Redigerer Dieter Wisliceny (avsnitt)

==Holocaust==
{{se også|Holocaust i Slovakia|Holocaust i Ungarn|Holocaust i Hellas}}
[[Fil:Bundesarchiv Bild 101I-179-1575-17, Ioannina, Deportation von Juden.jpg|miniatyr|Deportasjon fra Ioannina, Hellas, 25. mars 1944. {{byline|Bundesarchiv, Bild 101I-179-1575-17 / Wetzel / CC-BY-SA 3.0}}]]

===Republikken Slovakia===
I august 1940 kom Wisliceny til Bratislava som rådgiver i jødesaker for regjeringen i [[Republikken Slovakia]] (formelt som attaché ved den tyske legasjonen fordi Slovakia var formelt et uavhengig land). Wisliceny var utsending fra [[SS|SS-lederen]] Adolf Eichmanns kontor og arbeidet sammen med de tyske diplomatene i Bratislava. Han arbeidet særlig tett med den slovakiske regjeringen og hans assistenter ble utplassert i departementene. Wisliceny var mer opptatt av penger enn av karriere og i Slovakia fikk han rykte på seg om at han lot seg bestikke.<ref name="Wistrich" /><ref name=":0">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062901010|tittel=Eichmannforhørene: nedtegnet etter autentiske lydbåndopptak|forfatter=Lang, Jochen von|fornavn=|forlag=Aschehoug|år=|isbn=8203111033|utgivelsessted=Oslo|side=142-145|sider=|kapittel=|sitat=|utgivelsesår=1983}}</ref><ref name="Yahil" />{{rp|180-181}} Ved rettsoppgjøret etter krigen uttalte Wisliceny at planen var å fjerne jødenes livsgrunnlag og slik skape et sosialt og økonomisk problem som kunne løses ved å deportere jødene. Dieter Wisliceny og statssekretær [[Ernst von Weizsäcker]] uttalte etter krigen at det slovakiske regimet var ivrig etter å få deportert jødene.<ref name="Jelinek" /> Wisliceny fortalte 1941 den slovakiske regjeringen at dersom jødene ikke ville dra i kuvogner ville de bli kjørt vekk i slaktevogner.<ref>[[#Laqueur|Laqueur (1979)]] s. 159.</ref>

Fra «arbeidsgruppen» (ledet av [[Michael Dov Weissmandl]] og [[Gisi Fleischmann]]) skal Wisliceny ha mottatt {{formatnum:50000}} dollar i bestikkelser for å utsette deportasjonene fra Slovakia.<ref name="Arendt">{{Kilde bok | forfatter = Arendt, Hannah  | utgivelsesår = 2000 | tittel = Eichmann i Jerusalem: en rapport om ondskapens banalitet | isbn = 8252537367 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Bokklubben dagens bøker | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008120800040 | side = }}</ref> Det er uklart om bestikkelsen hadde noen betydning for at deportasjonene stanset høsten 1942.<ref name="Longerich" />

===Hellas===
[[Fil:Liste der Ermordeten Juden Thessaloniki.JPG|thumb|Det jødiske museet i [[Thessaloniki]] med navn på de rundt {{formatnum:50000}} drepte. {{byline|Christian Michelides}}]]
Wisliceny kom 6. februar 1943 til Thessaloniki dit han ble sendt for å lede ''Sonderkommando für Judenangelegenheiten'' (spesialkommando for jødesaker) i [[Salonika]] sammen med den brutale antisemitten [[Alois Brunner]]. Ifølge Eichmann var Wisliceny Brunners sjef i Salonika på grunn av sin høyere rang. [[Rolf Günther (SS-offiser)|Rolf Günther]] hadde vært på plass siden januar. I Salonika var omkring 40 % av innbyggerne jødiske og byen hadde tidligere hatt flertall jøder blant borgerne. Der innførte Wisliceny den gule stjernen, gettoisering og andre forberedelser til deportasjon av jødene. I slutten av mars var Wisliceny en tur til Athen for forklare statsminister [[Konstantinos Logothetopoulos]] om gjennomføring av de antijødiske tiltakene i landet. Britiske etterretning kjente til dette fordi telegramutveksling om saken ble fanget opp. Logothetopoulos klaget over behandlingen av jødene blant annet etter press fra erkebiskopen i Athen og fra greske organisasjoner.<ref name="Wistrich" /><ref name=":0" /><ref name="Apostolou" />

I Salonika var en sveitsisk representant for [[Røde Kors]], Rene Burckhardt, tilstede og blandet seg inn i Wislicenys arbeid. Burckhardt foreslo i mars 1943 å sende jødene til Palestina i stedet blant annet ved å bruke skip som kom til Salonika med nødhjelp i regi av Sverige og Sveits. Wisliceny forhindret Burckhardt i å sende telegram om saken til det internasjonale røde kors. Burckhardt var brysom for Wisliceny som sørget for å få ham bort fra Salonika.<ref name="Wistrich" /><ref name=":0" /><ref name="Apostolou">{{Kilde artikkel|tittel=“The Exception of Salonika”: Bystanders and collaborators in Northern Greece|publikasjon=Holocaust and Genocide Studies|doi=10.1093/hgs/14.2.165|url=https://academic.oup.com/hgs/article/14/2/165/662439|dato=2000-10-01|fornavn=Andrew|etternavn=Apostolou|serie=2|språk=en|bind=14|sider=165–196|issn=8756-6583|besøksdato=2020-04-12}}</ref> «Spesialkommandoens» hovedkvarter ble fylt av gjenstander stjålet fra jødene i byen. Wisliceny hevdet at han bare var tilskuer til den omfattende plyndringen.<ref>{{Kilde bok|tittel=The Agony of Greek Jews, 1940–1945|etternavn=Bowman|fornavn=Steven B.|utgiver=Stanford University Press|år=|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Deportasjonene fra Salonika pågikk fra 15. mars 1943 til 10. august. I slutten av september 1943 kom Wisliceny til Athen for å få fart på deportasjonene der.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Greek Government-in-exile and the Rescue of Jews from Greece|publikasjon=Holocaust Studies|doi=10.1080/17504902.2012.11087301|url=https://doi.org/10.1080/17504902.2012.11087301|dato=2012-09-01|fornavn=Yitzchak|etternavn=Kerem|serie=2-3|bind=18|sider=189–212|issn=1750-4902|besøksdato=2019-09-19}}</ref>

I 1943 truet den italienske okkupasjonsmakten med å arrestere Wisliceny fordi han gikk inn i italiensk sone på jakt etter jøder som hadde unnsluppet. Størstedelen av Hellas var under italiensk okkupasjon til september 1943 da tyske styrker tok kontroll etter den italienske kapitulasjonen for de allierte.<ref name="Chandrinos" /><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Perpetrators|url=https://www.cambridge.org/core/books/holocaust-in-greece/perpetrators/6033EEAACC4DF80788FA56C49BC3BDE4|utgiver=Cambridge University Press|oppslagsverk=The Holocaust in Greece|dato=2018|besøksdato=2021-06-07|isbn=978-1-108-47467-2|side=13–86|redaktørfornavn=A. Dirk|redaktøretternavn=Moses}}</ref> Eichmann var misfornøyd med fremdriften i Hellas og erstattet i februar 1944 Wisliceny med SS-Hauptsturmführer Anton Burger for å få deportert de gjenværende jødene så raskt som mulig. Jøder i Athen, Ioánnina og andre ble samlet sammen 24. mars og et tog med 5000 mennesker ble sendt til Auschwitz 2. april. Interneringen av 1850 jøder i Ioánnina ble fotografert av propagandakompaniet.<ref name="Chandrinos">{{Kilde oppslagsverk|tittel=The German Occupation and the Holocaust in Greece: A Survey|url=https://www.cambridge.org/core/books/holocaust-in-greece/german-occupation-and-the-holocaust-in-greece-a-survey/10FC0F5A055B45EE5ACA24871CAC25CB|utgiver=Cambridge University Press|oppslagsverk=The Holocaust in Greece|dato=2018|besøksdato=2021-06-07|isbn=978-1-108-47467-2|side=15–35|doi=10.1017/9781108565776.003|fornavn=Iason|etternavn=Chandrinos|redaktørfornavn=A. Dirk|redaktøretternavn=Moses}}</ref>

Ved rettsoppgjøret etter krigen fortalte Wisliceny at det var omtrent 50.000 jøder av spansk herkomst i Salonika og hans team hadde deportert omtrent {{formatnum:54000}} jøder fra Salonika og Makedonia til [[Auschwitz]]. Han fortalte i retten at deportasjon til Auschwitz innebar den «endelige løsningen» det vil si biologisk tilintetgjørelse.<ref name="Pearlman" />{{rp|20}}

===Ungarn===
I november 1942 trodde Himmler at deportasjonene fra Ungarn snart kunne settes i gang. Himmler tilbød [[Joachim von Ribbentrop|utenriksminister Ribbentrop]] en erfaren ekspert, Wisliceny, til å administrere jødesaker ved ambassaden i Budapest. I første fase så de for seg at {{formatnum:100000}} jøder fra områdene annektert fra Slovakia og [[Romania]] skulle deporteres. I desember 1942 innså Himmler at det ungarske regimet ikke var interessert i å deportere sine jødiske borgere.<ref name="Longerich">Longerich, Peter (2011). ''Heinrich Himmler.'' Oxford: Oxford University Press.</ref>

Tyske styrker okkuperte Ungarn i mars 1944 og forberedte deportasjon til Auschwitz. Wisliceny kom straks til Ungarn som del av ''[[Sondereinsatzkommando Eichmann]]''. I siste del av april 1944 ble jødene i [[Karpato-Ruthenia]], det nordøstlige Ungarn og det nordlige [[Transilvania]] tvunget inn i ghettoer og arbeidet ble 24. april inspisert av  Wisliceny sammen med Eichmann og [[László Endre]]. På denne reisen ble prosedyrene for gjennomføring av deportasjonene finpusset, blant overlevering av jødene fra ungarsk til tysk kontroll i [[Košice]] (Kassa).{{sfn|Braham|2000|p=122}} Også i Ungarn var han involvert i evakuering av jøder mot betaling.<ref name="Wistrich" /> I august 1944 hjalp han [[Pinchas Freudiger]] (også kjent som Fülöp Freudiger) med familie og venner å flykte til Romania. Freudiger var en av de sentrale lederne for jødiske organisasjoner i Budapest.<ref name="Braham"/> Freudiger betalte Wisliceny med betydelige verdier i juveler og kontanter. Wisliceny sørget også for få med flere personer på «Kastner-toget» til Sveits.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Rescue operations in Hungary: Myth and reality|publikasjon=East European Quarterly|url=|dato=2004|forfattere=Braham, Randolph. L|via=|bind=XXXVIII|hefte=2|sider=173-203|ref={{SfnRef|Braham2004}}}}</ref>