Redigerer Den store russiske krig (avsnitt)

== Krigen == 
I januar 1555 marsjerte en russisk hær over den finske grensen og opp framfor [[Viborg]]. Russerne vurderte at de ikke kunne angripe den sterke festningen og trakk seg tilbake etter tre dager. Russerne kom igjen og i mars samme år vandret en armé på {{formatnum:30000}} mann under kommando av fyrst Ivan Bibikoff over grensen. Svenskene hadde i flere år vært forberedt på en invasjon av denne størrelsen og et ytre forsvar, som bestod av en såkalt formur langs elven [[Sestra (Leningrad oblast)|Systerbäck]] (Sestra), var bygget ved byen Kivinäbb. Den russiske hovedstyrkens 12 000 mann under Bibikoffs forsøk på å trenge igjennom formuren, resulterte i krigens første slag, [[slaget ved Kivinäbb]], som svenskene gikk seirende ut av. I løpet av året forsøkte svenskene også å utføre et angrep mot den russiske befestningen [[Nöteborg]], men mislyktes. Ifølge visse kilder var det først nå at russerne anså at fredsavtalen var blitt brutt. 

Russerne innstilte fiendtlighetene under senhøsten og det var ro i området. I løpet av året hadde forsterkninger fra Sverige blitt skipet over. Gustav Vasa utnyttet den midlertidig freden og forsterket tilgjengelige stridskrefter. Han forlot Viborg  27. oktober og ledet deretter arbeidet fra [[Åbo]]. Mot slutten av året talte stridskreftene i Finland {{formatnum:8000}} mann, noe som var den sterkeste svenske styrken i Finland til da. Kongen bedømte imidlertid at det ville trenges {{formatnum:22000}} mann til fots og {{formatnum:8000}} mann til hest for å forsvare Finland. Den finske allmuen hjalp imidlertid ikke til så veldig mye når det gjaldt stridskrefter. Gustav Vasa sa en gang at finnene på denne tiden var «ett fördrucket och oförnuftigt folk som hade ölstopet kärare än liv, gods, välfärd och ärlighet». 

På slutten av året samlet russerne en veldig hær i Novgorod under kommando av fyrstene Peter Sjtjenjatvev og Dimitrij Paletskij. I begynnelsen av 1556 toget den russiske hæren, som bestod av mellom {{formatnum:10000}} og {{formatnum:54000}} mann (kildene oppgir ulike tall), mot Viborg. Da russerne den 21. januar begynte å nærme seg Viborg oppstod en strid foran befestningen. En svensk dagvakt på 500 mann ble overrasket av et par russiske rytterregimenter og en heftig strid brøt ut. Etter en tapper strid trakk svenskene seg inn bak Viborgs murer. Den 22. januar innledet russerne en voldsom artilleribeskytning av Viborg, men den hadde ingen større virkning på de kraftige murene. Tre dager seinere bega den russiske hæren seg i vei. Anledningen til dette var at russerne i løpe av natten hadde misoppfattet lyden av høy som ble kjørt inn til Viborgs slott og trodde i stedet at det var hovene til hester og at svenske forsterkninger hadde ankommet. Etter dette sluttet de fleste herjingene og alle russiske tropper begynte å dra seg bort fra svensk område og stridene opphørte. Kongen reiste også tilbake til Sverige i løpet av året.