Redigerer Digital Command Control (avsnitt)

==Funksjonell beskrivelse==
DCC-systemet består som et minimum av én kommandosentral som kobles til skinnene med en ledning til hver skinnestreng (2-skinnesystemet). Lokomotivene (og motorvognene) som skal styres av sentralen, og i praksis gjelder det alle lokomotiver og motorvogner på en DCC-styrt bane, må ha en mottaker, en dekoder, som tolker de elektroniske signalene som kommandosentralen sender ut på sporet. Det ligger alltid en såkal bipolar pulserende likespenning på sporet med tilstrekkelig effekt til at lokomotivene kan bruke denne til å kjøre med. Pulsene er ikke sinusformede som ved vanlig vekselspenning, men er det vi kaller firkantpulser som kan variere i bredden. Ved å variere pulsbredden (tiden en firkantpuls varer) kan man sende ut et digitalt signal samtidig som spenningen ligger der som en kraftstrøm man kan utføre motorarbeid med.

Det digitale signalet brukes til å sende ut koder på skinnene som dekoderne i lokomotivene kan fange opp. Hver dekoder har sin adresse som tilhører denne, og hver gang kommandosentralen sender ut et signal med samme adresse, så er det å forstå som en kommando til denne spesifikke dekoderen. Man kan si at alle lokomotivene på anlegget «lytter» på signalene, men de reagerer bare på signaler til seg selv. På denne måten kan en rekke kommandoer gis til lokomotivene, men den grunnleggende er kommandoer som angår kjørsel, dvs. kjøreretning og hastighet. I tillegg kan det gis kommandoer som kan utføre andre funksjoner på lokomotivet, slik som å slå av på lys, aktivere fløytelyd o.l.

Kodene som sendes ut på skinnene kan også brukes til andre ting som kobles til skinnene, slik som omlegging av sporvekselmotorer, skifte av signalbilder o.l.

Dette medfører i prinsippet en forenklet kabling av et anlegg i forhold til et tradisjonelt som ikke bruker DCC eller andre tilsvarende digitale systemer.