Redigerer Dinas Powys (avsnitt)

=== Fra neolittisk tid til middelalderen ===
Området Dinas Powis har vært befolket siden [[neolittisk tid]]. Den aller eldste gjenstanden som er funnet i Dinas Powys er en steinøks fra [[steinalderen]]. Den ble avdekket av P.W. Brooks i [[1949]] og er i dag utstilt på [[Nasjonalmuseet i Cardiff]].

Landsbyen har betydelige levninger fra en [[Normannere|normannisk]] [[borg]] fra [[1000-tallet]] og tilstøtende til denne den eldre festningen Dinas Powys<ref>Engelsk ''Dinas Powys Fort'', dens tidligere navn var [http://www.coflein.gov.uk/en/site/301314/collection/DINAS+POWYS+FORT,+PREVIOUSLY+CWM+GEORGE+OR+CWRT-YR-ALA+CAMP/?show=all ''Cwm George'' eller ''Cwrt-Yr-Ala'']{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> som er en [[Keltere|keltisk]] bygdeborg som har gitt landsbyen sitt navn. Bygdeborgen ble utgravd på 1950-tallet og det ble funnet bestemte bevis på en betydelig struktur i tømmer og et større antall av metallarbeider og smykker av høy status. Det var også gjenstander av glass og importert [[keramikk]] som er dater fra [[Sub-romersk Britannia|sub-romerske tid]] fra en gang mellom [[400-tallet|400-]] og [[600-tallet]]. Middelalderfestningen var opprinnelig setet til en normannisk adelsmann kalt baron de Sumeri, men bygningene gikk i forfall rundt 1322 da den mannlige greinen av de Sumeri døde ut. En historiker på [[1500-tallet]] rapporterte at «alt ligger i ruiner».<ref>{{Kilde www |url=http://www.telegraph.co.uk/property/3293307/And-the-walls-came-tumbling-down.html |tittel=Dinas Powys castle history |besøksdato=2010-10-13 |arkiv-dato=2011-05-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110501150808/http://www.telegraph.co.uk/property/3293307/And-the-walls-came-tumbling-down.html |url-status=død }}</ref>

I henhold til historikeren John Davies er navnet Dinas Powys avledet fra [[latin]]ske «Dinas Pagus» i betydningen «hedningenes by». En annen teori for navnets opprinnelse er at i [[1043]] da det ble bygd av [[Iestyn ap Gwrgant]], hvis ektefelle var Denis, datter av [[Bleddyn ap Cynfyn]], prins av [[Kongeriket Powys|Powys]], ble borgen reist i hennes ære. Iestyn var en upopulær hersker som var grusom og legenden vil ha det til at ettersom han sviktet sitt løfte til en av sine døtre om å la henne bli gift med, og med Dinas Powys som medgift, en viss Einion ap Collwyn for dennes støtte i et slag, var det utslagsgjørende for Iestyns nederlag for den normanniske Robert Fitzhammond og den påfølgende normanniske erobringen av Glamorgan.

På 1000-tallet var Dinas Powis kontrollert av Reginald de Sully, en av de tyve ridderne av Glamorgan. I [[1591]] skrev Edward Mansel av Margam sitt historiske dokument ''Erobringen av Glamorgan'':

:''Til sir Reginald de Sully ga han [Robert Fitz Haymon] festningen og byen som ble kalt Sully med landgodset til det, og godsene St Andrews og Dinas Powys med hans kornmagasin og anskaffelser. Denne sir Reginald skjenket mye land som lønn til sine menn og ble en mann av rikdom og berømmelse. Han hadde ved Sully foruten hans borg en gildt herskapshus bygget etter nye skikker hvor han levde det meste av sitt liv, det hus foruten også borgen ble brutt ned av Owain Glendowr.''<ref>[http://www.british-history.ac.uk/report.aspx?compid=48294 The winning of Glamorgan - De Sully]</ref>

Senere i det samme dokumentet:
:''Herreskapet til Llantwit er beskrevet som så fruktbart at Glamorgan ble kalt for Wales' hage, og dette herreskapet ble kalt for Glamorgans hage... og det er blomsten for hele landet... og det var fylt av staselig landsbyer og høviske hus, de fleste av dem står fortsatt. Herre hadde i dette herreskapet en edelt borg ved Dinas Powys og en ved Barry sammen hans rettslokale i Llantwit og gårdshus ved Boverton, slik at i det hele er det en meget staselig område.''

Dinas Powis ble inkludert i den opprinnelige walisiske politiske underavdelingen som ble kalt for ''Cantref Brenhinol'' (''De kongelige herreder'') som senere ble kjent som [[Herred]]et Dinas Powis og som også omfattet St Andrews Major, Michaelston-le-pit, Westra, Penarth, Cogan, Sully, Lavernock og Llandough.