Redigerer
Det republikanske parti (USA)
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Ideologi og politisk plattform == [[Fil:Reagans_early_1990s.jpg|miniatyr|250px|[[Ronald Reagan]] er den mest populære amerikanske presidenten i nyere tid.<ref>http://www.freerepublic.com/focus/news/2407225/posts</ref>]] Både Det demokratiske parti, og Det republikanske parti har store variasjoner innad i partiet, med sterke fløyer som ofte er veldig uenige på mange spørsmål. På det nasjonale konventet hvert fjerde år vedtar partiene en plattform eller politisk program. Det finnes også folkevalgte politikere som avviker fra denne plattformen. === Økonomisk politikk === Republikanere legger sterkest vekt på frie markeder, og på individet som grunnlaget for økonomisk hegemoni. For å oppnå dette kjemper de for størst mulig grad av [[laissez-faire]], en [[økonomisk konservatisme|konservativ økonomisk]] politikk for å opprettholde budsjettbalanse, og samtidig mest mulig personlig ansvar for egen velferd. Republikanerne kjemper for en mindre føderal stat som skal gjøre færre oppgaver mer effektivt. De fleste republikanerne støtter et sikkerhetsnett, men er skeptiske til hvorvidt den føderale staten skal gjennomføre dette. De er også meget skeptiske til omfanget av generøse velferdsordninger. For å sørge for et sikkerhetsnett for de som faller utenfor så støtter ofte republikanere overføringer til veldedighetsorganisasjoner. De er på generelt grunnlag for å behovsprøve langt mer av de offentlige ytelsene. Republikanske medlemmer av kongressen kjempet gjennom en velferdsreform i 1996 som ble signert av president [[Bill Clinton]]. Denne reformen førte til store endringer i det føderale velferdssystemet og sørget for at brorparten av de som tidligere var på ytelser kom seg inn på arbeidsmarkedet.<ref>{{kilde www|url=http://waysandmeans.house.gov/media/pdf/welfare/042806welfarereport.pdf |tittel=Welfare Reforms Reduce Poverty |besøksdato=2011-06-23 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070628083823/http://waysandmeans.house.gov/media/pdf/welfare/042806welfarereport.pdf |arkivdato=2007-06-28 }}</ref><ref>{{kilde www|url=http://waysandmeans.house.gov/media/pdf/welfare/022706welfare.pdf |tittel=Welfare Reforms Reduce Welfare Dependence |besøksdato=2011-06-23 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20091205171432/http://waysandmeans.house.gov/media/pdf/welfare/022706welfare.pdf |arkivdato=2009-12-05 }}</ref> === Miljøpolitikk === [[Fil:Arnold_Schwarzenegger_and_Maria_Schriver-mod.jpg|miniatyr|venstre|Den republikanske guvernøren, [[Arnold Schwarzenegger]], har vært en sterk pådriver for klimapolitikk i hjemstaten [[California]].]] Det republikanske parti har vært en pådriver for beskyttelse av natur og miljø. Den republikanske presidenten [[Theodore Roosevelt]] var en kjent naturverner og sørget for opprettelsen av [[National Park Service]]. I dag finnes det minst én nasjonalpark i hver delstat, med unntak av Delaware. Verdens første nasjonalpark, [[Yellowstone National Park]], ble opprettet under den republikanske presidenten [[Ulysses Grant]] 1. mars i 1872. Forslaget var laget av den republikanske senatoren [[Samuel Pomeroy]], og ble vedtatt under en republikansk styrt Kongress.<ref>{{kilde www |url=http://www.gop.com/index.php/issues/accomplishment/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-01-02 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120104195000/http://www.gop.com/index.php/issues/accomplishment/ |arkivdato=2012-01-04 }}</ref> I 1970-årene opprettet også president [[Richard Nixon]] ”Enviromental Protection Agency”. I delstaten California har tidligere guvernør [[Arnold Schwarzenegger]] vært en sterk pådriver for miljøpolitikk. Blant annet fikk han med 16 andre delstater på å saksøke de føderale myndighetene for å kunne ta i bruk strengere utslippslovgivning. På nasjonalt nivå har både demokrater som [[Bill Clinton]] og republikanere som [[George W. Bush]] gått sammen i sin motstand imot [[Kyoto-avtalen]] som de mente var urettferdig imot USA.<ref>{{kilde www|url=http://georgewbush-whitehouse.archives.gov/news/releases/2001/03/20010314.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-11-09 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090722073329/http://georgewbush-whitehouse.archives.gov/news/releases/2001/03/20010314.html |arkivdato=2009-07-22 }}</ref> George W. Bush argumenterte for sin motstand med at Kyoto-avtalen kunne være skadelig for amerikansk næringsliv, samt at det var en dobbeltmoral ved at store utslippsnasjoner som Kina og India ikke skulle ha samme utslippsregler som det USA skulle måtte ha.<ref>{{kilde www|url=http://georgewbush-whitehouse.archives.gov/news/releases/2001/03/20010314.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-11-09 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090722073329/http://georgewbush-whitehouse.archives.gov/news/releases/2001/03/20010314.html |arkivdato=2009-07-22 }}</ref> Både George W. Bush, [[Rudy Giuliani]], Duncan Hunter og flere andre i Det republikanske parti har tatt til orde for mer føderal investering i klimavennlig energikilder, som for eksempel [[atomkraftverk]]. Andre, som for eksempel senator [[John McCain]] har vært sterke pådrivere for det såkalte ”cap-and-trade” systemet som er et markedsbasert alternativ for å minske CO2-utslippene. De fleste republikanere støtter oljeutvinning i [[Arctic National Wildlife Refuge]] i [[North Slope Borough]], Alaska. Dette for å sikre amerikansk energiuavhengighet. Dette har vært sterkt kritisert av mange miljøvernere. Mange republikanere har i nyere tid tatt til orde for NOPEC-politikk, som for eksempel innebærer saksøking av [[OPEC]]-landene. === Sosialpolitikk === ==== Homofiles rettigheter ==== [[Fil:Fred_Karger_by_Gage_Skidmore_2.jpg|miniatyr|250px|Den homofile republikaneren [[Fred Karger]] stilte som presidentkandidat i 2012.]] Mange republikanere er motstandere av [[kjønnsnøytralt ekteskap]]slovgivning, og har støttet føderale forbud mot likekjønnet ekteskap. Det republikanske parti tok også til orde for ”[[Don't ask, don't tell]]”, som gjorde det ulovlig for homofile i militæret å være åpne om sin seksuelle legning. I 2009 var imidlertid 58 % av republikanere motstandere av politikken, som mange mente var diskriminerende.<ref>http://www.gallup.com/poll/120764/conservatives-shift-favor-openly-gay-service-members.aspx</ref> Pådrivere for homofiles rettigheter i partiet er blant annet organisasjonene [[Log Cabin Republicans]] (LCR) og [[GOProud]]. Kjente republikanere som [[Dick Cheney]], [[Cindy McCain]], [[Gary Johnson]] og [[Colin Powell]] støtter kjønnsnøytrale ekteskap. I 2010 stemte 31 % av USAs homofile republikansk<ref>http://www.foxnews.com/politics/2010/11/06/gop-gains-traction-gay-voters-focusing-economy-analyst-says/</ref>, og 28 % av republikanerne støttet kjønnsnøytralt ekteskap.<ref>http://www.foxnews.com/us/2011/05/22/time-majority-americans-support-gay-marriage/</ref> ==== Kvotering ==== Det republikanske parti er sterk motstander av kvotering av kvinner og/eller minoriteter. Argumentene som brukes er for eksempel at kvotering er motvirkende for [[meritokrati]] og lite produktivt, i tillegg til at kvotering kan bidra til diskriminering. ==== Dødsstraff ==== Både [[Det demokratiske parti (USA)|Det demokratiske parti]] og Det republikanske parti støtter dødsstraff. 78 % av republikanske velgere støttet dødsstraff i 2010, mens 55 % av demokratiske velgere gjør det samme.<ref>http://www.gallup.com/poll/144284/support-death-penalty-cases-murder.aspx</ref> ==== Våpenlovgivning ==== Republikanske velgere er ofte pådrivere for liberale våpenlover, for å sikre amerikaneres rett til å bære skytevåpen, som er en rett gitt spesiell beskyttelse av det andre grunnlovstillegget ("Second Amendment") som er en del av den såkalte [[Bill of Rights (USA)|Bill of Rights]]. Republikanere i store byer er derimot ofte støttende til noen restriksjoner. ==== Skolepolitikk ==== [[Fil:No_Child_Left_Behind_Act.jpg|miniatyr|250px|[[George W. Bush]] underskriver No Child Left Behind i [[Ohio]] i 2002.]] De fleste republikanere støtter rett til fritt skolevalg, retten til å velge privatskoler og retten til [[hjemmeundervisning]] om ønskelig av foreldrene. I regjeringen til George W. Bush fikk partiet med seg stor støtte fra Det demokratiske parti i Kongressen til å få igjennom [[No Child Left Behind Act of 2011]] (NCLB). No Child Left Behind sørget blant annet for at skolene måtte gjennomføre og score bra på nasjonale prøver for å kunne motta støtte fra føderale myndigheter. De sosialkonservative fragmentene i partiet støtter skolebønn i offentlige skoler, samt opplæring i [[kreasjonisme]] i tillegg til evolusjonslæren. I 2009 trodde 51 % av USAs befolkning på kreasjonisme, mens bare 15 % trodde på evolusjon.<ref>http://www.cbsnews.com/stories/2005/10/22/opinion/polls/main965223.shtml</ref> I de seneste 20 årene har antallet kreasjonister økt i USA, og flere republikanere enn demokrater støtter opplæring i kreasjonisme i grunnskolen.<ref>http://news.nationalgeographic.com/news/2006/08/060810-evolution.html</ref> Mens 60 % av republikanerne er kreasjonister, er 38 % av demokratene det samme.<ref>http://www.gallup.com/poll/108226/republicans-democrats-differ-creationism.aspx</ref> Både Guvernør [[Mike Huckabee]]<ref>http://www.nytimes.com/2007/06/05/us/politics/06transcript.html</ref><ref>{{kilde www |url=http://articles.cnn.com/2007-06-05/politics/debate.evolution_1_mike-huckabee-god-evolution?_s=PM:POLITICS |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-01-03 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120211211809/http://articles.cnn.com/2007-06-05/politics/debate.evolution_1_mike-huckabee-god-evolution?_s=PM:POLITICS |arkivdato=2012-02-11 }}</ref> og visepresidentkandidat [[Sarah Palin]] var sterke støttespillere av kreasjonisme under presidentvalget i 2008.<ref>http://www.adn.com/2006/10/27/217111/creation-science-enters-the-race.html</ref><ref>http://www.cbsnews.com/stories/2008/09/30/eveningnews/main4490618.shtml</ref> Under primærvalget i 2012 har kandidater som [[Rick Santorum]]<ref>http://www.huffingtonpost.com/2011/11/30/rick-santorum-creationism_n_1120766.html</ref>, [[Michele Bachmann]]<ref>http://washingtonexaminer.com/politics/2011/08/bachmann-celebrates-creationism-iowa-upbringing/117285{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> og [[Rick Perry]]<ref>{{Kilde www |url=http://www.washingtonpost.com/blogs/under-god/post/rick-perry-evangelicals-and-evolution/2011/08/18/gIQARsf6NJ_blog.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-05-06 |arkiv-dato=2012-05-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120506075101/http://www.washingtonpost.com/blogs/under-god/post/rick-perry-evangelicals-and-evolution/2011/08/18/gIQARsf6NJ_blog.html |url-status=død }}</ref> uttalt at de støtter opplæring i kreasjonisme i grunnskolen, mens kandidater som Newt Gingrich<ref>http://minnesota.cbslocal.com/2011/05/17/gingrich-showered-with-confetti-faith-questions/</ref>, [[Jon Huntsman jr.|Jon Huntsman]] og [[Mitt Romney]]<ref>{{Kilde www |url=http://foxnewsinsider.com/2012/04/24/talking-points-memo-does-truth-matter-anymore/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-05-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120512025821/http://foxnewsinsider.com/2012/04/24/talking-points-memo-does-truth-matter-anymore/ |arkivdato=2012-05-12 |url-status=død }}</ref> bare støtter undervisning i evolusjonslæren. ==== Abort ==== 68 % av republikanske velgere er motstandere av abort, mens bare 32 % av demokrater er det samme.<ref>http://www.gallup.com/poll/147941/republicans-unified-democrats-abortion.aspx</ref> ==== Stamcelleforskning ==== Majoriteten av republikanere er motstandere av stamcelleforskning.<ref>https://web.archive.org/web/20101204001404/http://www.cbsnews.com/8301-503544_162-4854254-503544.html</ref> === Utenrikspolitikk === [[Fil:ReaganBerlinWall.jpg|miniatyr|250px|President [[Ronald Reagan]] under sin "[[Tear down this wall]]"-tale i Berlin , 1987.]] Det republikanske parti deles gjerne opp i to hovedfragmenter i utenrikspolitikk: en del av partiet ønsker en mer eller mindre [[Isolasjonisme|isolasjonistisk]] utenrikspolitikk, mens den andre parten er [[Idealisme|idealister]] som støtter spredning av demokrati og markedsøkonomi til andre land. Opp til [[andre verdenskrig]] var partiet styrt av isolasjonistiske prinsipper, mens årene etter andre verdenskrig har partiet tatt til orde for en sterkere rolle på globalt plan. I moderne tid er det helst [[Libertarianisme|libertarianerne]] som har tatt til orde for isolasjonspolitikk. Kanskje mest kjent er kongressmannen [[Ron Paul]] som stilte som presidentkandidat i 2012 og har stemt imot både [[Irak-krigen]] og [[krigen i Afghanistan]]. Flere i Det republikanske parti har også tatt til orde for utmeldelse fra [[Forente nasjoner]], samt tettere samarbeid med [[NATO]]. Etter [[Terrorangrepet 11. september 2001]] svarte USA og president George W. Bush med [[krigen mot terror]]. Krigen har kostet USA mellom 800 milliarder og 1 billion dollar i Irak alene.<ref>http://www.msnbc.msn.com/id/11880954/ns/business-eye_on_the_economy/t/cost-iraq-war-could-surpass-trillion/#.TwI2THp-fTo</ref> USA har mistet 1780 soldater i Afghanistan og 4487 soldater i Irak.<ref>{{kilde www|url=http://www.defense.gov/news/casualty.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-11-18 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20130116062321/http://www.defense.gov/news/casualty.pdf |arkivdato=2013-01-16 }}</ref> Krigen går derfor ned i historien som en av de dyreste av [[Liste over kriger USA har deltatt i|USAs kriger]], både i tapte menneskeliv og økonomiske utgifter.<ref>http://www.fas.org/sgp/crs/natsec/RS22926.pdf</ref><ref>http://www.fas.org/blog/secrecy/2010/07/costs_of_war.html</ref> Krigen har derimot ført til at [[Taliban]] mistet makten i Afghanistan i 2001, [[Osama bin Laden]] ble henrettet i 2011, Saddam Hussein mistet makten og henrettet i 2006 og Irak holdt demokratiske valg i 2005. USA trakk seg ut av Irak i 2011 under ledelse av president [[Barack Obama]] (D). Republikanere som [[Rick Santorum]], [[Herman Cain]] og [[Michele Bachmann]] har kritisert Obama for å trekke ut av Irak for tidlig. Partiet støtter omfattende u-landsarbeid i mindre utviklet land. For eksempel, under George W. Bush ga USA det største beløpet i u-landshjelp i USAs historie.<ref>http://www.independent.co.uk/news/world/africa/popular-in-africa-bush-has-given-more-aid-than-any-other-us-president-783387.html</ref> Dette inkluderte blant annet 18 milliarder amerikanske dollar i kampen mot aids i tillegg til at USAs regjering slettet afrikanske lån på 34 milliarder dollar.<ref>http://news.bbc.co.uk/2/hi/africa/7831460.stm</ref> === Amerikanske presidenter fra Det republikanske parti === <gallery> Fil:Abraham Lincoln head on shoulders photo portrait.jpg|[[Abraham Lincoln]]<br />1861–1865 Fil:Ulysses S. Grant 1870-1880.jpg|[[Ulysses S. Grant]]<br />1869–1877 Fil:President Rutherford Hayes 1870 - 1880.jpg|[[Rutherford B. Hayes]]<br />1877–1881 Fil:James Abram Garfield, photo portrait seated.jpg|[[James Garfield]]<br />1881 Fil:Chester Arthur.jpg|[[Chester Arthur]]<br />1881–1885 Fil:President Benjamin Harrison 1897.jpg|[[Benjamin Harrison]]<br />1889–1893 Fil:Mckinley.jpg|[[William McKinley]]<br />1897–1901 Fil:President Theodore Roosevelt, 1904.jpg|[[Theodore Roosevelt]]<br />1901–1909 Fil:William Howard Taft.jpg|[[William Taft]]<br />1909–1913 Fil:Warren G Harding portrait as senator June 1920.jpg|[[Warren G. Harding]]<br />1921–1923 Fil:Calvin Coolidge photo portrait head and shoulders.jpg|[[Calvin Coolidge]]<br />1923–1929 Fil:Herbert Hoover.jpg|[[Herbert Hoover]]<br />1929–1933 Fil:Photograph of Dwight D. Eisenhower - NARA - 518138.jpg|[[Dwight D. Eisenhower]]<br />1953–1961 Fil:Nixon 30-0316a.jpg|[[Richard Nixon]]<br />1969–1974 Fil:Gerald Ford.jpg|[[Gerald Ford]]<br />1974–1977 Fil:Ronald Reagan 1981 presidential portrait.jpg|[[Ronald Reagan]]<br />1981–1989 Fil:George H. W. Bush presidential portrait (cropped).jpg|[[George H.W. Bush]]<br />1989–1993 Fil:George-W-Bush.jpeg|[[George W. Bush]]<br />2001–2009 Fil:Donald_Trump_by_Gage_Skidmore_10.jpg|[[Donald Trump]]<br />2017–2021 </gallery>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 7 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten sosiale medier-lenker fra Wikidata
Kategori:CS1-feil: kapittel ignorert
Kategori:Omdirigering mangler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon