Redigerer Depotfunnet ved Harrogate (avsnitt)

== Gjenstandene ==
[[Fil:Silver and gold arm neck rings brooch fragments york hoard.JPG|thumb|Armringer av gull og sølv, fragmenter av halsbånd og brystnåler fra skatten.]]
Skatten besto av 617 sølvmynter og 65 andre gjenstander,<ref name="BBC" /> inkludert [[Ornament (arkitektur)|ornamenter]], barrer og edelt metall som var skjult i en forgylt sølvbeholder (varierende beskrevet som kopp, bolle eller gryte), framstilt i [[Frankrike]] eller [[Tyskland]] en gang rundt 900 og dekorert med «vinranker, løv og seks jaktscener som viste løver, hjorter og en hest».<ref>Reynolds, Nigel (23. juli 2007): [http://www.telegraph.co.uk/news/main.jhtml?xml=/news/2007/07/20/nviking120.xml «Viking find could net pair £500,000»]{{Død lenke|dato=juli 2021 |bot=InternetArchiveBot }}. telegraph.co.uk.</ref> [[Løve]]ne var løvinner uten manke. Bollen er antatt å ha vært benyttet til [[nattverd]]brød i en kirke eller kloster i nordlige Frankrike og den er antagelig blitt røvet under vikingtokt eller gitt som tributt.<ref name="cbc" /> Bollen er så lik Halton Moor-bollen, også bevart ved British Museum, at det er høyst sannsynlig at de begge kommer fra det samme [[Karolingerne|karolinske]] verkstedet og ble produsert på midten av 800-tallet.<ref>Cooper, Amy: «The Harrogate Hoard», ''Current Archaeology'' 212, s. 27.</ref> Den var blitt gravd ned i en blykiste.<ref name="north_yorkshire" /><ref name="cbc" />

En sjelden armring av [[gull]] (muligens fra Irland)<ref name="cbc" /> og hakkesølv (biter og fragmenter som hogd fra større metallgjenstander, tidvis brukt som valuta i henhold til vekt) ble også funnet. De ulike myntene hadde symboler og inskripsjoner av [[islam]]sk, [[Kristendom|kristne]] og [[Norrøn religion|førkristen norrøn]] opprinnelse: «en del av myntene hadde blandet kristent og hedensk billedspråk, noe som kaster lys over trosforestillingene hos nykristne vikinger».<ref name="AssociatedPress" /><ref name="north_yorkshire" />

Skatten var blitt beskyttet av et dekke av [[bly]] i en eller annen form. Myntene er datert fra slutten av [[800-tallet]] og tidlig på [[900-tallet]], noe som gir den tidligst mulige datering av funnet. Den første teorien om grunnen til en slik omsorgsfull nedgraving av rikdommer, er at skatten har tilhørt en rik [[norrøn]] høvding i de urolige tidene som fulgte erobringene av vikingkongedømmet [[Northumbria]] i året [[927]] av den [[Angelsaksere|angelsaksiske]] kongen av et forent England, [[Adalstein av England|Adalstein]] (924–939).<ref name="findsorg" /> En annen kortvarig periode av norrønt vikingstyre fulgte Adalsteins død i 939; det varte fram til den norrøne kongen av [[Jorvik|Jórvík]] (dagens by [[York]]), [[Eirik Blodøks]], ble forvist og drept i [[954]].

Skatten omfattet objekter fra mange ulike og fjerne steder, inkludert [[Samarkand]] i dagens [[Usbekistan]], [[Nord-Afrika]], [[Afghanistan]], [[Russland]], [[Irland]], [[Skandinavia]], og [[Kontinentet|det europeiske fastlandet]], noe som «illustrerte bredden av vikingenes reiser og handelsforbindelser».<ref name="cbc" /> Gareth Williams, kurator for mynter fra tidlig middelalder ved [[British Museum]], undersøkte gjenstandene.