Redigerer Det joniske opprøret (avsnitt)

==Det joniske opprøret==
Med sitt mislykkede forsøk befant Aristagoras seg i en vanskelig situasjon. Han var ute av stand til å tilbakebetale Artafernes, han hadde fremmedgjort den persiske styresmakten og plassert seg i umiddelbar fare. I et desperat forsøk på å redde seg selv, valgte han å få sine egne undersåtter, de [[Jonia|joniske grekerne]], til å gjøre opprør mot sine persiske herrer. Han fikk også hjelp av sin svigerfar, [[Histiaeos]], den tidligere tyrannen i Miletos som nå var en av Dareios' rådgivere.

Aristagoras sammenkalte et råd av ledende borgere i Miletos og la frem planene for et opprør i 499 f.Kr. De støttet til slutt alle sammen idéen om opprør, med unntak av historikeren [[Hekataios]]. Aristagoras som allerede hadde sendt soldater for å arrestere lederne i [[Mylasa]], [[Termera]] og [[Mytilene]], la ned sitt persiske guvernørskap, og byen adopterte en demokratisk styreform.

Opprøret spredte seg raskt gjennom hele Jonia, og grekerne hadde snart universell frihet fra de persiske guvernørene/tyrannene. De innså derimot at Persia snart ville sende en militær ekspedisjon for å kreve sine byer tilbake. Resultatet var at Aristagoras reiste til [[Hellas]] i et forsøk på å samle støtte. Der gjentok han sin tidligere taktikk med å tilby penger han ikke hadde, fremmedgjorde [[Sparta]], men fikk støtte fra [[Athen]] og [[Eretria]].