Redigerer Det deuteronomistiske historieverk (avsnitt)

==Bakgrunn og tidsrom==
Historieverkets hoveddel har vært 5. Mosebok, [[Josvas bok]], [[Dommernes bok]], [[Samuelsbøkene]] og [[Kongebøkene]]. Verket er blitt til blant [[prest]]er, enten inspirert av, eller kanskje inspirasjonen til, kong [[Josias]]' religiøse reform i 622 f.Kr. Hovedidéen her var at den rette gudsdyrkelsen bare kan finne sted i [[Jerusalems tempel]]. Grunnsynet er at [[Israel]]s [[skjebne]] er direkte avhengig av folkets forhold til Jahve, og [[det babylonske fangenskap]] fra 587 f.Kr. tolkes dermed som den guddommelige [[straff]] for århundrers forsyndelser mot Jahve.<ref>Svend Holm-Nielsen: ''Det gamle testamente'' (s. 36)</ref>

Miljøet bak Det deutronomistiske historieverk har mest sannsynlig redigert sammen en rekke separate kilder, som for eksempel stammefortellinger, dommerfortellinger, fortellinger om [[profet]]er og verker om konger (jf. ''Første Kongebok'' 11:41). Et konkret eksempel kan være fortellingen om [[Paktens ark|paktkisten]] (''Første Samuelsbok'' 4-6), som enkelte forskere mener har hatt en lengre selvstendig historie før det havnet i Det deutronomistiske historieverk.

Tidsrommet ''DtrH'' spenner over er svært langt, fra ca. 1200 før [[landnåm]]et til ca. 560 f.Kr i [[Det babylonske fangenskap|eksilet]]. (''Andre Kongebok'' 25,27). De fleste daterer dermed nedskrivningen av historieverket til eksilet i [[Babylonia]] eller rett etter. Det finnes grunner til å plassere verket i sin helhet i eksiltiden (587-539 f.Kr.), men det virker mer sannsynlig at det er skrevet i ettertid som en refleksjon over hvorfor [[Gud]] oppgav folket og lot det sende i eksil. Da vil det være naturlig å plassere det i tidlig etter-eksilsk tid. Tidligere har nedskrivingen av Deutronomium vært forbundet med kong Josjias (639-609 f.Kr.) reform, da man fant [[lovbok]]en i [[Tempelet i Jerusalem|tempelet]] (eksempelvis ''Andre Krønikebok'' 34), men det er i så fall en tradisjon som går tilbake til denne boken.

Med eksilet som bakgrunn, enten det er før eller etter tilbakevendelsen i 538 f.Kr., gis det en sannsynlig bakgrunnsforståelse for verket som en [[etiologi]]sk forklaring. Verket gir en samtidsfortolkning gjennom å forklare hva som er folkets opphav og hvordan det er kommet dit der er i samtiden. Forskere omtaler gjerne genren på verket som «forkynt teologi».