Redigerer Domestisering (avsnitt)

== Domestisering av dyr ==
Domestisering og [[temming]] er ikke det samme, selv om domestiserte dyr benevnes ofte som [[tamdyr]]. Selv om en har funnet mange ulikheter på ville og domestiserte dyr har en ikke oppdaget at opprinnelige egenskaper har blitt borte på veien. I nesten alle tilfeller har ulikheten i adferd mellom vill og domestisert type vært kvantitative, og kan best forklares med endringer i responsterskelen (Price, 1999).

En regel som pleier å gå igjen innen domestisering av dyr er livslang tilstedeværelse av atferd som deres ville slektninger vokser fra i voksen alder. Også hjernens størrelse blir berørt, og domestiserte dyr vil etterhvert få mindre hjerner enn deres ville forfedre.

=== Domestiseringssyndromet ===
Da [[Charles Darwin]] arbeidet med [[evolusjonsteori]]en i sin tid, undret han seg på hvorfor [[husdyr]] hadde så mange fellestrekk, uavhengig av art og tam atferd. Som kjent får husdyr gjerne en annen farge, andre tegninger, annen ansiktsform, hengeører eller endringer i ørebrusken, mindre tenner, endret størrelse og/eller mindre hjerne med mer enn sine ville forfedre. Dette kalles gjerne ''domestiseringssyndromet'' blant forskere og har til nå vært svært vanskelig å forklare. Det har vært forsket på såvel enkelte endringer som alle. Nå mener noen forskere at de kan ha funnet løsningen på fenomenet. De hevder at så å si alle endringene kan spores tilbake til noen [[celle]]r i den tidlige utviklingen av et virveldyrfoster i livmoren, nemlig den såkalte [[nevrallisten]]. Nevrallisten er et cellelag med migrerende multipotente [[stamcelle]]r som former seg mellom det som skal bli [[hud]]en og [[sentralnervesystemet]], mens fosteret fortsatt er et [[embryo]].<ref name ="Wilkins&Al2014"/> Foreløpig er imidlertid dette bare en [[hypotese]]. Mer forsking må til for å få den endelig bekreftet.

Forsøk gjort på 1950-tallet og framover, i tidligere [[Sovjetunionen]] og senere i [[Russland]], med [[rødrev|sølvrev]] viser at ting som ansiktsform, pigmentering av pelsen og endringer i [[binyrene]] er egenskaper som forandrer seg i overgangen fra vill til tam. Forsøket pågikk i mer enn 50 år. Målet var å gjøre sølvreven til et husdyr. De tammeste og mest medgjørlige dyrene ble valgt ut i hver generasjon og paret med hverandre. Det førte fram til en tammere rev som fikk et mer hundelignende utseende. Årsaken til endringene kan skyldes den [[selektiv utvelgelse|selektive utvelgelsesprosessen]], i det mennesket kan ha valgt ut individer med defekter eller feil i arvematerialet.

=== Tegn på domestisering ===
Domestisering av dyr var et viktig steg i utviklingen av menneskelige sivilisasjoner. Det essensielle med domestisering er å endre dyras atferd og kroppsform, slik at resultatet tilfredsstiller spesielle behov. Selve domestiseringen tar imidlertid lang tid. Av og til kan det derfor være vanskelig for arkeologer å identifisere om beinrester og lignende stammer fra et domestisert dyr eller ikke. Blant de viktigste tegnene på domestisering er:

* morfologiske forskjeller mellom tamme og ville dyr av samme art
* demografiske forskjeller mellom tamme og ville dyr av samme art
* forskjeller i utbredelsessmønsteret
* forskjeller i gravfunn og begravelsesmønstrene
* forskjeller i dietten mellom tamme og ville dyr av samme art

=== Tidslinje for domestisering av dyr ===
Hunden var trolig det første ville dyret som ble domestisert, men nøyaktig når vet man ikke med sikkerhet. Prosessen har imidlertid trolig startet tidligere enn før antatt, kanskje alt for cirka {{formatnum:40000 år}} siden. Hunden er derfor det eneste dyret som har blitt domestisert under den perioden for [[jegere og samlere]] i menneskenes kulturelle utvikling (Brisbin og Risch, 1997). At et internasjonalt team av forskere nylig avdekket restene av en hund som kan dateres {{formatnum:31700 år}} tilbake i tid, støtter teorien om tidligere domestisering.<ref name="Worldfirst"/> På [[Kypros]] er det funnet arkeologiske bevis som indikerer at domestiseringsprosessen av villkatten kan ha startet alt for omkring {{formatnum:10000 år}} siden.<ref name="Pickrell (2004)"/>

[[Elefanter]] har aldri blitt domestiserte og står derfor ikke på listen, til tross for at det ofte refereres til domestiserte elefanter i litteraturen. Elefanter bærer heller ingen tegn på domestisering, siden generasjonene er for lange til at noen kan drive seriøs [[avl|selektiv utvelgelse]] med disse enorme [[pattedyr]]ene. Arbeidselefanter blir kun delvis temmet og lever i fangenskap, der de på den harde måten må lære å etterleve menneskelige kommandoer av sosialøkonomiske årsaker.<ref name="Wolchover (2012)"/><ref name="Locke (2014)"/>

{| class="wikitable"
! style | Navn !!Tidsrom (cirka)!! Lokasjon
|-
|valign="top"| [[Tamhund|Hund]] (''Canis lupus familiaris'')
|38000–18000 f.Kr.<ref name="Botigué, Song, Scheu et al. (2017)"/>
|align="center"|[[Europa]], [[Asia]] og [[Afrika]]
|-
|valign="top"| [[Tamsau|Sau]] (''Ovis aries'')
|8500 f.Kr.<ref name="Alberto, Boyer, Orozco-terWengel et al. (2018)"/>
|align="center"|[[Den fruktbare halvmåne]]
|-
|valign="top"| [[Geit]] (''Capra hircus'')
|8500 f.Kr.<ref name="Alberto, Boyer, Orozco-terWengel et al. (2018)"/>
|align="center"|[[Den fruktbare halvmåne]]
|-
|valign="top"| [[Tamfe]] (''Bos taurus'')
|8000 f.Kr.<ref name="MacHugh, Larson & Orlando (2017)"/>
|align="center"|[[Den fruktbare halvmåne]]
|-
|valign="top"| [[Tamkatt|Katt]] (''Felis catus'')
|7500 f.Kr.<ref name="Pickrell (2004)"/><ref name="Muir"/><ref name="Walton"/>
|align="center"|[[Kypros]] og [[Det nære østen]]
|-
|valign="top"| [[Gris]] (''Sus scrofa domestica'')
|7500–6000 f.Kr.<ref name="Price & Hongo (2019)"/>
|align="center"|[[Mesopotamia|Nord-Mesopotamia]], [[Kina]]
|-
|valign="top"|[[Honningbie]] (''Apis mellifera'')
|7000 f.Kr.<ref name="Seeley (2019)"/>
|align="center"|[[Anatolia]] ([[Tyrkia]])
|-
|valign="top"| [[Zebu]] (''Bos indicus'')
|6000 f.Kr.<ref name="MacHugh, Larson & Orlando (2017)"/>
|align="center"|[[Indusdalen]] ([[India]])
|-
|valign="top"|[[Jak]] (''Bos grunniens'')
|5300 f.Kr.<ref name="Qiu, Wang, Wang et al. (2015)"/>
|align="center"|[[Tibet]]
|-
|valign="top"|[[Marsvin]] (''Cavia porcellus'')
|5000 f.Kr.<ref>[http://cavyhistory.tripod.com/ ''History of the Guinea Pig'' (Cavia porcellus) ''in South America, a summary of the current state of knowledge'']</ref>
|align="center"|[[Peru]]
|-
|valign="top"|[[Lama]] (''Lama glama'')
|4000 f.Kr.<ref name="Price & Hongo (2019)"/>
|align="center"|[[Peru]]
|-
|valign="top"|[[Hest]] (''Equus ferus caballus'')
|3500 f.Kr.<ref name="MacHugh, Larson & Orlando (2017)"/>
|align="center"|[[Eurasia|De eurasiske stepper]]
|-
|valign="top"|[[Afrikansk villesel]] (''Equus africanus asinus'')
|3000 f.Kr.<ref name="MacHugh, Larson & Orlando (2017)"/>
|align="center"|[[Egypt]]
|-
|valign="top"|[[Alpakka]] (''Vicugna pacos'')
|3000 f.Kr.<ref name="MacHugh, Larson & Orlando (2017)"/>
|align="center"|[[Peru]]
|-
|valign="top"|[[Silkeorm]] (''Bombyx mori'')
|3000 f.Kr.<ref name="Xiang et al. (2018)"/>
|align="center"|[[Kina]]
|-
|valign="top"|[[Vannbøffel]] (''Bubalus bubalis'')
|2500 f.Kr.<ref name="MacHugh, Larson & Orlando (2017)"/>
|align="center"|[[India]], [[Folkerepublikken Kina|Kina]]
|-
|valign="top"|[[Baktriakamel]] (''Camelus bactrianus'')
|2500 f.Kr.<ref name="Price & Hongo (2019)"/>
|align="center"|[[Sentral-Asia]]
|-
|valign="top"| [[Tamhøns]] (''Gallus gallus domesticus'')
|2000 f.Kr.<ref name="MacHugh, Larson & Orlando (2017)"/>
|align="center"|[[India]] og [[Sørøst-Asia]]
|-
|valign="top"|[[Klippedue|Tamdue]] (''Columba livia'')
|2000 f.Kr.<ref name="Shapiro & Domyan (2013)"/>
|align="center"|[[Middelhavet|Middelhavsregionen]]
|-
|valign="top"|[[Ilder]] (''Mustela putorius furo'')
|1500–64 f.Kr.<ref name="Roots (2007)"/>
|align="center"|[[Europa]]
|-
|valign="top"|[[Tamgås]] (''Anser anser'')
|1450–1341 f.Kr.<ref name="Albarella (2005)"/>
|align="center"|[[Den fruktbare halvmåne]]
|-
|valign="top"|[[Dromedar]] (''Camelus dromedarius'')
|1000 f.Kr.<ref name="MacHugh, Larson & Orlando (2017)"/>
|align="center"|[[Den arabiske halvøy|Arabia]]
|-
|valign="top"|[[Rein]] (''Rangifer tarandus'')
|1000–0 f.Kr.<ref name="Røed et al. (2008)"/>
|align="center"|[[Fennoskandia]] og [[Russland]]
|-
|valign="top"|[[Dåhjort]] (''Dama dama'')
|800–0 f.Kr.<ref name="Roots (2007)"/>
|align="center"|[[Fønikia]]
|-
|valign="top"|[[Tamkalkun]] (''Meleagris gallopavo'')
|700–200 f.Kr.<ref name="Crawford (1992)"/>
|align="center"|[[Michoacán]] i [[Mexico]]
|-
|valign="top"|[[Tamkanin]] (''Oryctolagus cuniculus'')
|500–300 f.Kr.<ref name="Watson (2019)"/>
|align="center"|[[Frankrike]], [[Spania]], [[Portugal]]
|-
|valign="top"|[[Stokkand]] (''Anas platyrhynchos domesticus'')
|1000 e.Kr.<ref name="Price & Hongo (2019)"/>
|align="center"|[[Øst-Asia]]/[[Sørøst-Asia]]
|-
|valign="top"|[[Kanariirisk]] (''Serinus canaria domestica'')
|1500–1600 e.Kr.<ref name="Birkhead, Schulze-Hagen & Kinzelbach (2004)"/>
|align="center"|[[Tyskland]]/[[Italia]]
|-
|}