Redigerer Det britiske imperiet (avsnitt)

==Bakgrunn: Det engelske imperiet==
===Det oversjøiske imperiets vekst===
Grunnlaget for Storbritannias oversjøiske imperie var den maritime pionerpolitikken til kong [[Henrik VII av England|Henrik VII]], som regjerte fra 1485 til 1509. Han bygde videre på de kommersielle kontaktene innenfor ullhandelen som vokste frem blant annet under den forrige regenten, kong [[Rikard III av England|Rikard III]]. Henrik VII etablerte det moderne engelske handelsflåtesystemet, som støttet opp under engelsk skipsbygging og sjøfart. Handelsflåten la også grunnlaget for merkantile institusjoner som senere skulle spille en betydningsfull rolle, slik som [[Massachusetts Bay Company]] og [[British East India Company]]. Kong Henriks finansielle reformer skapte en solidere statlig økonomi, som hjalp til å finansiere utviklingen av handelsflåten. Under Kong Henrik ble også byggingen av den første engelske [[tørrdokk]] i [[Portsmouth]] samt forbedringer på Englands lille marine gjennomført. I 1496 og 1497 støttet kong Henrik reisene til italieneren Giovanni Caboto, engelsk: [[John Cabot]]. Reiser som resulterte i etableringen av den første oversjøiske engelske koloni, en fiskeribosetning på [[Newfoundland]] som Cabot på Henriks vegne gjorde krav på.

===Henrik VIII og veksten av den britiske marinen===
Kong [[Henrik VIII av England|Henrik VIII]] grunnla på sett og vis den engelske moderne marine, selv om planene for å gjøre det ble lagt i hans fars regjeringstid. Marinen ble gradvis utvidet for å beskytte den engelske handelen og åpne nye ruter. Antallet krigsskip ble tredoblet og det første store fartøyet med tunge kanoner med lang rekkevidde ble konstruert. Henrik VIII initierte også marinens formelle, sentraliserte administrasjon, bygde nye havner og opprettet nettverket av varder og fyrlykter som forenklet kystnavigasjonen for engelske og andre handelsflåter.

===Irland===
Koloniseringspolitikken for [[Irland]] ble etablert rundt 1550. Det resulterte i opprettelsen av såkalte ''plantations'' særlig i nordøstlige områder. Ulster (omtrent dagens [[Nord-Irland]]) ble britisk koloni i [[1610]] etter en niårig krig ([[1595]]&ndash;[[1603]]). Ulster utgjorde deretter en "mal" for den videre utvidelsen av imperiet. Flere av dem som var involvert i etableringen av kolonien var også involvert i den tidlige koloniseringen av Nordamerika, som for eksempel [[Humphrey Gilbert]], [[Walter Raleigh]], [[Francis Drake]] og [[Ralph Lane]].

===Elisabethperioden===
[[Fil:Loutherbourg-Spanish Armada.jpg|300px|thumb|''Den spanske armadas tap'' malt i 1796 av Philippe-Jacques de Loutherbourg.]]
I [[Tudor]]dronningen [[Elizabeth I av England|Elizabeth I]]s regjeringstid seilte [[Francis Drake]] jorden rundt i årene fra [[1577]] til [[1580]]. Han var den andre som seilte jorden rundt etter [[Ferdinand Magellan]]s ekspedisjon.

I [[1579]] gikk Drake i land i det nordlige [[California]], som han gjorde krav på for den engelske tronen. Han kalte stedet for ''[[Nova Albion]]'' (Nye Albion, [[Albion]] var en gammel betegnelse på England eller Storbritannia). I senere kart er Nova Albion markert nord for [[Nye Spania]]. Etter Drakes jordomseiling økte Englands interesse for områder utenfor [[Europa]]. [[John Dee]] var en eksponent for dette, og han lanserte uttrykket «Det britiske imperiet». Han var ekspert i navigasjon og ble oppsøkt av mange av Englands tidlige oppdagelsesreisende både før og etter deres ekspedisjoner. Han var fra [[Wales]], og hans bruk av begrepet «britisk» passet godt med det walisiske opphavet til Elizabeths Tudorslekt. Hans idé om imperium kommer imidlertid fra [[Dante]]s bok ''Monarchia''.

[[Humphrey Gilbert]] fulgte opp Cabots opprinnelige krav da han seilte til Newfoundland i [[1583]] og erklærte det som en engelsk koloni den 5. august i [[St. John's (Newfoundland og Labrador)|St. John]].  [[Walter Raleigh]] etablerte den første kolonien i [[Virginia]] i [[1587]] på [[Roanoke-øya]]. Gilberts bosetning på Newfoundland og Roanokekolonien varte imidlertid kun en kort periode og ble forlatt på grunn av matmangel, sykdom, dårlig ledelse og alvorlige sammenstøt med de lokale stammene.

I [[Elisabeth-perioden]] ble Henrik VIIIs marine utvidet, det ble satset på britiske atlanterhavsekspedisjoner og handelen, spesielt med [[Nederland]] og den [[Hanseatiske liga]] ble styrket. I 1588 ble [[Den spanske armada]] beseiret av den britiske marine i [[Den engelske kanal]]. Denne seieren over datidens fremste sjømakt satt den britiske marinen på kartet for alvor og Spanias posisjon i atlanterhavsområdet ble gradvis svekket.

===Stuart-perioden===
I [[1604]] forhandlet Kong [[James I av England]] fram [[Londonavtalen av 1604|Londonavtalen]] som avsluttet krigen med [[Spania]], og den første permanente engelske bosettingen ble etablert i [[1607]] i [[Jamestown, Virginia]]. Samtidig ble styret av Storbritannia gradvis samordnet. I [[1707]] kom [[unionsloven av 1707|unionsloven]] som slo sammen det [[engelske parlamentet]] og det [[skotske parlamentet]] i [[Westminster]] til å bli det [[britiske parlamentet]].

===Skotsk styre===
Før Skottlands union med England var det flere forsøk på å etablere et skotsk oversjøisk imperium med bosettinger i Nord- og Sør-Amerika. Den mest kjente av disse var den katastrofale [[Dariénplanen]] som forsøkte å etablere en bosettingskoloni og handelssted i [[Panama]] for å fremme handelen mellom [[Skottland]] og Det fjerne østen.

Etter unionen med England skaffet mange skotter seg posisjoner som adminstratorer, leger, advokater og lærere, spesielt i [[Canada]], [[Jamaica]], [[India]], [[Australia]] og [[New Zealand]]. Utviklingen i Skottland i «den skotske opplysningstiden» førte til fremgang for imperiet. Skottene bosatte seg over hele riket og etablerte sine egne bosettinger, eksempelvis som [[Dunedin]] på New Zealand.