Redigerer Doktorgrad (avsnitt)

== Norge ==
Det finnes en rekke doktorgrader, og grader på tilsvarende nivå, i Norge. Gjennomsnittsalderen ved tildeling av doktorgraden er innen de fleste fagområder ca. 37 år. De siste 25 årene har snittalderen blant kvinner vært et par år høyere enn blant menn.<ref>regjeringen.no [http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/20012002/stmeld-nr-35-2001-2002-/5.html?id=196315 Kvalitetsreformen Om rekruttering til undervisnings- og forskerstillinger i universitets- og høyskolesektoren] St.meld. nr. 35 (2001–2002)</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.foustatistikkbanken.no/nifu/|tittel=FoU-statistikkbanken - NIFU|besøksdato=2016-04-12|verk=www.foustatistikkbanken.no|arkiv-dato=2016-04-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160421004808/http://www.foustatistikkbanken.no/nifu/|url-status=yes}}</ref>

=== Eldre doktorgrader ===
De følgende gradene har eksistert helt siden grunnleggelsen av [[Københavns Universitet]] i 1479 og er de opprinnelige doktorgradene. De ble i Norge avskaffet i 2008.<!-- egentlig: sluttet å tildele nye? En mistet ikke tildelt grad-->
* ''[[Doctor theologiae]]'' ('''dr.theol.''') – den teologiske doktorgrad
* ''[[Doctor juris]]'' ('''dr.jur.''') – den juridiske doktorgrad
* ''[[Doctor medicinae]]'' ('''dr.med.''') – den medisinske doktorgrad

Den følgende doktorgraden ble opprettet i 1824 (både i Norge og Danmark) etter tysk forbilde, og har sine røtter i [[den humboldtske universitetsmodellen|den humboldtske universitetstradisjonen]]. Graden erstattet den tidligere [[magister]]graden som øverste grad ved [[det filosofiske fakultet]]. Graden er etter 2008 en av to doktorgrader som fortsatt tildeles i Norge.
* ''[[Doctor philosophiae]]'' ('''dr.philos.''') – den filosofiske doktorgrad

De følgende gradene er nyere, fagspesifikke doktorgrader, opprettet i perioden mellom 1950-årene og 1990-årene, og i alle tilfellene avskaffet i 2008.
* ''[[Doctor oeconomiae]]'' ('''dr. oecon.''') – doktorgraden i økonomiske fag
* ''[[Doctor medicinae veterinariae]]'' ('''dr. med. vet.''') – den veterinærmedisinske doktorgrad
* ''[[Doctor rerum politicarum]]'' ('''dr.polit.''') – den samfunnsvitenskapelige doktorgrad
* ''[[Doctor odontologiae]]'' ('''dr.odont.''') – den odontologiske doktorgrad
* ''[[Doctor scientiarum]]'' ('''dr.scient.''') – doktorgraden i naturvitenskapene
* ''[[Doctor psychologiae]]'' ('''dr.psychol.''') – den psykologiske doktorgrad
* ''[[Doctor artium]]'' ('''dr.art.''') – doktorgraden i humaniora
* ''[[Doktor ingeniør]]'' ('''dr.ing.''') – doktorgraden i tekniske fag
* ''[[Doctor technicae]]'' ('''dr.techn.''') – doktorgraden i tekniske fag

=== Ny doktorgrad ===
I [[2003]] ble det i Norge innført en ny versjon av den [[filosofiske doktorgrad]]. Etter 2008 er denne graden ved siden av dr. philos. en av to doktorgrader som fortsatt tildeles.
* ''[[Philosophiae doctor (Norge)|Philosophiae doctor]]'' ('''ph.d.''') – ph.d.-graden

Ph.d.-graden kan gis innen alle fagområder. I forbindelse med innføringen av graden ble de tradisjonelle gradene, med unntak av dr.philos., avviklet. Dermed tilstrebes det i Norge å heretter kun tildele to versjoner av den filsofiske doktorgrad, skrevet philosophiae doctor (ph.d.) eller doctor philosophiae (dr.philos.) Forskjellen på de to doktorgradene er at ph.d. gis den som deltar i organisert doktorgradsprogram, mens dr.philos. gis den som kvalifiserer seg for doktorgrad på den tradisjonelle måten, uten å delta på slikt program. De tradisjonelle doktorgradene ble utdelt i perioden 2003–2008 til personer som påbegynte sin doktorgrad før omleggingen. Ph.d. er normert til tre år, selv om de fleste bruker langt mer enn dette, mens dr. philos. ikke har noen tidsnormering.<ref>http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/20012002/stmeld-nr-35-2001-2002-/5.html?id=196315</ref>

=== Eldre grader på nivå som internasjonalt tilsvarer doktorgrad ===
De følgende gradene, som eksisterte i Danmark-Norge fra 1479 til omkring årtusenskiftet, har internasjonalt blitt ansett som grader på ph.d.-ekvivalent nivå{{Citation needed}} og ofte oversatt som PhD internasjonalt{{Citation needed}}. Den nye ph.d.-graden er å oppfatte som en avløser til blant annet disse gradene.
* [[Lisensiat]]grad
* [[Magister]]grad

=== Språk ===
Inntil [[1845]] ble alle doktorgrader i Norge avlagt på [[latin]].

Det er anledning til å levere doktorgrader innen alle fagområder på norsk, svensk, dansk, engelsk, tysk og fransk. Andre språk kan benyttes i unntakstilfeller, på grunn av fagområde eller etter søknad.

I 2008 var de fleste doktorgrader skrevet på [[engelsk]].<ref>Ulf Andenæs: ''Engelsk er vår tids latin'' [[Aftenposten]] [[18. februar]] [[2008]], del 2, side 8.</ref>

=== Avlagte doktorgrader i Norge 1980–2015 ===
I Norge har det i perioden 1980–2015 vært en betydelig vekst i antall avlagte doktorgrader (dette kan ses i tabellen under). Det har vært en økning fra 187 avlagte doktorgrader i 1980, til 1436 i 2015.<ref>{{Kilde www|url=http://www.foustatistikkbanken.no/nifu/|tittel=FoU-statistikkbanken - NIFU|besøksdato=2016-04-28|verk=www.foustatistikkbanken.no|arkiv-dato=2016-05-02|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160502130030/http://www.foustatistikkbanken.no/nifu/|url-status=yes}}</ref> Det har også vært en økning i andelen kvinner som tar doktorgrad. I 1980 utgjorde kvinner 15 prosent av doktorandene, mens i 2015 var de 53 prosent.<ref>{{Kilde www|url=http://www.foustatistikkbanken.no/nifu/|tittel=FoU-statistikkbanken - NIFU|besøksdato=2016-04-28|verk=www.foustatistikkbanken.no|arkiv-dato=2016-05-02|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160502130030/http://www.foustatistikkbanken.no/nifu/|url-status=yes}}</ref>

I 2015 var kvinner spesielt sterkt representert blant doktorandene innenfor de to største fagområdene, med 65 prosent i medisin og helsefag og 62 prosent i [[samfunnsvitenskap]]. Teknologi og matematikk/naturvitenskap var dominert av menn, hvor de stod for henholdsvis 71 og 63 prosent av gradene som ble avlagt.<ref>{{Kilde www|url=http://www.foustatistikkbanken.no/nifu/|tittel=FoU-statistikkbanken - NIFU|besøksdato=2016-04-28|verk=www.foustatistikkbanken.no|arkiv-dato=2016-05-02|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160502130030/http://www.foustatistikkbanken.no/nifu/|url-status=yes}}</ref>

Høyskolene har utstedt omtrent fem prosent av doktorgradene i perioden.<ref>{{Kilde www|url=http://www.foustatistikkbanken.no/nifu/|tittel=FoU-statistikkbanken - NIFU|besøksdato=2016-04-28|verk=www.foustatistikkbanken.no|arkiv-dato=2016-05-02|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160502130030/http://www.foustatistikkbanken.no/nifu/|url-status=yes}}</ref> Det store flertallet har blitt utdelt ved universitetene. De to mest fremtredende institusjonene har vært [[Universitetet i Oslo]] (UiO) og [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet]] (NTNU). Til sammen har disse to lærestedene delt ut over halvparten av doktorgradene.<ref>{{Kilde www|url=http://www.foustatistikkbanken.no/nifu/|tittel=FoU-statistikkbanken - NIFU|besøksdato=2016-04-28|verk=www.foustatistikkbanken.no|arkiv-dato=2016-05-02|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160502130030/http://www.foustatistikkbanken.no/nifu/|url-status=yes}}</ref>

Det har i perioden blitt opprettet flere nye institusjoner som tilbyr doktorgrad. I 1980 var det åtte læresteder som utstedte doktorgrad (fem universiteter og tre høyskoler). I 2015 derimot var det 22 læresteder (åtte universiteter og fjorten høyskoler).<ref>{{Kilde www|url=http://www.foustatistikkbanken.no/nifu/|tittel=FoU-statistikkbanken - NIFU|besøksdato=2016-04-28|verk=www.foustatistikkbanken.no|arkiv-dato=2016-05-02|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160502130030/http://www.foustatistikkbanken.no/nifu/|url-status=yes}}</ref>

Det har også vært en vekst i andelen utlendinger som tar doktorgrad i Norge (illustrert i grafen under). Mens utenlandske statsborgere utgjorde en prosentandel på 9 i 1990, har dette tallet steget til 37 prosent i 2015.<ref name=":0">{{Kilde www|url=http://www.nifu.no/files/2015/03/Figurer-og-tabeller-1980-2014.pdf|tittel=NIFU-rapport om doktorgrader|besøksdato=12.05.2016|forfattere=Bo Sarpebakken|dato=Mars 2015|forlag=Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160804201312/http://www.nifu.no/files/2015/03/Figurer-og-tabeller-1980-2014.pdf|arkivdato=2016-08-04}}</ref> Sett opp imot den generelle økningen i antallet avlagte doktorgrader, vil dette si at en har gått fra 36 utenlandske doktorander i 1990, til 534 i 2015.<ref name=":0" /> Hvis en skal trekke frem mulige årsaksforklaringer til den sterke veksten, så kan det vises til faktumet at Norge er et av få land som tilbyr lønn til doktorgradsstipendiater<ref>{{Kilde www|url=http://www.forskerforum.no/f-rre-nordmenn-vil-ta-doktorgrad/|tittel=Færre nordmenn vil ta doktorgrad {{!}} Forskerforum|besøksdato=2016-05-12|fornavn=Oddvar Hollup, professor ved Høgskolen i|etternavn=Telemark|verk=www.forskerforum.no}}</ref>. I tillegg har doktorgradsstipendiater hatt en kraftig lønnsutvikling, fra en startlønn på lønnstrinn 30 i 1997, til en startlønn på lønnstrinn 50 i 2012.<ref>{{Kilde www|url=https://www.forskerforbundet.no/stipendiat-postdoktor/lonnsutvikling-for-stipendiater/|tittel=Lønnsutvikling for stipendiater|besøksdato=2016-05-12|verk=www.forskerforbundet.no|arkiv-dato=2016-06-24|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160624222221/https://www.forskerforbundet.no/stipendiat-postdoktor/lonnsutvikling-for-stipendiater/|url-status=yes}}</ref>

==== Prosentandel med utenlandsk statsborgerskap ved disputas 1990–2015<ref name=":0" /> ====
<graph>{
	"version": 2,
	"width": 800,
	"height": 350,
	"data": [
		{
			"name": "table",
			"values": [
				{
					"x": 1990,
					"y": 9
				},
				{
					"x": 1991,
					"y": 7
				},
				{
					"x": 1992,
					"y": 9
				},
				{
					"x": 1993,
					"y": 12
				},
				{
					"x": 1994,
					"y": 9
				},
				{
					"x": 1995,
					"y": 11
				},
				{
					"x": 1996,
					"y": 14
				},
				{
					"x": 1997,
					"y": 12
				},
				{
					"x": 1998,
					"y": 13
				},
				{
					"x": 1999,
					"y": 10
				},
				{
					"x": 2000,
					"y": 13
				},
				{
					"x": 2001,
					"y": 19
				},
				{
					"x": 2002,
					"y": 15
				},
				{
					"x": 2003,
					"y": 20
				},
				{
					"x": 2004,
					"y": 19
				},
				{
					"x": 2005,
					"y": 21
				},
				{
					"x": 2006,
					"y": 24
				},
				{
					"x": 2007,
					"y": 23
				},
				{
					"x": 2008,
					"y": 25
				},
				{
					"x": 2009,
					"y": 26
				},
				{
					"x": 2010,
					"y": 28
				},
				{
					"x": 2011,
					"y": 33
				},
				{
					"x": 2012,
					"y": 35
				},
				{
					"x": 2013,
					"y": 36
				},
				{
					"x": 2014,
					"y": 35
				},
				{
					"x": 2015,
					"y": 37
				}
			]
		}
	],
	"scales": [
		{
			"name": "x",
			"type": "ordinal",
			"range": "width",
			"zero": false,
			"domain": {
				"data": "table",
				"field": "x"
			}
		},
		{
			"name": "y",
			"type": "linear",
			"range": "height",
			"nice": true,
			"domain": {
				"data": "table",
				"field": "y"
			}
		}
	],
	"axes": [
		{
			"type": "x",
			"scale": "x"
		},
		{
			"type": "y",
			"scale": "y"
		}
	],
	"marks": [
		{
			"type": "rect",
			"from": {
				"data": "table"
			},
			"properties": {
				"enter": {
					"x": {
						"scale": "x",
						"field": "x"
					},
					"y": {
						"scale": "y",
						"field": "y"
					},
					"y2": {
						"scale": "y",
						"value": 0
					},
					"fill": {
						"value": "steelblue"
					},
					"width": {
						"scale": "x",
						"band": "true",
						"offset": -1
					}
				}
			}
		}
	]
}</graph>
'''Antall avlagte doktorgrader i perioden 1980–2015 fordelt på fagområde og kjønn'''<ref>{{Kilde www|url=http://www.foustatistikkbanken.no/nifu/|tittel=FoU-statistikkbanken - NIFU|besøksdato=2016-04-12|verk=www.foustatistikkbanken.no|arkiv-dato=2016-04-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160421004808/http://www.foustatistikkbanken.no/nifu/|url-status=yes}}</ref>
{| class="wikitable"
!Fagområde
!Kjønn
!1980-89
!1990-99
!2000-09
!2010
!2011
!2012
!2013
!2014
!2015
|-
| rowspan="3" |Humaniora
|Menn
|134
|259
|506
|52
|62
|61
|69
|78
|62
|-
|Kvinner
|49
|199
|437
|46
|41
|68
|73
|73
|71
|-
!Totalt
!183
!449
!943
!98
!103
!129
!142
!151
!133
|-
| rowspan="3" |Samfunnsvitenskap
|Menn
|145
|565
|944
|122
|125
|126
|124
|118
|129
|-
|Kvinner
|20
|289
|803
|125
|135
|161
|155
|173
|207
|-
!Totalt
!165
!854
!1747
!247
!260
!287
!279
!291
!336
|-
| rowspan="3" |Matematikk og naturvitenskap
|Menn
|430
|1113
|1443
|186
|211
|192
|228
|203
|199
|-
|Kvinner
|88
|437
|756
|96
|129
|138
|132
|145
|119
|-
!Totalt
!518
!1550
!2199
!282
!340
!330
!360
!348
!318
|-
| rowspan="3" |Teknologi
|Menn
|494
|949
|998
|100
|131
|145
|148
|116
|121
|-
|Kvinner
|35
|180
|237
|27
|44
|37
|45
|43
|49
|-
!Totalt
!529
!1129
!1235
!127
!175
!182
!193
!159
!170
|-
| rowspan="3" |Medisin og helsefag
|Menn
|588
|792
|1062
|163
|165
|181
|202
|178
|152
|-
|Kvinner
|112
|388
|1080
|224
|231
|290
|283
|267
|279
|-
!Totalt
!700
!1180
!2142
!387
!396
!471
!485
!445
!431
|-
| rowspan="3" |Landbrukvitenskap / Veterinærmedisin
|Menn
|206
|207
|238
|17
|25
|34
|34
|25
|17
|-
|Kvinner
|45
|129
|247
|27
|30
|28
|31
|29
|31
|-
!Totalt
!251
!336
!485
!44
!55
!62
!65
!54
!48
|-
! rowspan="3" |Til sammen
|Menn
|1997
|3885
|5591
|640
|719
|739
|805
|718
|680
|-
|Kvinner
|349
|1613
|3560
|545
|610
|722
|719
|730
|756
|-
!Totalt
!2346
!5498
!8751
!1185
!1329
!1461
!1524
!1448
!1436
|}