Redigerer Discoveryekspedisjonen (avsnitt)

=== Forløpere ===
[[Fil:James Clark Ross.jpg|thumb|upright|James Clark Ross, oppdager av Rosshavet, Rossbarrieren og McMurdo-sundet.]]
Mellom 1839 og 1843 foretok [[Royal Navy|Royal Naval]]-kapteinen James Clark Ross tre reiser til det antarktiske kontinentet, og på disse oppdaget og utforsket han en ny sektor i Antarktis som senere ble arbeidsfelt for mange britiske ekspedisjoner.<ref name="C329" /> Ross fastslo områdets omtrentlige geografi og navnga mange geografiske objekter: [[Rosshavet]], den store isbarrieren (senere omdøpt til [[Rossbarrieren]]), [[Rossøya (Antarktis)|Rossøya]], [[Kapp Adare]], [[Victoria Land]], [[McMurdo-sundet]], Cape Crozier og tvillingvulkanene [[Mount Erebus]] og [[Mount Terror]].<ref name="C329">Coleman, s. 329&ndash;335</ref> De sistnevnte fikk navn etter de to ekspedisjonsskipene, [[HMS «Erebus» (1826)|HMS «Erebus»]] og [[HMS «Terror» (1813)|HMS «Terror»]]. Han vendte tilbake til Rossbarrieren flere ganger i håp om komme gjennom, men lyktes ikke. I februar 1842 satte han imidlertid en ny sørlig rekord i en liten vik ved 78°10'.<ref>Preston, s. 12&ndash;14</ref> Ross antok at det lå landområder øst for barrieren, men han var ikke i stand til å fastslå dette.<ref group="nb">Kaptein Scotts instruksjoner som leder for Discovery-ekspedisjonen i 1901 var å «oppdage landet som Ross antok flankerte barrieren mot øst».</ref><ref>Savours, s. 16&ndash;17</ref>

Etter Ross var det ingen registrerte reiser i denne delen av Antarktis på femti år inntil en norsk [[Svend Foyn-ekspedisjonen|hvalfangstekspedisjon]] i januar 1895 tok en kort tur innom Kapp Adare, nordspissen av Victoria Land.<ref>Preston, s. 11–12</ref> Med på denne turen var [[Carsten Borchgrevink]], og han utrustet fire år senere sin egen ekspedisjon, [[Southern Cross-ekspedisjonen]]. Den ble finansiert ved hjelp av en donasjon på {{formatnum:35000}}&nbsp;[[Britisk pund|pund]] som ble gitt av den britiske [[magnat|mediemagnaten]] [[George Newnes]] på den betingelsen at ekspedisjonen fikk navnet «''The British Antarctic Expedition''» («''Den britiske Antarktis-ekspedisjonen''»).<ref>Preston, s. 14</ref> I februar 1899 gikk Borchgrevink i land ved Kapp Adare der ti mann tilbrakte vinteren i en liten hytte de satte opp der. Sommeren etter seilte han sørover til den viken som Ross hadde funnet i barrieren. Herfra reiste en gruppe på tre med hundeslede over isen, og etter 16 km satte de en ny sørlig rekord ved 78°50'.<ref>Huntford, s. 140</ref>

Rundt århundreskiftet mellom det [[19. århundre|19.]] og [[20. århundre]] var det en tiltakende internasjonal interesse for det antarktiske området. På omtrent samme tid som Discovery reiste en [[Gauss-ekspedisjonen|tysk ekspedisjon]] under [[Erich von Drygalski]] for å utforske den delen av det antarktiske kontinentet som lå sør for [[Det indiske hav]]. Den [[Sverige|svenske]] oppdagelsesreisende [[Otto Nordenskjöld]] ledet en [[Den svenske antarktisekspedisjonen 1901–03|ekspedisjon]] til [[Graham Land]], mens en [[Charcots første antarktisekspedisjon|fransk ekspedisjon]] under ledelse av [[Jean-Baptiste Charcot]] ble sendt til [[Antarktishalvøya]]. Til sist reiste en [[Scotia-ekspedisjonen|skotsk gruppe]], ledet av forskeren [[William Speirs Bruce]], på en vitenskapelig ekspedisjon til [[Weddellhavet]].<ref>Huntford, s. 141–44</ref>