Redigerer Det kanadiske skjold (avsnitt)

==Geologisk utvikling==
[[Fil:North america basement rocks.png|thumb|left|Kart som viser det noramerikanske kratonet med inntegnede, antatte ur-kratoner i fuchsia. Blant annet er Wyoming-, Rae- og Superior-kratonene navngitt. Trans-Hudson-orogenesen er markert i blått. I øverste høyre hjørne ses også det [[Baltiske skjold]] med provinser av tilsvarende alder fargelagt som det nordamerikanske kraton.]]
Det nordamerikanske kratonet ble muligens dannet gjennom kollisjon av seks mindre plater for om lag 2 milliarder år siden, og kan deretter ha vokst i størrelse gjennom dannelse av ny kontinentskorpe nedenfra for om lag 1.8 milliarder år siden.<ref>The Dynamic Earth - United Plates of America, ''Smithsonian National Museum of Natural History''. Besøkt 3. april 2016.</ref> Dannelsen er ikke fullt forstått, trolig skjedde den gjennom kombinasjoner av skorpedannelse, kollisjoner, og avbrekking av platebiter (terraner) fra kolliderende kratoner.<ref>P M Burgess, M. Gurnis og L Moresi, [http://gsabulletin.gsapubs.org/content/109/12/1515 «Formation of sequences in the cratonic interior of North America by interaction between mantle, eustatic, and stratigraphic processes»], i: ''Geological Society of America Bulletin'' Nr. 109 (12), 1997, side 1515–1535.</ref> For 1,9 - 1,7 milliarder år siden antar man at Superior-, Wyoming- og Hearne-Rae-kratonene støtte sammen og ble samlet gjennom Trans-Hudson-orogenesen.<ref>D. Corrigan, «Metallogeny and Tectonic Evolution of the Trans-Hudson Orogen», april 2008. ([https://web.archive.org/web/20080409105436/http://www.pdac.ca/pdac/conv/2008/pdf-tech-session/ts-corrigan.pdf PDF])</ref> Kollisjonene medførte utfelling av malmforekomster av [[jern]] og [[gull]]. Blant annet er [[Iron Range]] i Minnesota blant forekomstene med utfellet jern fra arkeikum.

Vekstperioden som startet for om lag 1,8 milliarder år siden kan ha vart i ca. 200 millioner år, og omfatter også området i det sørlige USA fra [[Arizona]] til [[Missouri]]. En ytterligere sammensmelting av det samlede kratonet kan ha funnet sted i en periode med stor magmatisk og tektonisk aktivitet og sterke trykk- og temperaturforandringer for 1,5 - 1 milliarder år siden, hvor ulike kratoner inklusive Laurentia beveget seg betydelig langs nord-sør-bredden på jordkloden.
<ref>Arlo B. Weil, Rob Van der Voo, Conall Mac Niocaill og Joseph G. Meert, [http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0012821X97001271 «The Proterozoic supercontinent Rodinia: paleomagnetically derived reconstructions for 1100 to 800 Ma»], i: ''Earth and Planetary Science Letters'' Nr. 154 (1-4), januar 1988, side 13–24.</ref>
For om lag 1,1 milliarder år siden startet en riftdannelse hvor kratonet sprakk opp fra dagens [[Kansas]] og vestover, men rift-dannelsen stoppet opp før den delte kontinentet.<ref>The Dynamic Earth - United Plates of America, ''Smithsonian National Museum of Natural History''. Besøkt 3. april 2016.</ref> Riften identifiseres som en {{formatnum:2000}}&nbsp;km langt og 25&nbsp;km tykt intrusivbelte av magmatisk [[basalt]], med tydelige magnetiske egenskaper.

Om lag samtidig, for knapt 1,1 milliarder år siden, antas det at kratonet kolliderte mot øst, og at en fjellkjede ble dfoldet langs østmarginen i et 300-600&nbsp;km bredt belte fra Labrador til Mexico. Denne fjellkjeden ble siden slitt ned, og fra ca. 700 millioner år siden ble den sørlige halvdelen av kratonet tidvis oversvømt av grunt hav og overdekket med sedimentære masser.<ref>The Dynamic Earth - United Plates of America, ''Smithsonian National Museum of Natural History''. Besøkt 3. april 2016.</ref>

Under den [[kaledonske fjellkjedefolding]] for drøyt 400 millioner år siden kolliderte de nordøstre marginene av skjoldet med [[Baltika]], noe som skapte [[Den kaledonske fjellkjede]] både langs østkysten av Canada, og vestkysten av Nord-Europa. Denne fjellkjeden var svært høy, men ble erodert bort etter trolig bare 50 millioner år. I den såkalte [[Mississippitida]] - første halvdel av [[karbon (geologi)|karbon]] for 389-323 millioner år siden - var skjoldet betydelig oversvømmet av hav, og marginene av den oppstikkende delen var preget av marine elvelandskap hvor store mengder sedimenter ble avsatt. Det varme grunnhavet hadde neppe dybde over 60&nbsp;m, og i løpet av karbontida gikk havet tvers gjennom kontinentet nor-sør slik at vestre og østre del var isolert fra hverandre av et grunnhav. De samtidige og senere fjellkjededannelsene ble regelmessig avløst av erosjon som ga nye avsetninger av sand og oppbygging av sandstein i [[sedimentbasseng]]et i Midtvesten.