Redigerer Den tredje italienske frigjøringskrig (avsnitt)

== Kampene ==
=== Innledende kamper ===
De militære operasjonene startet 23. juni, ved at de italienske styrkene under La Marmora rykket inn i de østerrikske områdene i Italia og inntok [[Mantova]] og [[Peschiera del Garda]]. Dagen etter ble imidlertid de italienske styrkene slått i  [[Slaget ved Custoza (1866)|slaget ved Custoza]], 24. juni. Cialdini iverksatte imidlertid ikke større offensive operasjoner i innledningen av krigen, og mislyktes i sitt forsøk på å beleire den østerrikske befestningen i Borgoforte, sør for [[Po]].

Etter det italienske nederlaget ved Custoza fryktet de en østerriksk motoffensiv. Østerrike forsøkte å utnytte situasjonen ved å angripe [[Valtellina]] og [[Val Camonica]], men takket være presset fra de prøyssiske styrkene mot Østerrike på de andre frontavsnittene, var det vanskelig for Østerrike å utnytte situasjonen, særlig etter det østerrikske nederlaget i [[slaget ved Königgrätz]] 3. juli. Dette førte til at østerrikerne måtte flytte en av sine tre hærer i Italia tilbake til [[Wien]], og konsentrere sitt forsvar til [[Trentino]] og [[Isonzo]].

=== Ny italiensk strategi ===
[[Fil:QuadrilateroAustriaco.png|mini|left|Det østerrikske forsvarssystem i Italia, kalt ''[[Quadrilatero]]'']]
5. juli ble den italienske regjeringen underrettet om at [[Napoleon III]] hadde innledet en megling mellom Preussen og Østerrike med forslag som gjorde at Østerrike fikk beholde viktige områder i Italia, blant annet [[Venezia]]. Dette ville gi Italia et pinlig nederlag ved å ha oppnådd så lite i krigen. Italienerne besluttet derfor å gå til en ny offensiv før meglingen eventuelt ble avsluttet med en avtale de ikke kunne akseptere. Det italienske [[krigskabinett]]et møttes i [[Ferrara]] 14. juli og besluttet en rekke tiltak:
* Cialdini ble satt til å lede hovedstyrken på {{formatnum:150000}} som skulle gå gjennom Veneto, mens La Marmora med rundt  {{formatnum:70000}} mann skulle fortsatt blokkere det østerrikske forsvarsystemet, kalt [[Quadrilatero]]; 
* Den italienske marinen, under kommando av admiral [[Carlo di Persano]] ble sendt til [[Adriaterhavet]] fra [[Ancona]] med mål øya Lissa (i dag [[Vis]]) som skulle erobres;
* Garibaldis frivillige styrke ''[[alpejegerne]]'', forsterket med en regulær divisjon skulle rykke inn i Trentino, og prøve å komme så langt som mulig mot provinshovedstaden [[Trento]].

=== Italienske offensiver ===
Cialdini krysset Po og inntok [[Rovigo]] (11. juli), [[Padova]] (12. juli), [[Treviso]] (14. juli), [[San Donà di Piave]] (18. juli), [[Valdobbiadene]] og [[Oderzo]] (20. juli), [[Vicenza]] (21. juli) og tilslutt [[Udine]] i [[Friuli]] (22. juli). Samtidig rykket Garibaldis frivillige styrker fram mot [[Brescia]] mot [[Trento]], i den såkalte [[invasjonen av Trentino]]) og gikk seirende ut av [[slaget om Condino]] 16. juli og [[slaget om Bezzecca]] 21. juli.

Disse seirene ble imidlertid overskygget av det overraskende nederlaget som den italienske marinen gikk på i [[Slaget ved Lissa (1866)|slaget ved Lissa]] ([[Vis]]), 20. juli. Dette førte til at den italienske regjeringen måtte gå med på en våpenhvile og Garibaldi fikk ordre om å trekke seg ut av de nylige erobrede områdene. Garibaldi svarte kongen med sitt berømte «Obbedisco!» («jeg adlyder!») telegram, og trakk seg ut fra Trentino.

=== Avslutning ===

Kampene ble avsluttet ved en våpenhvileavtale undertegnet 12. august i [[Cormons]] i [[provinsen Gorizia]] og en [[Freden i Wien (den østerriksk-prøyssiske krig)|fredsavtale i Wien]] 3. oktober. Denne bygger på det østerrikske nederlaget i [[den østerriksk-prøyssiske krig]].