Redigerer Det vestlige skisma (avsnitt)

==Pavevalget 8. april 1378==
Kardinalene enet seg den 8. april 1378 rett nok ikke for en romer, men i alle fall for en italiener, erkebiskop [[Bartolomeo Prignano]] av [[Bari]]. Nok fordi konklavet samme dag nok en gang var blitt stormet av romerske borgere,<ref>August Franzen: ''Kleine Kirchengeschichte.'' 25. Auflage. s. 226f.</ref> utsatte man kunngjøringen av valgresultatet – for å rekke å redde seg unna idet de fleste av kardinalene raskt forlot Roma – og innbilte folk at seniorkardinal [[Francesco Theobaldeschi|Tebaldeschi]] var den valgte. Først dagen etter kunngjorde man valget av Bartolomeo Prignano. Skjønt den valgte verken var romer eller franskmann, var han italiener - men en undersått av [[Johanna I av  Napoli]], og han tilhørte ikke kardinalenes krets.

Han kalte seg [[Urban VI]]. Urban hadde vært en respektert administrator i det pavelige sekretariatet i Avignon, men så snart han ble pave, ble han mistenksom, hovmodig, og fikk et voldelig temperament. Kardinalene som hadde valgt ham, kom snart til å angre sitt valg. Urban VI var svært egenrådig<ref name="Jedin 63">Hubert Jedin: ''Kleine Konziliengeschichte.'' 6. Auflage. 1978, s. 63.</ref> og rigorøs, også overfor sitt eget senat, kardinalene og sin kurie i det store og hele. Særlig de elleve franske kardinalene og spanjolen [[Benedikt XIII (motpave)|Peter av Luna]] (senere motpave) distanserte seg fra ham. De mente at pavevalget var skjedd i en tvangssituasjon, og at den valgte dessuten hadde vist seg å være udugelig (''incapax'') og sinnssyk. I august 1378 erklærte de ham derfor som avsatt.

Urban VI utnevnte derpå 29 nye kardinaler, hvortved kardinalskollegiet ble vesentlig større. Det fikk imidlertid også de tre italienske kardinaler som var gjenblitt i kurien (Tebaldeschi var imens avgått ved døden).