Redigerer Didrich von Cappelen (avsnitt)

== På Eidsvoll 1814 ==
[[File:Didrich von Cappelen seglvåpen 1814.jpg|200px|thumb|Våpenskjold tegnet av [[Hans Cappelen (1945-)|Hans Cappelen]]  etter Didrich von Cappelens [[segl]] på Grunnloven av 17. mai 1814.]]
[[File:Norge_1814._17._mai-grunnloven-035.jpg|200px|thumb|Side av 17. mai Grunnloven med Didrich von Cappelens underskrift og segl nederst til høyre.]]

Didrich von Cappelen ble valgt den 4. mars 1814 i Skiens kirke som byens representant til riksforsamlingen. Han reiste den 6. april 1814 fra Skien sammen med [[amtmann]] [[Severin Løvenskiold]] som var representant for [[Bratsberg amt]]. De overnattet på veien til Eidsvoll hos Didrichs bror [[Peder Juel von Cappelen|Peder von Cappelen]] på [[Austad gård]] ved [[Drammen]]. Der møtte de [[justisråd]] [[Peder Jørgen Cloumann]] og  bonden [[Talleiv Olsen Huvestad]] som også var representanter for Bratsberg amt.  De dro videre til [[Peder Anker]] på [[Bogstad gård]] og [[Christiania]]. De dro fra Christiania og ankom Eidsvoll den 9. april 1814 om aftenen<ref>Gjerløw side 64</ref><ref>{{PolSys|10521}}</ref>

Under den første felles middagen for alle representantene på Eidsvoll, fungerte Peder Anker som visevert i den ene stuen og Didrich von Cappelen i den andre. Løvenskiold karakteriserte i sin dagbok denne middagen som «desværre Forsamlingens første og sidste fortroelige og muntre Samling»<ref>Gjerløw side 69</ref>
 
På [[Eidsvoll]] tilhørte Didrich von Cappelen grupperingene rundt [[Herman Wedel Jarlsberg]], Peder Anker og Severin Løvenskiold. Didrich kjente disse gjennom forretningsvirksomhet og slektskapsbånd. Han ble medlem av [[finans]]komiteen og ved [[votering]]ene tok han standpunkt mot «selvstendighetspartiet». Didrich var med i en gruppe som ble kalt for «vestpartiet», sammen med 17 representanter for byene og bygdene fra Bratsberg amt til [[Mandals amt]].<ref>Østvedt, bd II, side 52</ref> Han gjorde seg imidlertid ikke spesielt bemerket gjennom innlegg i forsamlingens [[debatt]]er og ordskifter. Didrich stemte den 16. april 1814 mot forslaget til forfatningsgrunnsetningene, og han stemte mot [[eidsvollsgarantien]] for statsgjelden.

Da [[Christian Frederik]] ble valgt til konge den 19. mai, presiserte Didrich at han gikk med på dette fordi han bøyde seg for flertallet. Mer positiv var en uttalelse til kongen som Didrich var med og undertegnet den 22. juli 1814. Der er det bl.a. gitt uttrykk for «den største Glæde over Deres Majestæts Thron-Bestigelse».

Under forhandlingene på Eidsvoll skrev Didrich von Cappelen flere brev hjem til Skien der brevene gikk på rundgang i byen. Han sendte også den 9. mai 1814 hjem avskrifter av grunnlovsutkastene. Brevene var som nokså tørre [[referat]]er, men med enkelte personlige uttalelser, bl.a. ros av Severin Løvenskiold («med den ham egne Styrke og Veltalenhed») og [[kritikk]] mot [[Jonas Rein]] («en Tale der kun aandede Galde og Bitterhed»). Brevene ble redigert av [[prokurator]] Pavels Hielm før de ble sendt rundt i husene i Skien.

På grunnloven 17. mai 1814 underskrev han med ''Did. Cappelen'', og brukte et [[segl]] med [[slektsvåpen]]et som [[figur]]motiv i et [[oval]]t [[skjold (heraldikk)|skjold]].