Redigerer
Den store beleiringen av Gibraltar
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Motstående krefter == [[Fil:U6a.jpg|thumb|En av de mange kanonene innenfor de store beleiringstunnelene.]] Den spanske blokaden ble ledet av Martín Álvarez de Sotomayor. Spanske bakkestyrker var sammensatt av to bataljoner av den kongelige garde (Guardia Real), ytterligere to av vallonske garde (''Guardia Valona''), med artilleri og kavaleri, rundt 13 000 menn til sammen. Artilleriet var kommandert av Rudesindo Tilly mens kavaleriet og de franske dragonene ble ledet av markien av Arellano. Antonio Barceló kommanderte de maritime styrkene bestående av en flåte av flere [[sjebek]]er og kanonbåter som hadde ansvarte for å blokkere Gibraltarbukten.<ref name="Montero_338">Montero, Francisco Maria (1860): ''Historia de Gibraltar'', s. 338.</ref> Han etablerte sin base i [[Algeciras]]. En flåte på elleve skip og to [[fregatt]]er ble plassert [[Cádizbukta]] under kommando av Luis de Córdova y Córdova for å blokkere passasjen for britiske forsterkninger. Da [[Gibraltarklippen]] først ble beleiret besto den britiske garnisonen av 5 382 soldater. General Eliott var generalguvernør, og hans besluttsomme forsvar inspirerte alle troppene han kommanderte. Alle forsvarsverker ble forsterket, og mange infanterister, inkludert håndplukkede menn, assisterte [[Batteri (artilleri)|batteriene]] med tjeneste. Garnisonen besto foruten av briter, også av kontingenter fra [[Hannover]] og [[Korsika]]. Britene hadde forventet angrep på Gibraltar for en tid, og et antall skip hadde seilt dit for forsterke forsvaret og bringe forsterkninger og forsyninger.<ref>Sugden, John (2004): ''Nelson'', s. 109-110.</ref> De økte forberedelsene etter at Frankrike hadde gått inn i konflikten i 1778, skjønt franskmennene var innledningsvis mer opptatt av å sende styrker til Nord-Amerika, og det var ikke før Spania gikk inn i krigen at den lenge forventede beleiringen begynte.<ref>Harvey, Robert (2001): ''A Few Bloody Noses'', s. 385–387.</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Commons-kategori er ikke angivet på Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon