Redigerer Det moderne gjennombrudd (avsnitt)

== Hendelsesforløp ==
Begynnelsen av det moderne gjennombrudd tilskrives Georg Brandes. I hans foredrag var han sterkt kritisk over danske provinsialisme, det gammeldags formspråk, gammeldags temaer og mangelen på de moderne litterære og vitenskapelige bevegelsers tilstedeværelse i Danmark. Han framsatte: ''«Det, at litteratur i vore dage lever, viser sig i, at den sætter problemer under debat.»'' Foredragene blev en publikumssuksess; de medførte at København ble et sentrum for den moderne nordiske litteratur, og Danmark fikk innflydelse på en rekke betydelige forfattere, også kvinnelige forfattere.<ref name="Fibiger"> Fibiger, Johannes; Lütken, Gerd (2012): ''Litteraturens Veje''. Gads Forlag. ISBN 978-87-616-4261-5; s. 205-237.</ref>

Allerede i 1869 oversatte Brandes til dansk det den gang kontroversielle [[Kvinneundertrykkelsen|''The Subjection of Women'']], et [[essay]] om kvinneundertrykkelse av [[John Stuart Mill]]. I 1870 tok han doktorgraden på en avhandling på den franske filosofen og litteraturkritikeren [[Hippolyte Taine]], ''Den Franske Æsthetik i vore Dage'', skjønt han kunne ikke akseptere Taines [[determinisme]] (mennesket underlagt arv og miljø), men bekjente seg til en historisk og psykologisk belysning av diktningen framfor den gamle formalistiske kritikk.<ref name="Beyer_269">Beyer (1972), s. 269</ref>
De påfølgende årene foreleste Brandes ved Københavns Universitet og etter det i det meste av Europa med kritikk av romantikken. Han skrev også bøker og artikler om emnet, og spesielt ''Hovedstrømninger i det 19th Aarhundredes Litteratur'', som ble utgitt i flere bind fra 1872 og ble viktig som teoretisk grunnlag for datidens litteratur.<ref name="Beyer_269"/>

I henhold til Edvard Beyer hadde Brande gjennomslagskraft «med sin skarpslepne, åndfulle form. Sine stoire vyer og sine livfulle portretter og karakteristikker».<ref name="Beyer_269"/> Han vakte også begeistring hos mange, men hans forkynnelse av den frie tanke og av individets opprør mot religiøse tradisjoner og moralske vedtekter forarget de konservative kretser i København. Motreaksjonen kom i voldsomme angrep, og det professorat han var utsett til ble nektet ham. I flere år, fra 1877 og fram til 1882, bodde han heller i Berlin. Likevel fortsatte han med å spre sitt budskap via essayer, artikler, monografier og tidsskrifter, og førte samtidig en utstrakt brevveksling med forfattere over hele Norden. Som venn, kritiker, rådgiver og veiviser bidro han «mer enn noen annen til at det nordiske litterære åndsliv ble sterkere og og intimere o 1870-80-årene enn noen gang før eller siden.»<ref name="Beyer_270">Beyer (1972), s. 270</ref>

En rekke av periodens øvrige forfattere hadde internasjonale kontakter, og mange av dem bodde i utlandet i kortere perioder. På denne måten ble det små kolonier av skandinaviske kunstnere i byer som [[Paris]], [[Berlin]] og [[Roma]], og noen av kunstnerne ga ut litteratur direkte på fremmedspråk. Uansett ble verkene deres oversatt mye raskere enn tidligere, og bevegelsen fikk således sitt gjennombrudd.

Mellom 1870 og 1874 ble tidsskriftet ''Nyt Dansk Maanedsskrift'' utgitt under redaksjon av Vilhelm Møller. Det hadde artikler av Georg Brandes, dikt av [[Holger Drachmann]], og dikt og artikler av [[Jens Peter Jacobsen]].<ref name="Maanedsskrift">[https://web.archive.org/web/20160520090945/http://e-poke.dk/litt_tidsskrift.php «Litterære tidsskrifter fra det nittende århundrede»], Per Hofman Hansen og Undervisningsministeriet.. Arkivert fra [http://e-poke.dk/litt_tidsskrift.php originalen] 20. mai 2016</ref>Senere, fra 1874 til 1877, utga Georg og Edvard Brandes tidsskriftet ''Det nittende Aarhundrede. Maanedsskrift for Literatur og Kritik''.<ref name="Maanedsskrift"/> Tidsskriftet var et talerør for det moderne gjennombrudd og den radikale bevegelse. Edvard Brandes grunnla den 1. oktober 1884 avisen ''[[Politiken]]'' (som fortsatt består) sammen med politikerne Viggo Hørup og Herman Bing.<ref> [https://politiken.dk/om_politiken/art4952537/Information-om-Politiken Information om Politiken]</ref>

Henrik Ibsens skuespill ''[[En folkefiende]]'' (1882) og [[Bjørnstjerne Bjørnson]]s skuespill ''[[En hanske]]'' (1883) brøt i stor grad med Brandes’ tankegang, og disse tekstene var ikke nevnt i Det Moderne Gennembruds Mænd (1883),<ref>[https://tidsaand.no/tidslinjen/1883/desember/1/georg-brandes-utgir-boken-det-moderne-gjennembruds-maend-det-er-en-aere «Georg Brandes utgir boken ''Det moderne Gjennembruds Mænd''»], ''Tidsånd''</ref> som ellers hadde beskrivelser av Ibsen og Bjørnson.<ref>[https://www.ibsen.uio.no/BRINNL_brevInnledning_8.pdf «Ibsen og det moderne gjennombrudd»] (PDF), ''Ibsen.uio.no''</ref> En del av [[Jens Peter Jacobsen]]s dikt karakteriseres som nyromantikk. Han skrev for eksempel diktsamlingen Hervert Sperring (1868), som hadde romantiske og symbolistiske grunnmotiver, og som han sendte til Georg Brandes. Han brøt også med brødrene Brandes internasjonalisme ved å insistere på danskheten av sin roman ''Fru Marie Grubbe'' fra 1876.<ref> Holk, Iben: [https://web.archive.org/web/20200223140653/http://e-poke.dk/jacobsen.php «Dødsdriftens ornamenter»], Epoke - Danske romaner før 1900. Arkivert fra [http://www.e-poke.dk/jacobsen.php originalen] 23. februar 2020.</ref>

På 1890-tallet ble bevegelsen delvis erstattet av [[symbolismen]], med opphav i mange av forfatternes interesse for emner av religiøs eller åndelig karakter. Men realismen i det moderne gjennombruddet har preget senere forfattere som [[Selma Lagerlöf]], [[Johannes V. Jensen]] og [[Martin Andersen Nexø]] i årene etter (1900–1920), som på dansk er kalt for «Det Folkelige Gennembrud», ettersom forfatterne i denne perioden skrev om samfunnets nedre trinn, eksempelvis [[Martin Andersen Nexø]]s ''[[Pelle Erobreren (roman)|Pelle Erobreren]]''.