Redigerer Det Norske Akademis ordbok (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Norsk_Riksmaalsordbok.JPG|thumb|right|NAOBs forløper ''[[Norsk Riksmålsordbok]]'' ble utgitt i seks bind i perioden 1937–1995]]
''Det Norske Akademis ordbok'' (NAOB) er en videreføring av det trykte verket ''[[Norsk Riksmålsordbok]]'', som i hovedsak var et resultat av dugnadsarbeid fra mange norske språkforskere. I slutten av 1990-årene startet arbeidet med en oppdatering og revisjon av ''Norsk Riksmålsordbok'', som senere resulterte i utgivelsen av ''Det Norske Akademis ordbok''.<ref name=SB2018/>

''[[Norsk Riksmålsordbok]]'' var nevnt i St.meld. 22 (2000–2001) som ett av fire verk som skulle støttes med statsmidler til 2014.<ref name=AP20060520/> I juni 2002 vedtok instituttstyret ved Nordisk institutt, UiO, å skrive til Kulturdepartementet og «gå imot at det bevilges midler til å etablere [!] en stor ordbok ved en privat institusjon, utenfor fagmiljøene ved universitetene».<ref>Sitert slik i leserinnlegget [[John Ole Askedal]]: «Villedende om ordbøker», i ''Aftenposten'', morgenutgave 9. januar 2008, side 12.</ref>

Gjennom flere år mottok NAOB-prosjektet noen hundre tusen i støtte, noe som så steg til én million kroner årlig.<ref name=KK20140317/> Fra 2002 til 2007 hadde prosjektet fått én mill. kr. i året fra staten, og hadde bare hatt råd til én ansatt i heldagsstilling.<ref name=AP20071111/>

I 2005 endret prosjektet navn til ''Det Norske Akademis store ordbok'' (NAOB), men skulle som før dekke «alt norsk språk som etter sin intensjon ikke er landsmål/nynorsk».<ref name=AP20060520/> 

Bevilgningene i årene før 2014 fikk et kraftig løft og nærmet seg ti millioner kroner årlig.<ref name=KK20140317/> 
Antallet medarbeidere var under ti – og ikke alle var i full stilling.<ref name=KK20140317/> På grunn av manglende bevilgninger gikk arbeidet langsomt fremover, og en plan om å gi ut ordboken til [[Grunnloven|Grunnlovens]] 200-årsjubileum i 2014 måtte skrinlegges<ref name=AP20171222/> fordi den var underbudsjettert.<ref name=MB20141023/>

Etter 2013 ble det mulig å ansette flere fagfolk.<ref name=AP20171222/> I 2014 ble tilskuddsnivået nesten tredoblet og NAOB fikk 15,1 millioner kroner over statsbudsjettet for 2015.<ref name=KD20141008/>

I 2014 ble nyord presentert av forfatter [[Helene Uri]] ukentlig i [[Nitimen]], og hun inviterte NRKs lyttere til å sende inn nyord.<ref name=NRK20160425/> Kampanjen ble avsluttet 5. februar 2015<ref name=KD20150206/> og skaffet 2051 nyord til NAOB.<ref name=AP20171218/>

I årene 2015–2017 bevilget [[Kulturdepartementet]] til sammen 46,6 millioner kroner til prosjektet, som da var planlagt ferdig i desember 2017.<ref name=Nat20161118/> I tillegg kom støtte fra [[Fritt Ord]], [[Bergesens Almennyttige Stiftelse|Bergesenstiftelsen]], [[Anders Jahres Humanitære Stiftelse]], [[Eckbos Legat]] og andre.<ref name=Nat20161118/>

I november 2016 var ordbokredaksjonen kommet til bokstaven [[N]] i oppdateringen og digitaliseringen av ''Norsk Riksmålsordbok''.<ref name=Nat20161118/>

I 2017 skiftet ordboken navn fra ''Det Norske Akademis Store Ordbok'' til ''Det Norske Akademis ordbok''.

Per november 2017 hadde det offentlige bevilget om lag 80 millioner [[Norsk krone|norske kroner]], og private hadde gitt 20 millioner kroner, men det var da ikke gitt penger til å vedlikeholde oppslagsverket videre, og Kulturdepartementet har opplyst at det aldri var meningen at den digitale ordboken skulle få støtte til drift.<ref name=KK20171120/>

NAOB ble publisert på naob.no i desember 2017. 24. januar 2018 var det lansering i Marmorsalen på Sentralen i Oslo, hvor kulturminister [[Trine Skei Grande]] symbolsk fikk overrakt verket av Akademiets [[preses]] [[Nils Heyerdahl]].