Redigerer Digital rettighetsadministrasjon (avsnitt)

==Teknologi==
===DRM for CD===
Tidlige forsøk på å hindre ulovlig kopiering av CD-plater utnyttet ofte svakheter i avspillingsprogrammer og fysiske spillere. Målsetningen var å hindre at PC-er fikk tilgang på den ukrypterte musikken, samtidig som CD-en skulle fungere som normalt i en alminnelig CD-spiller i et musikkanlegg.

Dette ble for eksempel gjort ved å utnytte det at CD-ROM-spillere kunne gjenkjenne og bruke såkalt multiseksjon-CD-er, mens vanlige avspillere ikke gjorde dette. En multiseksjon-CD har flere innholdsfortegnelser (Table of Contents/TOC), én for hver seksjon. En CD-ROM leser av den siste TOC-en og følger en peker i denne til den nest siste, og videre opp til den første. Dersom den siste TOCen inneholdt feil informasjon om innholdet, f.eks. at audioinnholdet sto oppført som datainnhold, ville datamaskinen ikke gjenkjenne CD-en som en audio-CD, og dermed hindres i å spille av eller kopiere dette. Dersom produsenten likevel ville legge til rette for at musikken kunne spilles av på en PC kunne man legge inn musikken i et kryptert, digitalt format i tillegg til audiosporene, og legge ved en avspiller på platen. Et annet eksempel var å legge inn et ufullstendig spor til sist på CD-en, slik at PC-en registrerte den som en uferdig CD, og dermed ikke ville spille den av. En avspiller for audio-CD-er ville normalt verken være i stand til å gjenkjenne multiseksjon- eller uferdige CD-er, og ville dermed spille av audio-innholdet som normalt.

Disse formene for [[Kopibeskyttelse|kopisperre]] kunne omgås dersom avspillingsprogrammet eller CD-ROM-en var robuste nok til å gjenkjenne og kontrollere feil informasjon i TOC-en. Systemene baserte seg altså ofte på dårlig og mangelfull programmering. De kunne også ofte omgås dersom man plasserte en bit ugjennomsiktig teip eller satte en tusjstrek over det området på CD-platen som inneholdt den andre TOCen.<ref>Halderman, J. A. "Evaluating New Copy-Prevention Techniques for Audio CDs", Conference paper, 2002</ref>

De fire store plateselskapene i verden, [[Sony BMG]], [[Universal Music Group]], [[Warner Music Group]] og [[EMI]], gikk gradvis bort fra DRM på CD-plater, EMI som den siste i januar [[2007]].<ref>{{Kilde www|utgiver=|forfatter=Marechal, Sander|utgivelsesdato=9. januar 2007|tittel=DRM on audio CDs abolished|url=http://lxer.com/module/newswire/view/78008/index.html|besøksdato=18. september 2007}}</ref>

===DRM for DVD===
De facto [[standard]]en for DRM-beskyttelse av DVD-plater, og samtidig et relativt tidlig eksempel på et fullverdig DRM-system, er det såkalte [[Content Scramble System]] (CSS), som ble introdusert ca. 1996. Prinsippet bak CSS er at data på DVD-platen er [[Kryptering|kryptert]], slik at innholdet bare kan spilles av dersom den krypterte informasjonen dekrypteres med en egen nøkkel. For at de tekniske produsentene av DVD-avspillere skulle få tillatelse til å legge en slik nøkkel inn i sine produkter måtte de signere en avtale som påla dem å bygge en rekke begrensninger inn i spillerne. For eksempel måtte de hindre at kjøpere av spilleren fikk direkte tilgang til de digitale signalene som brukes til å framstille klartekstskopier av signalene på DVD-platen. I [[1999]] ble CSS dekodet, og avspillingsnøklene er nå forholdsvis enkelt tilgjengelig, (se [[DeCSS]]).

===DRM for høyoppløselige optiske plater===
Neste generasjon optiske plater, representert ved [[HD DVD]] og [[Blu-ray]], benytter seg av DRM-systemer basert på [[Advanced Access Content System|AACS]]-standarden, som ble lansert i [[2005]]. Siden den gang har systemet blitt omgått en rekke ganger. Programmet [[AnyDVD]], som tidligere dekrypterte og fjernet beskyttelsen til DVD-plater, er også oppgradert til å gjøre det samme med HD-DVD-plater.

===Andre former for DRM===
Det finnes et ukjent antall DRM-systemer designet med tanke på digitalt innhold som gjøres tilgjengelig via [[internett]]. De mest kjente er [[Windows Media DRM]] og [[Apple]]s [[FairPlay]].

Programvarearkitekturen [[Next-Generation Secure Computing Base]] (NGSCB) er et av prosjektene til [[Microsoft]], basert på såkalt [[Trusted Computing]]-teknologi utviklet etter spesifikasjonene laget av the [[Trusted Computing Group]]. NGSCB er ikke et DRM-system i seg selv, men åpner for utvikling av DRM-teknologi der man må modifisere maskinvare for å omgå systemet. Målsetningen til NGSCB er å utvikle et sikrere datamiljø der alle maskin- og programvareelementer må verifiseres før de får lov til å kjøre.<ref>M. Schneider og A. Henten, ''DRMS, TCP and the EUCD: technology and law'', Telematics and Informatics 22 (2005)</ref> Dersom målsetningen blir nådd vil det skape et grunnlag for DRM-systemer som er vanskeligere å omgå enn de man finner i dag, som utelukkende kjører i applikasjonslaget til datamaskinen.

===Kriterier===
Et av problemene knyttet opp mot DRM-systemer er at det ikke finnes noen internasjonal [[standard]] for hva et DRM-system er, til tross for at bl.a. [[ISO]] har gjort forsøk på å definere dette. Det er likevel mulig å finne noen elementer som bør være til stede for at et system skal falle inn under betegnelsen DRM, for eksempel tilgangskontroll, kopibeskyttelse og beskyttede lisensbetingelser.

===Implementasjoner===
DRM-systemer implementeres i hovedsak på tre måter:
#Kryptering
#[[Autentisering]]
#Sikkert miljø for effektuering
I tillegg er også begrepet [[Digital vannmerking]] brukt mye i forbindelse med DRM, men det er høyst usikkert om dette alene faller inn under samlebetegnelsen.