Redigerer Det latinske alfabetet (avsnitt)

==Bokstaver i det moderne alfabetet==
Det er 26&nbsp;bokstaver i det mest grunnleggende latinske alfabetet:

[[A]]a [[B]]b [[C]]c [[D]]d [[E]]e [[F]]f [[G]]g [[H]]h [[I]]i [[J]]j [[K]]k [[L]]l [[M (bokstav)|Mm]] [[N]]n [[O]]o [[P]]p [[Q]]q [[R]]r [[S]]s [[T]]t [[U]]u [[V]]v [[W]]w [[X]]x [[Y]]y [[Z]]z

Foruten disse 26 har alle språk, unntatt [[fransk]], [[engelsk]], [[indonesisk]], [[malayisk]], [[nederlandsk]], [[hmong (språk)|hmong]] og [[zhuang]] noen tilleggstegn. Noen franske ord inneholder riktignok ligaturer og diakritikker for bokstavene A, C, E, I, O, U og Y, men disse tegnene er ikke en del av det franske alfabetet ettersom de kun telles som modifiserte versjoner av deres moderbokstaver, ikke som egne bokstaver. Hmong og zhuang har [[ortografi]]er som spesifikt er laget med tanke på å bruke ''kun'' de 26 bokstavene i det grunnleggende latinske alfabetet. Dette gjør at de bruker noen bokstaver på måter som er svært forskjellig fra hvordan de brukes på andre språk: F.eks. brukes noen bokstaver som [[tonemerke]]r.

I noen språk, for eksempel i norsk, regnes disse modifiseringene som ordentlige bokstaver. Det vanligste tankegangen rundt modifiseringer, er at de er [[diakritiske tegn]].

Eksempler:

:Dansk og norsk: [[Æ]]æ [[Ø (bokstav)|Øø]] [[Å (bokstav)|Åå]]
:Svensk og finsk: [[Å (bokstav)|Åå]] [[Ä]]ä [[Ö]]ö  (Obs rekkefølgen!)
:Nordsamisk: [[Á|Á á]] [[Č|Č č]] [[D med strek|Đ]] đ [[Ŋ|Ŋ ŋ]] [[Š|Š š]] [[Ŧ|Ŧ ŧ]] [[Ž|Ž ž]]
:Lulesamisk: [[Á|Á á]]  [[Ŋ|Ŋ ŋ]] [[Å (bokstav)|Åå]]
:Sørsamisk: [[Ï]]ï  [[Æ]]æ [[Ö]]ö  [[Å (bokstav)|Åå]]
:Islandsk: [[Á]]á [[Ð]]ð [[É]]é [[Í]]í [[Ó]]ó [[Ú]]ú [[Ý]]ý [[Þ]]þ [[Æ]]æ [[Ö]]ö
:Færøysk: [[Á]]á [[Ð]]ð [[Í]]í [[Ó]]ó [[Ú]]ú [[Ý]]ý [[Æ]]æ [[Ø (bokstav)|Ø]]ø
:Tysk: [[ß]] [[Ä]]ä [[Ö]]ö [[Ü]]ü
:Esperanto: [[Ĉ]]ĉ [[Ĝ]]ĝ [[Ĥ]]ĥ [[Ĵ]]ĵ [[Ŝ]]ŝ [[Ŭ]]ŭ

Eksempler på modifiserte tegn som ikke regnes som egne bokstaver:

:Norsk: [[É]]é [[È]]è [[Ê]]ê [[Ó]]ó [[Ò]]ò [[Ô]]ô<ref>[https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriveregler/tegn/Aksentteikn «Aksentteikn»]. ''[[Språkrådet]]''. Besøkt 4. desember 2022.</ref>
:Fransk: [[À]]à [[Â]]â [[Æ]]æ [[Ç]]ç [[É]]é [[È]]è [[Ê]]ê [[Ë]]ë [[Î]]î [[Ï]]ï [[Ô]]ô [[Œ]]œ [[Ù]]ù [[Û]]û [[Ü]]ü [[Ÿ]]ÿ