Redigerer Det siste måltid (avsnitt)

=== Fotvaskingen ===
I oldtiden var fotvasking et utbredt høflighets- eller ærbødighetstegn overfor en gjest, vanligvis utført av slaver.<ref>Se [https://snl.no/fotvasking «fotvasking»] i ''Store norske leksikon''.</ref> Evangelisten Johannes forteller at Jesus reiser seg under måltidet, kler av seg og binder et linklede om seg. Han slår vann i et fat og begynner i tur og orden å vaske disiplenes føtter og tørke dem med det samme linkledet.

Når Jesus kommer til ham, protesterer Peter. Jesus sier ham at hva han gjør, forstår ikke Peter nå, men skal skjønne det siden; Peter vedblir imidlertid å motsette seg. Når Jesus da sier at dersom han ikke vasker ham, har ikke Peter del med ham, gir Peter etter og ber ham ikke bare vaske hans føtter, men også hendene og hodet. Men Jesus sier at den som er badet, kun trenger å vaske føttene, da han er ren over det hele, og at «dere er rene, dog ikke alle», hentydende til Judas.<ref>Joh 13,2–11</ref>

Når man igjen er til bords etter fotvaskingen, utdyper Jesus meningen av den forutgående handlingen, som også har forbilledlig funksjon: Disiplene kaller ham med rette herre og læremester, sier han, men når han nå har vasket deres føtter, forplikter også de å vaske hverandres, ettersom en tjener ikke er større enn sin herre, heller ikke en utsending større enn den som har sendt ham.<ref>Joh 13,12–17</ref> Med en slik viten skal disiplene være sikret salighet. Igjen hentyder Jesus til Judas, ved å sitere et vers fra [[Salmenes bok]].<ref>Joh 13,17–18</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bruce, F.F. | utgivelsesår = 1983 | tittel = Hva Bibelen lærer om Jesu gjerning | isbn = 8253406053 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071908101 | side = 102}}: «‘Selv min venn som jeg stolte på, han som spiste ved mitt bord, løfter hælen imot meg’ (Salme 41,10). Ifølge Johannes 13,18 siterte Jesus nettopp disse ordene da han gjorde det kjent at det satt en forræder ved bordet. ‘Jeg taler ikke om dere alle. Jeg vet hvem jeg har utvalgt – men Skriften måtte bli oppfylt: Han som eter sitt brød med meg, har løftet sin hæl mot meg.’»</ref>