Redigerer Den ubesmittede unnfangelse (avsnitt)

== Historie ==
[[Eadmer]], [[Anselm av Canterbury]]s følgesvenn og biograf rundt år 1100, tenkte seg muligheten av Marias syndfrihet begrunnet med at Gud er allmektig, så dette hørtes svært passende med tanke på hennes rolle som «[[Guds mor]]»: ''Potuit, decuit, fecit'' («Det var mulig, det var sømmelig, derfor ble det gjort»).<ref>Kathleen Coyle: ''Mary in the Christian Tradition: From a Contemporary Perspective'' (s. 36-37), ISBN 9780852443804</ref>

Tanken førte til uforsonlig strid og nærmest åpen krig [[tiggermunk]]ene imellom, etter [[dominikaner]]ne mente jomfru Maria hadde syndet i sin mors liv, mens [[fransiskanerne]] mente at hun var født syndfri, i likhet med [[jesuittordenen]] som ble opprettet på 1500-tallet.<ref>[https://www.executedtoday.com/tag/hans-jetzer/ «Hans Jetzer», ''executed.today]</ref> Først i [[1854]] gjorde [[pave Pius IX]] doktrinen formelt til et dogme; han var også sterkt involvert i formuleringen i erklæringen av dogmet.<ref>''Unbefleckte Empfängnis Marias.'' In: ''Marienlexikon'', hrsg. im Auftrag des Institutum Marianum Regensburg e.&nbsp;V. von Remigius Bäumer und Leo Scheffczyk, Band 6, St. Ottilien 1994, S. 519–532.</ref><ref>''Bulle „Ineffabilis Deus“.'' 8. Dezember 1854, in: Heinrich Denzinger: ''Kompendium der Glaubensbekenntnisse und kirchlichen Lehrentscheidungen'', verbessert, erweitert, ins Deutsche übertragen und unter Mitarbeit von Helmut Hoping herausgegeben von Peter Hünermann, 37. Auflage, Freiburg im Breisgau, Basel, Rom, Wien 1991, 2800–2804, S. 774–776.</ref>

På spansk og italiensk har det latinske ''conception'' («unnfangelse») gitt opphav til jentenavnene Concepción (kortform Conchita) og Concetta,<ref>Carl Grimberg: ''Menneskenes liv og historie'', bind 12 (s. 255)</ref> begge med [[navnedag]] den 8. desember.