Redigerer Den store hungersnøden 1315–1317 (avsnitt)

==Den store hungersnøden==
Våren 1315 ble Europa rammet av uvanlig mye regn. Gjennom hele våren og sommeren fortsatte regnet, og temperaturen var lav. Under disse forholdene kunne ikke kornet modnes. Kornet ble derfor ført innendørs i urner og potter./ Gress og høy til dyrene kunne dermed ikke bli lagret, noe som førte til at det ikke ble fôr til buskapet. Matprisene begynte å stige som følge av den dårlige avlingen. I England ble maten som ble solgt for 20 [[britisk shilling|shilling]] på våren solgt for 40 shilling i juni. [[Salt]], den eneste måten å konservere og lagre kjøtt på, var vanskelig å få tak i på grunn av at det ikke kunne dampes ut i det våte været. I [[Lorraine]] steg brødprisene med 320 prosent, noe bøndene ikke lenger kunne betale. Kornlagrer for langtidskriser ble begrenset til kun å gjelde for [[adel]]en. På grunn av den generelt store befolkningen, betydde avlinger så vidt under gjennomsnittet at noen måtte sulte, det var med andre ord en liten margin for katastrofe. Folk begynte å høste ville, spiselige røtter, planter, gress, nøtter og bark i skogen.

Det er flere dokumenterte hendelser som viser omfanget av hungersnøden. [[Edvard II av England|Edvard II]], konge av England, stoppet ved [[St. Albans|Saint Albans]] den [[10. august]] [[1315]], der brød ikke var å finne, hverken for ham eller hans følge. Det var en meget sjelden situasjon at kongen av England, den mest velstående nasjonen i Europa, ikke kunne spise. Frankrike, under [[Ludvig X av Frankrike|Ludvig X]], prøvde å invadere [[Flandern]], men området var en del av lavlandene i [[Nederlandene]], og slettene var så gjennomvåte at hæren ble nødt til å trekke seg tilbake og brenne forsyningene der de var, fordi de ikke klarte å bære dem tilbake.

Et noenlunde samtidig engelsk dikt om hungersnøden: 

::::''When God saw that the world was so over proud, He sent a dearth on earth, and made it full hard. A bushel of wheat was at four shillings or more, Of which men might have had a quarter before.... And then they turned pale who had laughed so loud, And they became all docile who before were so proud. A man's heart might bleed for to hear the cry Of poor men who called out, ''"Alas! For hunger I die ...!"'' '' 
:::::::''—Poem on the Evil Times of Edward II, ca. 1321'' (dikt fra en ukjent kilde) 

Regnet fortsatte gjennom våren 1316 å pøse ned over en europeisk befolkning som var utmattet og uten ressurser til å forsørge seg selv. Alle sosiale klasser, så vel adelsmenn som tiggere, ble rammet, mest av alt bøndene, som tilsvarte 95 % av befolkningen. For i det hele tatt å skaffe seg noen form for håp, ble ofte trekkdyrene slaktet og såkornet spist. I noen tilfeller ble barna forlatt til å forsørge seg selv (jamnfør eventyret ''Hans og Grete''), eldre mennesker avsto frivillig fra å spise i håp om at den yngre generasjon skulle overleve. Årbøkene fra denne tiden beretter om flere tilfeller av kannibalisme.

Hungersnøden nådde sitt toppunkt i 1317, da det dårlige været bare fortsatte. Sommeren det året gikk endelig været inn i sitt normale mønster. Likevel var folk på denne tiden fortsatt svekket av sykdommer som [[lungebetennelse]], [[bronkitt]], [[tuberkulose]], og andre lidelser. Mye av såkornet var blitt brukt til mat, så tilgangen på føde kom ikke opp på et normalt nivå igjen før i [[1325]]. Dermed begynte befolkningsveksten på nytt. Historikere er uenige seg imellom, men det er estimert at rundt 10-15 % av befolkningen i mange byer og landsbyer døde. Selv om [[svartedauden]] 20-50 år senere drepte flere, var den store hungersnøden verre for mange. Mens svartedauden feide gjennom et område på relativt kort tid, varte hungersnøden i årsvis og forlenget lidelsene til de berørte så mye at de til slutt måtte ty til kannibalisme og barnedrap.