Redigerer Det fjerde korstog (avsnitt)

== Angrepet på Zadar ==
Ettersom det ikke var noen bindende enighet blant korsfarerne om at de skulle seile fra Venezia, valgte mange å seile fra andre havner, spesielt [[Flandern]], [[Marseille]], og [[Genova]]. Ved 1201 var hovedmengden av korsfarerne samlet ved Venezia, skjønt langt færre tropper enn antatt; 12 000 istedenfor 33 500. Venezia hadde oppfylt sin del av avtalen; det lå krigsgalleier, store transportskip for menn og hester – mer enn nok for tre ganger den eksisterende hæren. Venezia under en aldrende og blinde doge ville ikke la korsfarene seile uten at det fulle beløpet som var avtalt var blitt betalt; opprinnelig 85 000 sølvmerker. Korsfarerne var derimot kun i stand til å betale rundt 51 000 sølvmerker, og det kun ved å redusere seg selv til ytterste fattigdom. Dette var ulykksalig for Venezia som hadde utsatt sin kommersielle handel i lang tid for å forberede ekspedisjonen. I tillegg til de 20 000, kanskje 30 000, av Venezias befolkning på rundt 60 000 mennesker som trengtes for håndtere flåten, kom Venezias økonomi under stor slitasje.<ref>Phillips, J.: ''The Fourth Crusade and the Sack of Constantinople'', side 57</ref>

Dandolo og venetianerne lyktes dog å vende korsfarertoget til egen nytte som en form for betaling. I kjølvannet av [[Latinermassakren|massakrene av alle utlendinger i Konstantinopel]] i [[1182]] hadde hele venetianske handelsstanden blitt utvist av den herskende [[Angelus-dynastiet]] med støtte fra den greske befolkningen.<ref>Nicol, Donald: ''The last centuries of Byzantium, 1261-1453'' (Cambridge, 1993)</ref> Disse hendelsene hadde gitt venetianerne en fiendtlig holdning mot [[Bysants]]. Dandolo, som slo seg sammen med korstoget i løpet av en offentlig seremoni i [[Markuskirken]], foreslo at korsfarerne kunne betale deres gjeld ved å angripe havnen i Zara (senere kalt [[Zadar]]) i [[Dalmatia]] (dagens [[Kroatia]]).<ref>Zara er i dag byen Zadar i Kroatia. Den ble kalt for «Jadera» i [[latin]]ske dokumenter og «Jadres» av franske korsfaree. Det venetianske (italienske) «Zara» er en senere avledning av det samtidige folkelige «Zadra».</ref> Byen hadde vært dominert økonomisk av Venezia gjennom hele [[1100-tallet]], men den hadde gjort opprør i [[1181]] og alliert seg med kong [[Emeric av Ungarn|Emeric]] av [[Ungarn]] og [[Kroatia]] (som var i personalunion). Påfølgende angrep fra Venezia var blitt slått tilbake og i 1202 var byen blitt økonomisk uavhengig og lå under beskyttelse av kongen.<ref>Jonathan Phillips, sidene 110-111.</ref>

Den ungarske kongen var katolikk og hadde selv sagt seg enig i å delta i korstoget (skjønt det var hovedsakelig av politiske årsaker, og han hadde ikke gjort noen forberedelser for å reise). Mange av korsfarerne var motstandere av å angripe Zadar, og noen, ledet av en styrke under ledelse av den eldre [[Simon de Montfort]], nektet å delta i det hele tatt og gjorde vendereis. Mens den pavelige legat til korstoget, kardinal [[Pietro Capuano]] (Peter av Capua) støttet handlingen som en nødvendighet for å forhindre at hele korstoget gikk i oppløsning ble pave Innocent alarmert av denne utviklingen og skrev et brev til korsfarernes ledelse hvor han truet med [[bannlysing]].<ref>[http://www.ewtn.com/library/CHISTORY/HUGHHIST.TXT «History of the Church»] {{Wayback|url=http://www.ewtn.com/library/CHISTORY/HUGHHIST.TXT |date=20181223191523 }}, ''Innocent III & the Latin East'', side 371, Philip Hughes, Sheed & Ward, 1948.</ref>

Historikeren [[Geoffrey Hindley]] nevner at i 1202 forbød pave Innocens III korsfarere fra vestlige, kristne riker fra å delta i noen former for avskyeligs handlinger mot deres kristne naboer, til tross for hans ønske om å sikre pavelig autoritet over Bysants.<ref>(Hindley, side 143, 152)</ref> Brevet fra paven med trusselen om bannlysning ble holdt skjult for resten av hæren og angrepet gikk i gang som planlagt. Borgerne i Zadar opplyste åpenbart at de også var kristne og katolikker ved å henge bannere med kors fra vinduene og fra bymurene, men byen falt uansett etter en kort [[beleiring|Beleiringen av Zara]]. Både Venezia og korsfarerne ble øyeblikket truet av bannlysning for denne handlingen av pave Innocens III.