Redigerer Den tyske forbundsmarine (avsnitt)

== Den tyske forbundsmarinen ==
[[Fil:SMSBarbarossa.jpg|thumb|[[«Barbarossa»]], Forbundsmarinens flaggskip i trefningen ved [[Helgoland]]]]
Det tyske forbundet, som ble dannet på [[Wienerkongressen]] i [[1815]] som en løs [[konføderasjon]], hadde også en forsvarstruktur der medlemsstatene stilte væpnede styrkene til disposisjon for forbundet. Forbundet manglet sjømilitære maktmidler, ettersom ikke-tyske sjømakter kontrollerte flere av de tyske statene med adgang til havet eller andre stater i forbundet. Kongeriket [[Hannover (stat)|Hannover]] var fram til [[1837]] i personalunion med [[Storbritannia]], verdens mektigste sjømakt. Storhertugdømmet [[Luxembourg]] var i personalunion med kongedømmet [[Nederland]]. Kongen av [[Danmark]] var hertug av [[Holstein]]. Dette etterlot ingen flåteorganisasjon av betydning i de tyske medlemstatene.{{Trenger referanse}} 

Personalunionen mellom Storbritannia og Hannover ble avsluttet og den nederlandske kongen var ikke lenge med i det tyske forbundet. Danmark kom i et skarpt motsetningsforhold i forhold til de tyske hertugdømmene. Det tyske forbundet intervenerte med en krigserklæring i den [[Første slesvigske krig|første slesvigske krigen]] mellom den danske staten og de [[Schleswig-Holstein|slesvig-holstenske]] opprørerne i april [[1848]]. Den danske orlogsflåten beholdt sjøherredømmet utenfor de tyske farvannene og startet umiddelbart en [[blokade]] av de tyske østersjøhavnene. Den første uken ble over femti handelsskip oppbrakt og ført til [[København]]. All handelsvirksomhet ble stoppet. Blokaden ble senere utvidet til også å omfatte [[Elben]].{{Trenger referanse}}

Frankfurtparlamentet fattet et vedtak om å danne en ny, fellestysk krigsflåte for å bryte den danske blokaden og ta opp kamp med den danske orlogsflåten. Etter to dager ble man enig om et felles forslag om den nye marinen, som ble vedtatt den 14. juni 1848. Frankfurtparlamentets vedtaket tok sikte på et fellestysk etablissement. Den skulle opprettes med finansiell hjelp på seks millioner reichstaler fra det føderale budsjettet.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://periodika.digitale-sammlungen.de//bdlg/Blatt_bsb00000330,00115.html|tittel=BSB: Blätter für deutsche Landesgeschichte|besøksdato=2020-08-12|forfattere=|dato=|side=104|verk=periodika.digitale-sammlungen.de|forlag=|sitat=}}</ref> 

[[Fil:Karl Rudolf Brommy (1804-1860).jpg|thumb|Kontreadmiral [[Karl Rudolf Brommy]] ]]
Prins [[Heinrich Wilhelm Adalbert|Adalbert von Hohenzollern]] av huset [[Hohenzollern]] fra [[Kongeriket Preussen|Preussen]] ble den første øverstkommanderende med [[admiral]]grad i den fellestyske flåten. Han ble tilbakekalt av den prøyssiske kongen i [[1849]]. Kontreadmiral [[Karl Rudolf Brommy]] overtok og ble flotiljesjef for den tyske ''Nordsjøflotiljen'', den første sjømilitære enheten under det tyske flagget.{{Trenger referanse}}

Den tyske forbundsmarinen deltok sammen med [[Den slesvig-holstenske flotiljen]] i den første slesvigske krig mot de danske stridskreftene til sjøs. Det kom til flere mindre trefninger, ofte uten resultat mot de overlegne danske flåtefartøyene. Den meste kjente av disse er [[trefningen ved Helgoland]] [[4. juni]] [[1849]]. Her kom den tyske Nordsjøflotiljen på tre skip i kamp med den danske blokadeeskadren i Nordsjøen på fire skip, hvorav to var på skuddhold. Admiral Brommy forsøkte å bryte den danske blokaden med et streiftog ut til den britiske [[Helgoland]]. Danskene grep inn og drev ham tilbake. Som i de fleste sjøtrefningene i krigen ble det bare mindre skader på materiell og besetning. Denne trefningen er den første kampen til sjøs som tyske [[krigsskip]] førte under det [[Tysklands flagg|svart-røde-gylne flagget]].{{Trenger referanse}}

Ved oppløsningen av den tyske forbundsmarinen [[2. april]] [[1852]] bestod «Rikets flåte» av to seilførende fregatter, tre dampdrevne fregatter, seks dampdrevne [[korvett]]er og flere mindre fartøyer. Den ene av de to seilførende fregattene var den erobrede fregatten [[«Gefion»]], som var et dansk krigsskip erobret etter [[slaget i Eckernförde Fjord]] den [[5. april]] [[1849]].{{Trenger referanse}}