Redigerer Donnerfølget (avsnitt)

== Familiene ==
Våren 1846 hadde nesten fem hundre vogner reist vestover fra Independence.{{sfn|Rarick|2008|p=33}} Av de bakerste{{sfn|Rarick|2008|p=18}} var en gruppe på ni vogner med 32 medlemmer av familiene Reed og Donner, og deres ansatte. De reiste 12. mai.{{sfn|Rarick|2008|p=8}} [[George Donner]] var født i North Carolina, og hadde steg for steg flyttet vestover til Kentucky, Indiana og Illinois, med et årsopphold i Texas.{{sfn|Dixon|2011|p=32}} I 1846 var han rundt 60 år gammel, og bodde i nærheten av [[Springfield (Illinois)|Springfield]], Illinois. Sammen med ham var kona Thamsen (44 år), deres tre døtre Frances (6), Georgia (4) og Eliza (3) og Georges døtre fra et tidligere ekteskap: Elitha (14) og Leanna (12). Georges yngre bror Jacob (56) var også med, med kona Elizabeth (45), stesønnene Solomon Hook (14) og William Hook (12), og fem barn: George (9), Mary (7), Isaac (6), Lewis (4) og Samuel (1).{{sfn|Dixon|2011|p=20}} I tillegg reiste følgende oksekjørere sammen med dem: Hiram O. Miller (29), Samuel Shoemaker (25), Noah James (16), Charles Burger (30), John Denton (28) og Augustus Spitzer (30).{{sfn|Dixon|2011|p=22}}
[[Fil:JamesMargaretReed.jpg|alt=Fotografi av James F. og Margaret (Keyes) Reed, medlemmer av Donnerfølget. Margaret døde omkring 1862, og James i 1874. Originalfotoet finnes i Bancroftbiblioteket, University of California, Berkeley. Ukjent fotograf.|miniatyr|James og Margret Reed]]
James F. Reed (45) innvandret fra Irland som barn. Med seg på reisen vestover hadde han kona Margret (32), stedatteren Virginia (13), datteren Martha Jane («Patty», 8), sønnene James og Thomas (5 og 3) og Sarah Keyes, mor til Margret. Sarah Keyes hadde fremskreden [[Tuberkulose|tæring]] (tuberkulose),{{sfn|Johnson|1996|p=181}} og døde i leiren de kalte Alcove Springs. De gravla henne i nærheten, ved siden av veien, med en grå stein med innskriften «{{Lang|en|Mrs. Sarah Keyes, Died May 29, 1846; Aged 70}}» (norsk: «Fru Sarah Keyes, døde 29. mai 1846, 70 år gammel»).{{sfn|Johnson|1996|p=18–19}}{{sfn|Rarick|2008|p=22}} Reed håpte å legge bak seg økonomiske bekymringer, og at klimaet i California ville hjelpe Margret, som hadde hatt helseproblemer i lang tid.{{sfn|Dixon|2011|p=32}} Reedfamilien hadde ansatt tre personer til å kjøre oksespannene: Milford («Milt») Elliott (28), James Smith (25) og Walter Herron (25). Baylis Williams (24) ble med som altmuligmann, og søsteren hans, Eliza (25) ble med som kokke.{{sfn|Dixon|2011|p=21}}

Etter å ha reist i en uke slo Reed- og Donnerfamiliene seg sammen med en gruppe på 50 vogner som på papiret var under lederskap av William H. Russell.{{sfn|Rarick|2008|p=18}} 16. juni hadde de reist 720&nbsp;km (350 miles), og hadde igjen 320&nbsp;km (200 miles) før  [[Fort Laramie|Fort Laramie, Wyoming]]. De hadde blitt forsinket av regn og økende vannstand i en elv, men Tamsen Donner skrev til en venn i Springfield: «hvis jeg ikke opplever noe betydelig verre enn det jeg allerede har vært gjennom, må jeg si at det vanskeligste er å komme i gang» (original: «{{Lang|en|indeed, if I do not experience something far worse than I have yet done, I shall say the trouble is all in getting started}}»).{{sfn|Rarick|2008|p=30}}<ref group="note">Tamsen Donners brev ble utgitt i ''the Springfield Journal'' i 1846. (McGlashan, s. 24)</ref> Lenge etter mintes unge Virginia Reed at hun var «fullt ut lykkelig» (original: {{Lang|en|«perfectly happy»}}) på den første delen av reisen.{{sfn|Stewart|1988|p=26}}

Flere andre familier hang seg på vogntoget langs veien: Levinah Murphy (37), en enke fra Tennessee, var familieoverhode for en familie på tretten personer. De fem yngste barna hennes var John Landrum (16), Meriam («Mary», 14), Lemuel (12), William (10) og Simon (8). Levinahs to gifte døtre og familiene deres ble også med: Sarah Murphy Foster (19), mannen hennes William M. (30) og sønnen Jeremiah George (1); Harriet Murphy Pike (18), mannen hennes William M. (32) og døtrene deres: Naomi (3) og Catherine (1). William H. Eddy (28), vognmaker fra Illinois, reiste med kona Eleanor (25) og barna James (3) og Margaret (1). Breenfamilien bestod av Patrick Breen (51), gårdbruker fra Iowa, kona Margaret («Peggy», 40) og sju barn: John (14), Edward (13), Patrick, Jr. (9), Simon (8), James (5), Peter (3) og 11 måneder gamle Isabella. Naboen deres, den 40 år gamle ungkaren Patrick Dolan, reiste sammen med dem.{{sfn|Dixon|2011|p=19}} Den tyske innvandreren Lewis Keseberg (32), kona Elisabeth Philippine (22) ble også med i følget. De hadde med seg datteren Ada (2) og sønnen Lewis Jr., som hadde blitt født underveis.{{sfn|Dixon|2011|p=35}} To ungkarer ved navn Spitzer og Reinhardt reiste sammen med et annet tysk par, Wolfingerfamilien. Det ble sagt at Wolfinger'ne hadde mye penger. De hadde også med seg en innleid oksekjører: «Dutch Charley» Burger. En eldre mann kalt Hardkoop reiste sammen med dem. Luke Halloran, en ung mann med tæring, var ikke lengre i stand til å ri. Familiene han hadde reist med hadde ikke ressurser til å ta vare på ham lengre - men George Donner tok over ansvaret for ham ved Little Sandy River, og han satt på i vogna deres.{{sfn|Stewart|1988|p=21–22}}