Redigerer Det irske parlamentet (avsnitt)

=== Kongeriket Irland ===
Parlamentets rolle endret seg etter [[1541]] da [[Henrik VIII av England]] erklærte kongeriket Irland og satte i gang [[tudor-erobringen av Irland]]. Til tross for en tidsalder hvor kongelig konsentrasjon av makt og økende føydal makt over resten av Europa, overstyrte kong Henrik VIII tidligere domsbestemmelser og fratok familier og landområder rettigheter og anerkjente privilegiene til den irske-gæliske adelen, og således utvidet kronen ''[[de jure]]'' autoritet. Tilbake for å anerkjenne kronens autoritet over det nye kongeriket Irland, fikk de gælisk-irske og anglo-irske herrene sin posisjoner legalisert og fikk retten til å bli medlemmer av det irske parlamentet som likestilte.

[[Reformasjonen]] som ble innførte på Irland i stadier av tudormonarkene fikk ikke grep over det meste av landet, men det hadde ingen effekt på parlamentet før etter pavens [[Pavelig bulle|bulle]] ''[[Regnans in Excelsis]]'' i 1570. Til å begynne med i 1537 hadde det irske parlamentet godkjent både [[Act of Supremacy|loven om overhøyhet]] av 1534, som anerkjente Henrik VIII som leder av kirken og [[Oppløsningen av Englands klostre|oppløsning av klostrene]].<ref> Lennon, Colm (1994): ''Sixteenth Century Ireland - The Incomplete Conquest'', s. 113, 140</ref> I parlamentene av [[1569]] og [[1585]] hadde de gammelengelske katolikkene, som satt som representanter i underhuset, flere strider om kronens autoritet over innføringen av straffeloven mot katolikker og for å betale urimelig «Cess-skatt»<ref>[https://en.wiktionary.org/wiki/cess «cess»], ''Wiktionary'' </ref> ved bekjempelsen av ulike irsk-gæliske og katolske opprør.<ref> Lennon, Colm (1994): ''Sixteenth Century Ireland - The Incomplete Conquest'', s. 183, 206</ref>

Av denne grunn, og den politiske nedfall etter [[kruttsammensvergelsen]] i [[1605]] og Ulsterplantasjene i 1613-1615, ble lovgivningen for underhuset i parlamentet endret for å gi protestantene et flertall. Ulsterplantasjene tillot engelske og skotske protestantiske kandidater inn som representanter for nyopprettede [[borough]]er i disse områdene. Innledningsvis ga det protestantene et flertall på 132-100 i underhuset, men heftige katolske protester, inkludert et slagsmål i kammeret, ble en del av de nye parlamentariske valgkretsene fjernet, noe som ga protestantene et mindre flertall (108-102) i underhuset heretter.<ref> Dorney, John (25. februar 2011): [http://www.theirishstory.com/2011/02/25/election-day-1613/ «Election Day – 1613»], ''Irish History Online''</ref>

I overhuset fortsatte det katolske flertallet fram til 1689 med det såkalte patriotiske parlamentet, med unntak av det irske parlamentet under [[Oliver Cromwell]] og [[Det engelske samveldet|samveldet]] i tiden [[1649]]–[[1660]]. Som følge av en allment opprør av katolske irlendere i [[Det irske opprør i 1641|opprøret]] i 1641 og et selvetablerte katolsk forsamling i 1642–1649, var katolikker sperret ute fra å stemme eller delta i parlamentet helt og holdent under Cromwells Lov om bosetning på Irland av 1652 (''Act for the Settlement'').<ref> [http://www.constitution.org/eng/conpur094.htm «Act for the Settlement of Ireland»], ''Constitution.org''</ref> Den ble reversert ved gjeninnføringen av monarkiet i England og [[Karl II av England|Karl II]] innsatt som konge i [[1660]].