Redigerer Den trojanske krig (avsnitt)

=== Pelevs, Thetis og striden om eplet ===
Ifølge [[gresk mytologi]] ble [[Zevs]] konge over gudene ved å styrte sin far [[Kronos]], som i sin tid selv hadde styrtet sin far [[Uranos]]. Zevs fikk høre en profeti om at han selv ville bli styrtet av en av sine sønner (dette skjer imidlertid ikke i den greske mytologien). En annen profeti sa at havnymfen [[Thetis]], en av Zevs’ erobringer, ville få en sønn som kom til å bli mektigere enn sin far. For en av eller begge disse årsaker bestemte Zevs at Thetis skulle troloves med den grånende kong [[Pelevs]]. Med ham fikk hun sønnen [[Akilles]], og det ble spådd at han ville dø ung ved Troja. For å beskytte ham badet moren ham i elven [[Styx]] mens han var et spedbarn, slik at hele kroppen hans ble usårbar, unntatt hælen hun hadde holdt ham i. Da han vokste opp, ble han den største av alle dødelige krigere.
[[Fil:Rubens - Judgement of Paris.jpg|thumb|Paris' dom ([[Rubens]]).]]
Alle gudene var invitert i bryllupet til Thetis og Pelevs, unntatt [[Eris]], eller Splid. Hun ble meget fornærmet, og kom usynlig til bryllupet, hvor hun kastet et gulleple ned blant gjestene, med innskriften Kallisti – «til den vakreste».{{Sfn|Apollodorus|Epitome 3.1-2.}}{{Sfn|Vandvik 1963|s. 189}}

Både [[Hera]], [[Athene]] og [[Afrodite]] ment eplet var deres, og de kranglet bittert over det. Ingen av de andre gudene ville si sin mening, av frykt for de to andres fiendskap. Til slutt bestemte Zevs at spørsmålet skulle avgjøres av Paris, en prins av Troja som hadde vokst opp som gjetergutt på grunn av en profeti som sa at han kom til å bli Trojas undergang. Gudinnene forsøkte å bestikke ynglingen, Athene tilbød ham visdom, hell i strid og dyktighet som de største krigere; Hera tilbød ham makt og kontroll over hele Asia, mens Afrodite tilbød ham kjærligheten til den vakreste kvinne i verden. Paris gav eplet til Afrodite, og dro tilbake til Troja.