Redigerer Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (avsnitt)

=== Gunnerus' tid ===
[[Fil:Johann Ernst Gunnerus.jpg|miniatyr|Johan Ernst Gunnerus]]
Selskabet<ref>I publikasjoner om og av DKNVS omtales selskapet ofte som Selskabet. Dette er også brukt i denne artikkelen, vekselvis med forkortelsen DKNVS</ref> ble stiftet i 1760 (under navnet Det Trondhiemske Selskab) av [[biskop]] [[Johan Ernst Gunnerus]], den norske historiker og rektor [[Gerhard Schøning]] og den danske historikeren [[Peter Frederik Suhm]]. I [[1767]] ble virksomheten mer formalisert, med egne statutter. Selskabet fikk kongelig godkjennelse og kunne skifte navn til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.{{Sfn|Stubhaug|2009|s=11}} At Trondheim ble valgt til å huse Norges vitenskapelige selskap fremfor [[Bergen]], som var større, eller [[Christiania]] som var like stor, var en følge av de tre stifternes personlige engasjement. Etableringen gjorde Trondheim til Norges vitenskapelige sentrum i [[opplysningstiden]]. 

Gunnerus brukte sin posisjon som biskop i Nidaros til å oppfordre prestene til å drive vitenskapelige studier,{{Sfn|Stubhaug|2009|s=14}} og han benyttet selv bispevisitasene til studier av land og natur. Det var han som var drivkraften i Selskabet, og han opparbeidet seg internasjonal anerkjennelse med sine publikasjoner. Den svenske botanikeren [[Carl von Linné]] var én av dem som omtalte Gunnerus' forskning i rosende ordelag.{{Sfn|Stubhaug|2010|s=35}} Gunnerus' sentrale stilling ble enda viktigere etter at Schøning og Suhm fikk stillinger i Danmark i 1765 og forlot Trondheim. 

'''''Det Kongelige Norske Videnskabers Skrifter''''' 

Allerede i 1761, ett år etter stiftelsen, begynte Det Trondhiemske Selskab publisering av sine ''Skrifter''. Serien utgis fortsatt, og regnes som en av verdens eldste løpende vitenskapelige publikasjonsserier. I tillegg til stifterne av Selskabet, har mange andre kjente personer skrevet i skriftserien siden starten, blant andre matematikeren [[Niels Henrik Abel|Nils Henrik Abel]], filosofen [[Arthur Schopenhauer]], dikterne [[Henrik Wergeland]], [[Johan Sebastian Welhaven]] og [[Henrik Ibsen]], zoolog [[Michael Sars]] og språkforsker, botaniker og dikter [[Ivar Aasen]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.dknvs.no/project/skrifter/|tittel=Skrifter {{!}} DKNVS|besøksdato=2018-06-19|språk=nb-NO|verk=www.dknvs.no|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180619140133/http://www.dknvs.no/project/skrifter/|arkivdato=2018-06-19|url-status=død}}</ref> 

I forbindelse med 250-årsjubileet for ''Skrifter'', digitaliserte [[NTNU Universitetsbiblioteket]] alle nummer publisert fra starten i 1761 til og med 1920. Utvalgte nummer fra nyere tid er også tilgjengelige digitalt via NTNU Open Access Journals.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ntnu.no/ojs/index.php/DKNVS_skrifter/issue/archive|tittel=Archives. Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter|besøksdato=2018-06-19|forfattere=|dato=|språk=en-US|verk=www.ntnu.no|forlag=|sitat=}}</ref>  

;'''Funksjonen som landhusholdningsselskap'''
[[Fil:DKNVS award 1780 poster.jpg|miniatyr|Plakat fra 1780 med utlysning av premier fra DKNVS, i egenskap av landhusholdningsselskap<br /><small>Original i NTNU UB, Arkiv A-0277 DKNVS</small>]]
Frem til 1772 var medlemmene av DKNVS i hovedsak opptatt av naturvitenskap, økonomi, religion og historie. I dette året fikk Selskabet en ny oppgave av [[arveprins Frederik]] og [[Ove Høegh-Guldberg]]. Med [[Det Kongelige Danske Landhuusholdnings-Selskab]] som mønster, skulle DKNVS fungere som [[landhusholdningsselskap]]. Fra tidlig i 1770-årene arbeidet Selskabet derfor hovedsakelig for jordbrukets utvikling i Norge, fra 1774 ved å dele ut premie til «Vindskibelighed og Landbovæsenets Opmuntring». Premiepengene kom fra et årlig legat på 300 [[riksdaler]], som Selskabet fikk tilsendt fra arveprinsen. DKNVS administrerte utdeling av priser til bønder som utmerket seg innenfor ulike former for «landhuusholdning», som rydding av jord, teglsteinsbrenning, produksjon av hornkammer, fiske og fangst. Selskabet definerte ulike felt for de enkelte år.{{Sfn|Aase|1987|s=2}} Også «bondekonen» kunne søke om premie, for eksempel for stoff vevet av hjemmeavlet [[lin]] (se avbildet plakat fra 1780). I utgangspunktet var det også en pris for vitenskapelige avhandlinger, men den ble vanligvis ikke utdelt, ettersom det sjelden kom inn arbeider i det hele tatt, eller de var av for dårlig kvalitet.{{Sfn|Stubhaug|2010|s=61}} Premieringsvirksomheten ble avsluttet i 1848.{{Sfn|Stubhaug|2010|s=265}}