Redigerer
Djerba
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historie == [[Fil:Gulf and Island of Djerba by Piri Reis.jpg|thumb|left|Bukten og øya Djerba fra det arabiske manuskriptet ''Kitab-ı Bahriye'' («Navigasjonsboken») av Piri Reis, 1500-tallet.]] Det har vært gjort forsøk på å knytte øya til kjente [[legende]]r, eksempelvis at Djerba var øya hvor [[Lotofager|lotusspiserne]] bodde og hvor den antikke greske sjøfareren [[Odyssevs]] strandet på sin ti år lange sjøreise i Middelhavet.<ref name="Pereltsvaig" /> En annen påstand er at Djerba var den [[Myte|mytiske]] øya Ogyia hvor den vakre nymfen [[Kalypso]] holdt Odyssevs tilbake i syv år.<ref name="Pereltsvaig" /> Øya ble kalt for Meninx fram til [[200-tallet]] e.Kr. Den hadde tre byer. En av disse som har dagens navn Būrgū, er lokalisert i nærheten av Midoun i sentrum av øya. Levninger av en stor bygning datert fra 300-tallet f.Kr.<ref name="Pereltsvaig" /> er påvist ved en høy haug og spredt steingods, foruten også en betydelig grav, er det eldste arkeologiske spor på øya. Muligens er det graven til et medlem av en [[Numidia|numidisk]] kongefamilie. En annen by, som lå på sørøstkysten av øya ved Meninx, var i henhold til [[Plinius den eldre]] et betydelig senter for produksjon av [[Purpur#Tyrisk purpur|tyrisk purpur]], framstilt fra [[murex]], en art [[purpursnegle]]. Fargestoffet var meget verdifullt og benyttet blant for å farge kappen til den kongelige.<ref name="Pereltsvaig" /> Plinius mente at kun [[Fønikia|fønikiske]] byen [[Tyr]] var en større produsent. Betydelige mengder av farget [[marmor]] bevitner til byens velstand. På 200-tallet synes det som om den samme byen opptrer med navnet Girba, hvilket også ga det nåværende navnet på øya. En tredje viktig by som lå på sørkysten i nærheten av dagens keramikklandsby Guellala. Det var antagelig oldtidens Haribus. Øya har hatt en rekke herskere i århundrenes løp. Antagelig var øya håndtert av [[antikken]]s [[Kartago]], og etter at byen Kartago ble ødelagt i [[146 f.Kr.]] kom øya på [[Romerriket|romerske]] hender. En [[arkeologi]]sk undersøkelse av Djerba, utført i tidsrommet 1995 and 2000 av [[USA|amerikanske]] arkeologer i samarbeid med det tunisiske Instiut National du Patrimoine, identifiserte mer enn 400 arkeologiske steder på øya. Mange av dem var kartagiske og romerske villaer.<ref>Fentress, E.; Drine, A. & Holod, R. red. (2009): «An Island through Time: Jerba Studies vol 1. The Punic and Roman Periods» i: ''Journal of Roman Archaeology Supplementary series'' '''71'''</ref> Siden har [[normannere]] på Sicilia, [[Spania|spanjoler]], [[Det osmanske rike|osmanere]] og [[Frankrike|franskmenn]] hersket over den.<ref name="Pereltsvaig" /> Øya ble tett befolket i [[Romerriket|romersk]] og [[Østromerriket|østromersk]] tid. Det kan påvises et sammenbrudd en gang etter [[650]] da [[den justinianske pesten]] kan ha rammet havnen i Meninx. Minst to biskoper fra øya er kjent, Monnulus og Vincent, som assisterte ved kirkemøtene i [[Kartago]] i [[255]] og [[525]].<ref>Toulotte (1892): ''Géographie de l'Afrique chrétienne Proconsulaire'', Paris, s. 353, 380</ref> Deres katedral kan bli identifisert i [[ruiner]] sørvest for Meninx. [[Fil:Ajim-Anchorhead-rapidtravelchai.jpg|thumb|Jerbas kystmoske og ankerhode kjent fra [[Star Wars]].]] I løpet av [[middelalderen]] ble øya okkupert av medlemmer av en muslimsk [[kharijitter|kharijittisk]] sekt, kjent som [[ibadi]]ster. Kristne på [[Sicilia]] og [[Aragón]] bestridte disses besittelse av øya. Levninger fra denne perioden består av tallrike små moskeer, blant annet datert til 1100-tallet, og to betydelige festninger. Øya ble kontrollert to ganger av det [[Normannere|normanniske]] [[Kongedømmet Sicilia|kongedømmet på Sicilia og sørlige Italia]]: 1135–1158 og 1284–1333. I løpet av den siste perioden ble øya organisert som [[Føydalisme|føydalt]] herredømme med de følgende herrer av Jerba: Roger I (1284–1305) og Roger II i to omganger (1305–1307 og 1307–1310), Karl (1310) og Francis-Roger III (1310). Det var også kongelige guvernører som delvis overlappet de føydale herrene: Simon de Montolieu (ca 1305–1308) og [[Raymond Montaner]] (1308–1315). Sistnevnte var en [[Catalonia|katalansk]] soldat som også skrev en interessant [[krønike]] om sitt eget liv, ''Crònica''. I [[1503]] tok de [[Det osmanske riket|osmansk]]-[[Tyrkere|tyrkisk]] [[Barbareskpirater|piratene]] [[Aruj]] og hans bror [[Khair ed-Din|Hayreddin]] kontrollen over øya og gjorde den om til et hovedkvarter for sine pirater og for å kunne angripe særlig kristne mål i det vestlige Middelhavet. [[Spania]] gjorde et katastrofalt forsøk på å fravriste kontrollen over øya i november 1510. I 1513 dro den italienske familien Fregosi tilbake til [[Genova]] etter tre års landflyktighet i Roma. [[Ottaviano Fregóso]] ble valgt til doge mens hans bror, [[Federico Fregóso]] (erkebiskop og senere kardinal), som hadde vært hans kansler, fikk kommandoen over hæren, og forsvarte republikken mot indre og ytre farer, sistnevnte særlig muslimske [[barbareskpirater]]. Federigo Fregosi overrasket den kjente [[pirat]]en Cortogoli og angrep deretter Djerba og kunne vende tilbake til Genova med stort bytte. Den 11. april [[2002]] ble en lastebil fylt av eksplosiver kjørt av en siden identifisert muslim terrorist<ref>Hedges, Chris: [http://www.nytimes.com/2002/06/09/world/tunisian-killed-in-synagogue-blast-was-unlikely-convert-to-militancy.html?sec=&spon=&pagewanted=all «Tunisian killed in Synagogue blast was unlikely convert to militancy»], ''New York Times'' 9. juni 2002</ref> og detonert i nærheten av den [[Jødedom|jødiske]] synagogen Ghriba. Over 30 ble såret og 21 mennesker ble drept: 14 tyske turister, 5 tunisiere og 2 franskmenn. [[Al-Qaida]] hevdet å være ansvarlig. For en tid sluttet turister å besøke Djerba, men siden har normalt aktivitet kommet tilbake.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/1923522.stm «Blast at Tunisian synagogue kills five»], ''BBC'' 11. april 2002</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon