Redigerer Det romerske palass i Fishbourne (avsnitt)

== Historie ==
[[File:Fishbourne model.JPG|thumb|right|Museumsmodell av hvordan palasset i Fishbourne kan ha sett ut.]]
[[File:Fishbourne Roman Palace - geograph.org.uk - 1278034.jpg|thumb|right|Museumsbygningen og hageanlegget.]]
[[File:Dolphin mosaic.JPG|thumb|right|Mosaikkgulv med motiv av Cupid / Amor på en delfin.]]
Den første bygningen på stedet var kornlagre, tilsynelatende som en forsyningsbase for den romerske hæren, bygget ikke lenge etter den romerske erobringen av Britannia i 43. Senere ble to bygninger med rammeverk av tømmer konstruert, en med gulv av leire og vegger av mørtel, som synes å ha vært bolighus med en del bekvemmeligheter. Disse bygningene ble revet på 90-tallet og erstattet av en mer substansiell bygning med vegger av stein. Den inkluderte en gårdsplass med søyler og en badesuite. [[Barry Cunliffe]] har blitt foreslått<ref>Cunliffe, Barry (1971): ''Excavations at Fishbourne 1961-1969'', Society of Antiquaries</ref> at palasset selv, innesluttet det tidligere huset i sitt sørøstlige hjørne, ble bygget i tiden 73-75. En nytolkning av grunnplanet og funn samlet av Miles Russell fra Universitetet i Bournemouth har foreslått at, gitt den meget nære likheten til Domitians keiserpalass i Roma, at dens byggedato er plausibelt å plassere etter år 92.

Med hensyn ti hvem som bodde i palasset i Fishbourne, er den aksepterte teorien, først foreslått av Barry Cunliffe, at i den tidlige fasen av palasset var det boligen til [[Tiberius Claudius Cogidubnus]] (eller Togidubnus), en pro-romersk lokal høvding som ble installert som konge av en rekke områder som følge av den første fase av erobringen. Cogidubnus / Togidubnus er kjent fra en referanse til hans lojalitet i [[Tacitus]]' bok [[Agricola (bok)|''Agricola'']],<ref>Tacitus: [https://en.wikisource.org/wiki/Agricola#14 ''Agricola'' 14]</ref> og fra en minneinskripsjon på et tempel dedikert til [[Neptun (gud)|Neptun]] og [[Minerva]] som er funnet i det nærliggende [[Chichester]].<ref>Bogaers, J. E. (1979): «King Cogidubnus in Chichester: another reading of RIB 91» i: ''Britannia'' '''10''', s. 243-254</ref> En annen teori er det ble bygd for en annen i Britannia, [[Sallustius Lucullus]], romersk guvernør av Britannia. Til tross for den romerske navnet er antatt å ha vært av britisk avstamning grunnet [[epigrafi]]sk bevis, det vil si den britonske fyrste Adminius, avledet fra det britonske navnet ''*ad-mindios'', «å bli kronet».<ref name="russell2006" /><ref>Russell, Miles (2006): «Roman Britain's Lost Governor» i: ''Current Archaeology'' '''204''', s. 630-635</ref> To inskripsjoner nedtegnet i tilstedeværelse av Lucullus har blitt funnet i nærliggende [[Chichester]], og omdatert av Miles Russell til palasset til tidlig på [[90-tallet]], vil det passe langt mer tryggere med en slik tolkning. Om palasset var formgitt for Lucullus / Adminius, da kan det ha vært i bruk i kun noen få år ettersom den romerske historikeren [[Sveton|Suetonius]] har nedtegnet at Lucullus ble henrettet av den stormannsgale keiser [[Domitian]] i eller kort tid etter [[93]].<ref>Suetonius: [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Domitian*.html#10.3 ''The Twelve Caesars: Domitian'' 10.3]</ref>

Andre teorier igjen har foreslått at enten [[Verica]], en [[Britonere|britonsk]] [[Klientkongedømme|klientkonge]] av [[Romerriket]] i årene etter den romerske invasjonen i 43, var eier av palasset, eller selv en Tiberius Claudius Catuarus som man har funnet en [[Segl|signetring]] av [[gull]] i nærheten av palasset i 1995.<ref>Aldhouse-Green, Miranda (2014): [http://books.google.co.uk/books?id=dox9AwAAQBAJ&pg=PA51 ''Boudica Britannia''], Routledge, s. 51</ref>

Palasset varte lengre enn sin første eier og ble omfattende ombygd tidlig på [[100-tallet]], til sist oppdelt i en rekke mindre leiligheter. Ytterligere utvikling ble planlagt og påbegynt på slutten av [[200-tallet]], men disse endringer ble aldri sluttført da den nordlige fløyen ble ødelagt av en brann ca 270. Ødeleggelsen var for store til å bli reparert, og palasset ble forlatt og senere revet. Det er ikke kjent om brannen var et ulykkestilfelle eller om det var pirater langs kysten, eller som resultat av en mer utstrakt periode av uro forsaket av opprøret mot den «britiske» keiser [[Carausius]] på [[280-tallet]].<ref>Russell, Miles (2006): ''Roman Sussex'', s. 262–266</ref>

Den siste fasen av palasset besto av fire store fløyer med søylerad i frontene, noe som utgjorde en kvadrat rundt en formell hageanlegg. Nord- og østfløyene besto hver av suiter med rom bygd rundt en gårdsplass og med en monumental inngang i midten av den østlige fløyen. I det nordøstlige hjørnet var en midtgang av en forsamlingshall. Vestfløyen inneholdt administrative rom for myndighetene, et stort, seremonielt rom for resepsjon, og et galleri. Sørfløyen inneholdt eierens private leiligheter. Palasset hadde så mange som 50 mosaikkgulv, sentralvarme under gulvet og et integrert [[romersk bad]].