Redigerer Det observerbare universet (avsnitt)

== Alder og størrelse ==
[[Fil:Universet skala.png|thumb|200px|right| Fra atomkjerner til universet. [[Logaritmisk]] skala]]
[[Fil:Universe expansion-en.svg|thumb|200px|left| Universets ekspansjon er ikke en eksplosjon]]
Størrelsen av det observerbare universet beregnes på grunnlag av hvor de objektene man kunne ha observert i ytterkanten «i dag» befinner seg. Dette kalles «Comoving distance» (Samflyttende avstand) og gir en radius på omkring 46,5 milliarder [[lysår]]. Lyset fra disse objektene observeres i dag som [[kosmisk mikrobølgebakgrunnsstråling]] og ble sendt ut for 13,7 milliarder år siden.

Lyset fra de eldste objektene vi kan observere ble sendt ut da universet var omtrent 200 millioner år gammelt. Før dette var universet en fra en alder på omkring 300 000 år ikke transparent for synlig lys fordi det ble avkjølt slik at hydrogenatomene ikke lenger var ionisert. Fra ca. 200 til 1000 millioner år etter universets skapelse foregikk en reionisering på grunn av stråling fra den første generasjonen stjerner. De eldste objektene var da bare 40 millioner lysår unna vår posisjon i det observerbare univers (jorden og solen ble dannet for «bare» 4.5 milliarder år siden). Lyset har derfor beveget seg gjennom et rom som stadig ekspanderer og har brukt 13,5 mrd år på veien. Det er derfor også sterkt [[rødforskyvning|rødforskjøvet]]. Samtidig har objektene fjernet seg fra hverandre og utviklet seg til galakser med [[stjerne]]r i flere generasjoner. Relativistisk sett eksisterer det ingen «samtidig universell tid». En anvender derfor nåtidsbegrepet i henhold til [[kosmologisk tid]].

''Hubblegrensen'' er en tenkt grense der universets ekspansjon medfører at objektene fjerner seg fra jorden med lysets hastighet. Hubblekonstanten gir en ekspansjon etter [[Hubbles-Lemaîtres lov]] ''v = HD'' . Hastigheten (''v'') et objekt fjerner seg med er Hubblekonstanten (''H'') ganger avstanden (''D'') til objektet. Dette vil for lange avstander medføre at ekspansjonshastigheten blir større enn [[lysets hastighet|lyshastigheten]]. Dette er ikke et [[paradoks]] sett i forhold til [[relativitetsteorien]], da det ikke er objektene som beveger seg &ndash; snarere er det selve rommet mellom dem som utvider seg. På samme måten vil også rommet mellom atomene i et objekt utvide seg, men så lite at elektromagnetisme og kjernekreftene langt overskrider effekten og holder materien sammen. Jorden er allikevel en anelse større enn den ville vært uten denne effekten. 

Når universet ekspanderer er det derfor ikke stjernene og galaksene som beveger seg fra hverandre (som i en eksplosjon), men selve rommet ''mellom'' objektene som utvider seg.<ref>{{ Kilde artikkel | forfatter= Charles H. Lineweaver and Tamara M. Davis | utgivelsesår= 2005 | tittel= Misconceptions about the Big Bang | publikasjon= Scientific American | nummer= Mars - 2005 | url= http://www.sciamdigital.com/index.cfm?fa=Products.ViewIssuePreview&ARTICLEID_CHAR=F9366686-2B35-221B-6C94343C2B7BB051}}</ref>, som antydet i illustrasjonen. Individuelt kan stjerner og andre objekter i universet ha stor hastighet, men totalt sett er det liten eller ingen gjennomsnittlig relativ hastighet mellom objektene i universet. En effekt er at når avstanden mellom galakser øker, vil den tilsynelatende hastigheten mellom dem som følge av ekspansjonen øke, ifølge Hubbles-Lemaîtres lov. Den naturlige relative hastigheten mellom dem vil derfor etter hvert bli lavere enn ekspansjonshastigheten for stadig flere galakser, og antall kollisjoner mellom galaksesystemer vil minke. Dette er en observert effekt som styrker denne teorien.{{Trenger referanse}}

Det observerbare universet er kuleformet og nær «flatt» og har derfor et volum på omkring 4/3''&pi;&thinsp;R''<sup>3</sup> = 4.0×10<sup>32</sup> kubikklysår eller 3.4×10<sup>80</sup> [[kubikkmeter]]. Enhver observatør vil se seg selv i det observerbare universets sentrum, og alle andre objekter i det ekspanderende universet vil fjerne seg fra ham/henne etter Hubbles-Lemaîtres lov. Siden ekspansjonen er lik over hele universet vil alle observatører oppleve det samme; ingen av dem er på noen måte unike i denne sammenheng.

Disse tallene refererer til offisielle nye kilder.<ref>{{Kilde www | utgiver= NASA | utgivelsesdato=2006-08-08 | tittel= Chandra Independently Determines Hubble Constant | url= http://www.nasa.gov/mission_pages/chandra/news/06-092.html | besøksdato= 2007-02-24}}</ref><ref>{{ Kilde artikkel | forfatter= Rychard Bouwens, Garth Illingworth, John Blakeslee og Marijn Franx| utgivelsesår= 2006 | tittel= NASA's Hubble Finds Hundreds of Young Galaxies in Early Universe| publikasjon= NASA Press release | nummer= STScI-PR06-12 | url=http://hubblesite.org/newscenter/archive/releases/cosmology/universe:%20age_size/2006/2006/12/text/}}</ref> Det oppgis en rekke andre tall for størrelsen basert på forskjellige kilder og alder på observasjonen. Så sent som for 8 år siden lå variasjonen i alder på mellom 10 og 20 mrd år, og usikkerheten i ekspansjon medførte anslag for radius på mellom 25 og 160 mrd lysår.