Redigerer Dionysos (avsnitt)

== Mytologi ==
=== Fødsel ===
[[Fil:WaltersBacchusTriumphSarcoph.JPG|thumb|350px|Toppen av denne romerske [[sarkofag]]en viser Dionysos' fødsel. Midt på kommer barnet ut av Zevs lår.]]
Dionysos hadde en merkelig fødsel som gjør det vanskelig å passe ham inn i den olympiske gudeverden. Hans mor var en vanlig, dødelig kvinne, [[Semele]], datter av [[Kadmos]] av [[Theben (Hellas)|Theben]], og hans far var [[Zevs]], gudenes konge. Zevs' hustru [[Hera]] oppdaget affæren mens Semele var gravid. Hera tok skikkelsen av ei gammel kone (i andre fortellinger som en amme) og ble venn med Semele som betrodde henne at ingen annen enn Zevs var den faktiske faren til hennes ufødte barn. Hera lot som om hun ikke trodde henne, og plantet tvilets frø i Semeles sinn. Nysgjerrig forlangte Semele av Zevs at han avslørte seg selv i all sin herlighet som bevis på at han var guddommelig.

Selv om Zevs bønnfalt henne om ikke å be om dette, insisterte hun og han gikk med på det. Derfor kom han til henne i stråler av lyn, men dødelige kunne ikke se på en utilslørt gud uten å dø, og hun gikk til grunne i det påfølgende flammehavet. Zevs reddet Dionysos i fosteret og sydde ham inn i sitt lår. Noen få måneder senere ble Dionysos født på fjellet Pramnos på øya [[Ikaria]] ved at Zevs slapp fri det nå fullt utvokste barnet fra sitt lår. I denne versjonen har Dionysos to mødre (Semele og Zevs) for sin fødsel, derav tilnavnet ''dimētōr'' («av to mødre») assosiert med at han er født to ganger.

I en versjon fra Kreta av den samme fortellingen i henhold til [[Diodorus Siculus]],<ref>Diorodus V 75.4, notert av Kerényi, Karl (1976): ''Dionysos: Archetypal Image of Indestructible Life'' (Princeton University Press), «The Cretan core of the Dionysos myth», s 110, note 213 og ss. 110-114.</ref> var Dionysos sønn av Zevs og [[Persefone]], dronningen av den gresk underverden. Diodorus' kilder identifiserte moren tvetydig som [[Demeter]] (mor til Persofone).<ref>Diodorus III 64.1, også merket av Kerény, s. 110, note 214.</ref> En sjalu [[Hera]] forsøkte også her å drepe barnet, denne gangen ved å sende [[Titan (gud)|titanere]] for å slite barnet i småstykker etter å ha lokket det til seg med leker. Det er sagt at han ble hånet av titanerne som ga en ''thyrsos'', en stang av fenikkel, istedenfor hans rettmessige [[septer]].<ref>Damascius: ''Commentary on the Phaedo'', I, 170, se oversettelse hos Westerink (2009): ''The Greek Commentaries on Plato's Phaedo'', vol. II (The Prometheus Trust, Westbury)</ref> Zevs slo titanerne til støv med sin lynstråler, men kun etter at titanerne hadde spist alt av Dionysos unntatt hjertet som ble reddet av henholdsvis (alt etter som) [[Athene]], [[Rhea (mytologi)|Rhea]] eller [[Demeter]]. Zevs tok hjertet og la det i sitt lår for å gjenskape Dionysos, således ble han igjen «født to ganger». Andre versjoner hevder at Zevs gjenskapte ham i livmoren til Semele, eller ga Semele hjertet som hun spiste og således ble gravid med Dionysos.

Gjenfødelsen i begge versjoner er hovedgrunnen til at Dionysos ble dyrket i [[mysteriereligion]]er da hans død og gjenfødsel var hendelser av mystiske ærefrykt. Denne fortellingen ble åpenbart benyttet i flere gresk og romerske kulter, og varianter av den er funnet hos [[Kallimakhos]] og [[Nonnos]] som viser til denne Dionysos med tittelen ''Zagreos''.

Myten om lemlestingen av Dionysos av titanene er også hentydet til av [[Platon]] i hans ''Phaedo'' (69d) hvor [[Sokrates]] hevder at innvielsene i de dionysiske mysterier er lik de som går langs den [[filosofi]]ske vegen. Sene nyplatonister som [[Damaskios]] undersøkte implikasjonene av denne påstanden.<ref>Damascios: ''Commentary on the Phaedo'', I, 1-13 and 165-172, se i oversettelse av Westerink (2009): ''The Greek Commentaries on Plato's Phaedo'', bind II, The Prometheus Trust, Westbury</ref>

=== Barndom på fjellet Nysa ===
[[Fil:Hermes di Prassitele, at Olimpia, front.jpg|thumb|''Hermes og spebarnet Dionysos'', statue av [[Praxiteles]], (Det arkeologiske museum i Olympia).]]
I henhold til myten ga Zevs ansvaret for den nyfødte Dionysos til [[Hermes]]. En versjon av denne fortellingen er at Hermes tok gutten til kong [[Athamas]] og hans hustru [[Ino]], Dionysos' tante. Hermes ba ekteparet om oppfostre gutten som en pike for å skjule ham for Heras raseri.<ref>Apollodorus: ''The Library'', i oversettelse ved James George Frazer, i to bind. Cambridge, MA, Harvard University Press; London, William Heinemann Ltd. 1921. Inkl. Frazers noter. ISBN 0-674-99135-4, ISBN 0-674-99136-2</ref> En annen versjon er at Dionysos blir tatt med til regnnymfene på det mytiske fjellet [[Nysa (mytologi)|Nysa]], som stelte og fostret ham i hans barndom, og for deres omsorg belønnet Zevs dem ved å plassere dem som [[Hyadene (gresk mytologi)|hyadene]] blant stjernene (se [[Hyadene|stjernegruppen Hyadene]]). I andre versjoner av den samme fortellingen lar Zevs Hermes gi gutten til Rhea eller Persefone for å la ham vokse opp i underverden, langt unna Hera. Alternativt ble han oppfostret av [[Maron (mythologi)|Maron]].

Dionysos i gresk mytologi er en gud av utenlandsk opprinnelse, og mens fjellet Nysa er et mytologisk sted, er det alltid veldig langt unna i øst eller sør. [[De homeriske hymnene|Den homeriske hymne]] til Dionysos plasserer ham i «langt fra Fønikia, nær den egyptiske elven». Andre plasserer stedet i Antolia eller i Libya, «unna i vest ved et stor hav», i [[Etiopia]] av [[Herodot]], eller i [[Den arabiske halvøy|Arabia]] av [[Diodorus Siculus]].

I henhold til [[Herodot]]:
{{Sitat|Som det er, den gresk fortellingen vil ha det til at ikke før var Dionysos født, sydde Zevs ham opp i sitt lår og fraktet ham vekk til Nysa i Etiopia bortenfor Egypt; og som for [[Pan (mytologi)|Pan]], grekerne visste ikke hva som skjedde med ham etter hans fødsel. Det er derfor enkelt for meg at grekerne lærte navnene til disse to gudene senere enn navnene til alle andre [guder], og sporer fødselen til begge til en tid da de fikk kunnskap. <br />Herodot; ''Historier'' 2.146}}

''[[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Bibliotheca]]'' synes å følge den greske filosofen [[Ferekydes]] av Syros, som forteller om hvordan barnet Dionysos, guden for vinrankene, ble fostret av regnnymfene, hyadene på Nysa.
[[Fil:Exekias Dionysos Staatliche Antikensammlungen 2044 n2.jpg|thumb|[[Kylix]], et drikkebeger fra 500-tallet f.Kr. avbilder Dionysos blant sjøfolk som blir forvandlet til delfiner etter å ha forsøkt å fange ham.]]
=== Barndom ===
Da Dionysos vokste opp, oppdaget han vinkulturen og de ulike metodene for få ut den kostelige væsken; men Hera gjorde ham gal og drev ham av sted som vandringsmann på de ulike stedene av jorden. I [[Frygia]] ble han kurert av gudinnen [[Kybele]], bedre kjent av grekerne som Rhea. Hun lærte ham opp i hennes religiøse ritualer, og han reiste videre gjennom Asia for å lære folk å produsere vin. Den mest berømte delen av den vandringen er hans tur til [[India]], som det er sagt tok flere år. Da han i triumf kom tilbake tok ham på seg å introdusere dyrkelsen av seg selv i Hellas, men en del fyrster (som Pentheus eller [[Lykurg]]os), som fryktet ham på grunn av den uorden og den galskap som hans kult ville føre med seg, motsatte seg dette.
[[Fil:Neptune et les pirates.jpg|thumb|Romersk mosaikk fra Nord-Afrika: Panter-Dionysos sprer piratene som blir forvandlet til delfiner, unntatt for [[Acoetes]], rorsmannen. (Bardo nasjonalmuseum i Tunis)]]
Dionysos var en enestående attraktiv ung mann. En av de homeriske hymner forteller om ham mens han var forkledd som et vanlig menneske som satt ved sjøkanten. Noen sjøfolk fikk øye på ham og trodde han var en fyrste. De tok ham til fange for å seile ham langt unna og selge ham for løsepenger eller til slaveri. De forsøkte å binde ham med reip, men ingen former for tau kunne holde ham. Dionysos forvandlet seg til en rasende løve og slapp løs en bjørn om bord som drepte alle han kom i kontakt med. De som hoppet over bord ble barmhjertig forvandlet til [[Gulflankedelfin|delfin]]er. Den eneste overlevende var rorsmannen [[Acoetes]], som gjenkjente guden og forsøkte å stoppe sjøfolkene fra først av.<ref>[http://www.theoi.com/Olympios/DionysosWrath.html#Tyrrhenian «Homeric Hymn to Dionysus»], Theoi.com</ref>

I en lignende fortelling besluttet Dionysos å seile over Egeerhavet fra Ikaria, en mindre øy i de [[nordlige egeiske øyer]] og til [[Naxos (øy)|Naxos]] i [[Kykladene]]. Han hyret et [[Tyrsenere|tyrrisk]] piratskip, men straks guden var kommet om bord seilte de ikke til Naxos, men til Asia for å selge ham som en slave. Dionysos forvandlet da masten og årene om til slanger og fylte skipet med eføy og lyden av fløyter slik at sjøfolkene ble sinnssyke. De hoppet over bord og ble forvandlet til delfiner.

=== Andre fortellinger ===
==== Midas ====
En gang oppdaget Dionysos at hans gamle lærer og fosterfar, [[Silenos]], manglet. Den gamle mannen hadde drukket vin og deretter vandret full av sted. Han ble funnet av noen bønder som fraktet ham til sin konge (alternativt, Silenos sov rusen ut i Midas' rosehage). [[Midas]] gjenkjente ham og behandlet ham gjestmildt, underholdt ham i ti dager og netter med vennlighet samtidig som Silenos underholdt Midas og hans venner med fortellinger og sanger. På den ellevte dagen brakte han Silenos tilbake til Dionysos. I takknemlighet tilbød guden Midas at han selv kunne velge hvilken belønning han ville ha.

Midas ba da om at hva som helst han berørte ville bli forvandlet til [[gull]]. Dionysos aksepterte det, men beklaget at Midas ikke hadde gjort et bedre valg. Midas gledet seg over sin nye makt, som han skyndte seg å prøve ut. Han berørte en eikekvist og den ble til gull. Han berørte en stein og det samme skjedde. Så snart han kom hjem beordret han lykkelig sine tjenere til dekke til et gilde. Til sin forskrekkelse oppdaget han at hans brød, kjøtt, vin og datter ble forvandlet til gull straks han kom borti det.

Oppskaket strebet Midas for å få fjernet sin nye makt. Han bønnfalt Dionysos om å redde ham fra sult. Guden hørte ham og ba ham vaske seg i elven [[Paktolos]] ved byen [[Sardis]]. Midas dro av sted for å gjøre så, og da han stakk hendene i vannet gikk makten over til det og elvesanden ble forvandlet til gull. Dette er en [[etiologi]]sk myte som forklarer hvorfor sanden i Paktolos er så rik på gull.
[[Fil:Death Pentheus Louvre G445.jpg|thumb|350px|Pentheus revet i filler av Agave og Ino. Attisk rødfigur på ''lekanis'' (deksel på kosmetikkbolle), ca. 450-425 f.Kr. [[Louvre]].]]
==== Pentheus ====
[[Evripides]] skrev en tragedie om Dionysos' destruktive vesen i ''[[Bakkantinnene]]''. Ettersom Euripides skrev dette dramaet mens han var ved [[hoff]]et til kong [[Arkelaus I av Makedonia|Arkelaus]] av [[Kongeriket Makedonia|Makedonia]], har en del forskere tenkt at Dionysos-kulten var mislikt i Makedonia, men populær i Athen.

I stykket drar Dionysos tilbake til sitt fødested i [[Theben (Hellas)|Theben]] styrt av hans fetter [[Pentheus]]. Dionysos ønsker [[hevn]] over Pentheus og kvinnene i Theben (hans tanter [[Agave (mythologi)|Agave]], [[Ino]] og [[Autonoë]]) for at de ikke trodde på hans mor Semeles påstand om at hun var gravid med selveste Zevs, og for at de fornektet hans guddommelighet (og derfor heller ikke dyrket ham). Gradvis driver Dionysos Pentheus til galskap, lurer ham ut i skogene ved fjellet [[Kithairon]], og overtaler ham til å spionere på mænadene som geråder i raseri da de tar Pentheus i å spionere på seg, og river ham i småbiter. Den ene mænaden er Agave, hans mor, som rev hans lemmer av ham mens han sårt ba for sitt liv. Som straff for dette forvises kvinnene fra Theben.
[[Fil:Roman head of Dionysos (Prado E-70) 01.jpg|thumb|Den skjeggete Dionysos, romersk skulptur, ca. 75 e.Kr.]]
==== Lykurgos ====
Da kong [[Lykurg]]os av [[Trakia]] hørte at Dionysos var kommet til hans kongedømme, fikk han alle tilhengerne av guden fengslet. Dionysos flyktet og søkte tilflukt sammen med nymfen [[Thetis]], og sendte deretter en tørke som fikk folket til å gå til opprør. Dionysos gjorde deretter kong Lykurgos sinnssyk, fikk ham til å hogge sin egen sønn i småbiter med en øks i den tro at sønnen var en klynge med [[eføy]], noe som var Dionysos' hellige plante. Et orakel hevdet deretter at landet ville forbli tørt og goldt så lenge som kongen var i live. Folket fikk Lykurgos deretter drept og Dionysos fjernet deretter forbannelsen over landet.

Denne fortellingen er fortalt i [[Homer]]s ''[[Iliaden]]'' 6.136-7. I en alternativ versjon, tidvis vist i kunsten, forsøker Lykurgos å drepe Ambrosia, en tilhenger av Dionysos, som ble forvandlet til en vinranke som tvinnet seg om den rasende kongen og til sist kvalte ham til døde.<ref>[http://www.britishmuseum.org/explore/highlights/highlight_objects/pe_mla/t/the_lycurgus_cup.aspx British Museum]: [[Lykurg]]os-koppen.</ref>

==== Prosymnos ====
En velkjent fortelling er om hans nedstigning til [[Hades]] for å redde sin mor Semele, som han deretter plasserte blant stjernene.<ref>[[Hyginus]]: ''Astronomy'' 2.5.</ref> Han gjorde nedstigningen fra etter sigende bunnløs dam ved kysten av [[Argolida]] i nærheten av det forhistoriske stedet [[Lerna]]. Han ble ledet av [[Prosymnos]] som krevde som belønning å bli Dionysos' elsker. Prosymnos døde før det skjedde, men for å tilfredsstille dennes skygge, formet Dionysos en [[fallos]] fra en oliventre og satte den på Prosymnos' grav.<ref>[[Klemens av Alexandria]]: ''Protreptikos,'' II-30 3-5</ref> Denne fortellingen er bevart i sin helhet i [[Kristendom|kristne]] kilder hvis mål var å bringe diskreditere og føre vanry på [[Hedendom|hedensk]] mytologi. Det synes å ha tjent som en forklaring på de hemmelige objekter som ble avslørt i [[de dionysiske mysterier]].<ref>[[Arnobius]]: ''Against the Gentiles'' 5.28 (Dalby 2005, ss. 108–117)</ref>

==== Ampelos ====
En annen myte i henhold til [[Nonnos]] involverer [[Ampelos]], en [[satyr]]. Som forutsett av Dionysos, ble ungdommen drept i en ulykke da han forsøkte å ri på en okse som var blitt rasende av stikket gudinnen [[Atë|Ate]]s [[klegg]]. [[Moirer|Skjebenene]] bevilget Ampelos et andre liv som vinranker og fra disse presset Dionysos den første vinen.<ref>Nonnos: ''Dionysiaca'' (X.175-430; XI; XII.1-117); (Dalby 2005, ss. 55–62).</ref>

==== Chiron ====
Den unge Dionysos skal også ha vært en av de mange berømte elevene til [[kentaur]]en [[Kheiron]]. I henhold til [[Ptolemaios Chennos]] ble «Dionysos elsket av Kheiron, fra hvem han lærte sanger og danser, de bakkiske ritualene og innvielser.»<ref>Photius: ''Library;'' "Ptolemy Chennus, New History"</ref>

==== Mindre myter ====
[[Fil:Titian Bacchus and Ariadne.jpg|thumb|''Bacchus og Ariadne'', maleri ved [[Tiziano Vecellio|Tiziano]], ved [[National Gallery]] i London.]]

Da [[Hefaistos]] bant fast [[Hera]] til en magisk stol, fikk Dionysos drukket ham full og fikk ført Hera tilbake til Olympos.

En tredje nedstigning til Hades ble funnet på av [[Aristofanes]] i hans komedie ''Froskene''. Dionysos, som beskytter av dramafestivalen i Athen, ''Dionysia'', ønsket å føre tilbake til livet en av de store gresk dramatikerne. Etter skuespillkonkurransen er [[Aiskhylos]] den som er valg framfor [[Evripides]].

Da [[Theseus]] forlot [[Ariadne]] sovende på Naxos, fant Dionysos henne og lå med henne. Hun fødte ham en sønn ved navn [[Oinopion]], men han begikk selvmord eller ble drept av Theseus. I en del varianter får han hennes krone plassert på himmelen som stjernebildet ''Corona'' ([[Den nordlige krone]]); i hans andre nedstigning til [[Hades]] fører han henne tilbake til gudene på [[Olympos]]. En annen, ulik redegjørelse hevder at Dionysos beordret Theseus til å forlate Ariadne på øya Naxos etter at han hadde sett Theseus fraktet henne på et skip og Dionysos besluttet at han selv ville ha henne.

[[Psalacantha]], en nymfe fra Ikaria, klarte ikke å vinne kjærligheten til Dionysos da han isteden elsket Ariadne, og ble deretter forvandlet til en plante.

Kallirhoe var en kvinne fra [[Kalydon]] i [[Aitolia]] som hånte [[Coresos]], en prest av Dionysos. Han truet derfor å gjøre alle kvinner i Kalydon sinnssyke. Presten ble beordret til å ofre Kallirhoe, men han drepte seg selv isteden. Kallirhoe kastet seg i en brønn som senere ble oppkalt etter henne.

[[Acis og Galatea (mythologi)|Acis]], en ungdom fra [[Sicilia]], har blitt hevdet å ha vært en sønn av Dionysos, men [[Ovid]] i hans ''[[Metamorfoser]]'' slo fast at han var sønn av [[Faunus]], noe som er mytologisk beslektet.
[[Fil:Sarcophage romain capitole5.jpg|thumb|Romersk [[sarkofag]] med dionysisk opptog, [[Kapitolmuseene]] i [[Roma]].]]