget en hytte på det steinete neset og ekspedisjonen overvintret i nærmest konstant snøstorm.

Ekspedisjonen ble delt opp i fem grupper fra hovedbasen og to fra den vestlige basen som hadde ulike oppgaver. Mawsons gruppe skulle gå østover og besto i tillegg til Mawson av [[Belgrave Edward Sutton Ninnis|Belgrave E. S. Ninnis]] og [[Xavier Mertz]]. Like før gruppen kom til enden av turen og skulle snu, falt Ninnis, sammen med flere hunder og en slede som inneholdt store deler av forsyningene, ned i en bresprekk og forsvant.

Mawson og Mertz snudde øyeblikkelig og satte kursen tilbake mot basen. Etter at de få hundene de hadde igjen døde av utmattelse bestemte de seg for å spise dem for å få næring. Dette skulle vise seg å være en skjebnesvanger feil. [[Lever]]en til hundene forgiftet mennene og de startet å hallusinere og kort tid senere døde Mertz. Mawson måtte da fortsette alene. Han halverte lengden på sleden ved hjelp av en lommesag for å spare vekt, men hadde fremdeles 160 kilometer igjen til basen og minimalt med mat.

En gang falt han gjennom et tynt snølag som lå over en bresprekk og ble reddet av at sleden satte seg fast øverst i sprekken og av at han fremdeles hang i selene. Da han endelig kom tilbake til basen så han at skipet var på vei ut av bukten. Davis hadde imidlertid etterlatt seks menn i tilfelle Mawsons gruppe skulle komme tilbake. Sammen med disse fullførte gruppen overvintring nummer to og ble hentet igjen i desember [[1913]].

Etter hjemkomsten skrev han boken ''The Home of the Blizzard'' (''Snøstormens hjem'', ikke oversatt) der han skildrer sine opplevelser. De ulike gruppene hadde utforsket store deler av kysten og beskrevet [[geologi]]en, [[biologi]]en og [[meteorologi]]en. Man hadde også nærmere fastslått hvor den magnetiske sydpolen var.